Slaskens liveblogg: Sarpsborg 08 mot Vålerenga

Les også: Matchvinnerens skulder var helt fin da matchen ble blåst i gang. Det varte ikke lenge (DA+)

(TEKSTEN BEGYNNER NEDERST PÅ SIDA. SISTE OPPDATERING ER ALLTID ØVERST)

Seierherren! Ari, unnskyld Aron Dønnum.

22.44: Men da gidder jeg ikke mer. Følg med på Dagsavisen.no for reaksjoner og referater. Hvis du har noen kommentarer eller er forbanna på at jeg har skrivi noe feil eller noe, send meg en mail eller klag på Twitter. Det er alltid kos.

22.43: Ok, hvis jeg skal gi meg sjøl lov til å oppsummere bittelitt når vi har fått pusta ut: Dette er dritbra. Vålerenga pleier å tape mot Sarpsborg. Å reise på en sånn superspesiell kamp, serieåpning, korona og alt som er, da ligger alt til rette for et skikkelig flaut bortetap. Dessuten har det ikke sett såååå inmari bra ut i treningskampene.

Men Vålerenga jobber knallhardt hjem, gir aldri opp, går på løp etter løp. I hvert fall defensivt. Sarpsborg hadde ballen mest og hadde flest sjanser, men det var ikke sånn at de var aleine med keeper hele tida eller hadde skudd i stengene hele tida.

Og så er det flaks at Enga skårer på en av to muligheter. Klart det er flaks. Men god moral og litt flaks, så føles det helt koko bra å kjøre hjem til Oslo Ø. Dessuten vant Dag-Eilev sin første kamp, mens Odd tapte sin. Ha!

Men hvordan var det så å være på kamp uten publikum? Vel, mye mindre ille enn man skulle tro. Det var såpass med folk at det alltid var litt lyd. Sarpsborgs supportere (husker ikke hva de heter, for å være helt ærlig), sang sine sanger om og om igjen. Så det var som en slags ekte kamp.

Men det skulle vært bortesupportere også. Virkelig. Vålerengas største sjanse, da Aron Dønnum nesten ble tomålsskårer, fikk skje uten et eneste lite brøl av sjokk, skuffelse eller vantro. Det er bare rart. Så ... av 200 solgte billetter, kanskje i hvert fall bortesupporterne kan få 20 eller no?

Les også: VIF ga Fagermo perfekt start og stoppet den vonde Sarpsborg-rekken (DA+)

22.26: EKSTREMT nervepirrende sisteminutter rant ut i ikkeno, og Vålerenga får tre poeng! Dæven døtte!

22.26: FERDIH!

22.26: Keeper-Klaesson tar et ekstremt frivillig gult kort for å drøye tida.

22.25: Klaesson går ut og bokser litt langt ute. Greier å somle ballen inn på egen fem-meter og det er så nært å bli mål at sjøl ikke pressebenken unngår å stønne litt. Uæ!

22.24: Sarpsborgs keeper greier å dra tunnel på seg sjøl og NESTEN gi bort ballen. Det hadde vært litt av en slutt!

22.23: Halvsjanse til Sarp. Da går tida. Vålerenga kjemper!

22.22: Vålerenga greier å holde ballen i laget litt. Nå er det nerver her ass!

22.20: Klokka har bikka 90 minutter. Sarpsborg eier ballen. Og det er lagt til fem minutter.

22.18: Deyver Vega prøver seg på en deilig fem-meters sklitakling. Bommer både på mann og ball, men gøy å skli, da!

22.17: Felix i fint driv, tre mot tre og bra mulighet. Løses selvfølgelig med en forløsende støttepasning. Men nå er det fem minutter igjen. Jeg klager ikke!

22.12: Deyver Vega skyter frispark fra 25 meter. I tverliggern!

22.08: Ut Bård Finne, inn Deyver Vega. Ut Herolind Shala, inn Felix Horn Myhre. Nok et minutt kasta bort!

22.07: Frisparket gikk inn i mølja og spratt ut igjen. Ble til nytt skudd. Mere mølje. Og til slutt avklaring og frispark til Vålerenga. Dette er skummelt.

22.06: SVÆRT tvilsom dommeravgjørelse gir Sarpsborg frispark i SVÆRT skummel posisjon.

22.04: Sarpsborg har ballen. Vålerenga legger seg skikkelig lavt, med spiss Matti langt inne på egen halvdel. Men stopperparet Tollås og Ivan ser ut til å greie å få ting ganske bra vekk, altså. Sarpsborg har masse ball, men det er ikke sånn at de skyter bruddskader på Klaesson heller, akkurat.

22.00: JEG SAVNER VIF-KLANEN!

21.59: Og ikke før jeg har erta dem for å ikke gå i angrep, så gjør dem det. Aron Dønnum spilles gjennom av Bård Finne og chipper rett utafor stanga. Bra mulighet!

21:58: Nå ser det ikke ut til at Vålerenga tar en overgangsmulighet om du pakker den inn i julepapir og knyter sløyfe rundt. De 25 minuttene som er igjen kan bli ganske lange.

