Norsk seierstørke i hoppuka: – De fleste store navnene har vunnet

Du kan vinne VM, OL, skiflyging og verdenscuprenn, men fortsatt er seieren sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka den mest prestisjetunge for hopperne.

Bare to hoppere har klart å vinne de «fire store titlene». Finske Matti Nykänen herjet på 1980-tallet og vant nærmest som han ville. Japanske Kazuyoshi Funaki som var nesten like suveren på midten av 1990-tallet, har også klart det. Hans VM-gull kom derimot i normalbakken.

– Hoppuka er stort og spesielt for hopperne på grunn av den sterke posisjon den har og ikke minst tradisjonen. De fleste store hoppnavnene har vunnet hoppuka. Det er stor prestisje å vinne akkurat den konkurransen hvor hvert eneste hopp teller, sier landslagssjef Alexander Stöckl til NTB.

Hoppere som Jens Weissflog, Espen Bredesen, Janne Ahonen, Sven Hannawald og Gregor Schlierenzauer eller Simon Ammann mangler alle seier i en av konkurransene. For sveitseren Ammann er det nettopp hoppuka som har trigget ham til å fortsette karrieren.

[ Hopperne reiste til hoppuka uten syk skredder: – En viktig del av laget ]

Toer to år på rad

Marius Lindvik har klart å vinne VM i skiflyging og OL-gullet, men mangler et VM-gull og seier i hoppuka sammenlagt. Han ble nummer to bak Ryoyu Kobayashi forrige sesong og var også toer året før.

Kun to hoppere har vunnet alle fire rennene. Det er Sven Hannawald i 2001/02 og Ryoyu Kobayashi i 2018/19. Japanske Yukio Kasaya hadde muligheten i 1972, men måtte hjem til OL-kvalifisering foran avslutningsrennet i Bischofshofen slik at Ingolf Mork kunne vinne.

Nordmennene har ikke vunnet sammenlagt siden Anders Jacobsen slo igjennom i 2006/07-sesongen. Norge har vunnet sammenlagt ti ganger. Bjørn Wirkola vant tre strake fra 1967-69.

Den tysk-østerrikske hoppuka har nærmest vært magisk for hopperne.

[ Her er programmet for hoppuka ]

Ferietid i Bayern

Det startet i etterkrigstidens Vest-Tyskland. Mange av tyskerne som bodde i Ruhr-området, fikk rekreere til frisk luft i Bayern.

I romjulen var det derfor mange som oppholdt seg i de bayerske alper for å feire jul og nyttår. Publikummet var til stede, og da var det for hopperne å stille. Det hele startet i Garmisch-Partenkirchen i 1953 hvor det første rennet gikk 1. nyttårsdag.

I Østerrike var det fridag 6. januar på «hellige tre kongers dag». Dermed var det duket for avslutningsfest i Bischofshofen.

Året etter valgte man å starte i Oberstdorf, men nyttårshopprennet har med noen få unntak bestandig gått 1. nyttårsdag.

Man forsøkte seg med å ha renn i andre bakker i Øst-Tyskland og Østerrike, men har gått i de fire bakkene med ett unntak i 1957 da avslutningsrennet måtte flyttes fra Bischofshofen til Hallein. Fem ganger er rekkefølgen på rennene blitt endret. Fra 1972/73 har det alltid vært Oberstdorf, Garmisch-Partenkirchen, Innsbruck og Bischofshofen.

[ Massevis av norsk rutine i hoppuka – disse er tatt ut ]

TV-suksess

Fra 1963 ble også rennet sendt på NRK som fast innslag etter den tradisjonelle nyttårskonserten fra Wien. Før ordningen med at kun de 50 beste fikk hoppe i verdenscupen, fikk alle starte.

I 1996 fant man ut av man skulle duellere i den såkalte knockout. Nummer 25 og 26 fra kvalifiseringen og så videre ned til nummer 50 og nummer 1 møtte hverandre i en duell hvor vinneren gikk videre til finaleomgangen. I tillegg går også de fem beste hopperne som blir slått i sine dueller, videre som «lucky losers». Hoppuka er de eneste verdenscuprennene hvor systemet blir brukt.

Flere andre idretter har forsøkt å kopiere hoppukas konsept. Langrennsfolket har Tour de Ski, men er ikke i nærheten av å matche hoppukas publikumsoppslutning. De siste utgavene har derimot gått uten publikum til stede i bakkene på grunn av koronapandemien. Denne gangen er det meldt om utsolgte arenaer i både Tyskland og Østerrike.

Det at nærmere 100.000 følger de fire rennene. Det er også ofte stor oppslutning i kvalifiseringen på dagen før selve rennet.

[ Grønt lys for hoppuka – nattlige kuldegrader berget snøproduksjonen ]