21.57: Gult kort til Oldrup. Men jeg tror det er et par stykker som fortsatt ikke har.

21.55: Solnedgangen blir liksom ekstra fin når vi leder.

21.52: Ubehagelig bra Sarpsborg-angrep ble avslutta av et håpløst skudd, som Klaesson redda greit. Adekugbe tok med seg ballen i angrep, og ble straffa med en grisetakling. Måtte ut på sidenlinja litt, men kom kjapt inn igjen.

21.50: Der fikk Herolind gult for noe klabb og babb i forbindelse med et frispark på midten. Ufortjent. En Særping fikk også gult. Fullt fortjent. Men jeg skjønte ikke helt hvorfor, for å være ærlig.

21.49: Sam Adekugbe drar en skikkelig hockeytakling på en Sarpsborgspiller i full fart, som ender opp på ryggen bak mål. Ikkeno straffe. Og det skulle det ikke vært heller, altså.

21.47: Men er ikke Herolind Shala ganske frisk? Så ut som om han ble snytt for et frispark ved dødlinja rett uttafor 16-metern.

21.46: Borchgrevink nikker ivei Aron Dønnum på et finfint løp. Han drar av en mann og avanserer fort, før han blir felt litt over midtstreken. Frisparket? Støttepasning, seff.

21.42: Så var det Vålerengas tur til å få frispark. Bård Finne legger inn fra 32 meter. Stort sett hele Enga-angrepet så ut til å være i offside, men ballen gikk uansett rett ut. Frisparkfoten til Bård er jo egentlig lagd av gull, men må nok finstilles bittelitt.

21.40. Frisparket ble blokkert. Men Sarpsborg fikk en sjanse til. Som også ble blokkert. Og så enda en litt etter det igjen.

21.38: Sarpsborg ser ut til å ha tenkt til å styre i denne omgangen også. Frispark på noen og tjue meter nå. Skuddhold, lett.

21.36: Og vi er igang igjen. Odin Thiago Holm varma opp mest, så kanskje han skal inn snart?

21.19: Pause! 0-1. Og helt ærlig. En ledelse smaker jo så mye bedre når den er skikkelig ufortjent!

21.13: ARON SKÅRER! En deilig liten tupp som spratt og spratt! Og til slutt havna i mål! Jeg var den eneste på hele jævla stadion som jubla! Dermed er det 0-1. Velfortjent, sjølsagt! Aron feira med både forlengs og baklengs salto. Røddig!

21.10: Alle Vålerengas frispark så langt i kampen har vært utnytta på den eneste fornuftige måten: Til å slå en støttepasning bakover.

21.05: Lekven feller og er heldig som slipper unna gult. Sarpsborg får frispark og skyter fra 27 meter. Ble til en korner. Den ble alt for lang, og Herolind Shala fikk vise de nye musklene sine og krangle den ut til innkast.

21.03: Dette ser bittelitt skummelt ut for Enga. Jeg er nervøs.

20.57: Helt ok dribleraid fra Aron, godt hjulpet av en glatt matte, førte til Vålerengas soleklart største sjanse så langt: Et blokkert skudd fra 20 meter. Tjoho!

20.51: Og der fikk Aron Dønnum sitt gule kort også. Det er ganske kraftig press fra hjemmelaget her altså. Hmm.

20.44: Venstrevingen til Sarpsborg drar av Aron Dønnum og Christian Borchgrevink i samma bevegelse, men sistnevnte setter inn en knallsterk sklitakling som dessverre bare treffer mann og ikke ball. Gult kort til Enga, bra dødballsmulighet til Særp. Innlegget ble farlig og.

20.40: Sarpsborg får sånn omtrent fem ok skuddmuligheter på rappen, og kaster bort alle.

20.37: Kårner til Særp. Ivan klarerte et bra innlegg med låret. Dødballen ble skrudd over og ut, såvidt over Klaessons lange fingre.

20.36: Og der kom regnet! Men foreløpig bare sånn koselig dusk.

20.34: Første gang med ballen spiller Vålerenga mot etablert forsvar litt sånn det var en del av i de siste treningskampene: Oldrup Jensen ligger bak nesten sammen med forsvarsfireren, mens hele resten av laget (omtrent) ligger på offsidelinja og prøver å finne løp å gå på. Er ikke sikkert vi leker Barca i år, ass.

20.32: Kampen er i gang. Viken starter med ballen i beina og sola i øya.

20.30: Spillerne og dommerne stiller seg, pussig nok, opp mot en kliss tom tribune for å ta imot applaus, men ryggen mot hovedtribunen hvor publikum er. MEN NÅ BEGYNNER DET HER!

20.27: "Vi hører ikke, vi hører ikke, Enga, Enga" synger dem. Faktisk.no har åpenbart infiltrert Sarpsborg-fansen.

20.25: Helt ærlig, da speaker leste opp navna på spillerne, så var det såpass mye liv i hjemmefansen at det nesten føltes som å faktisk være på fotballkamp. Mange syngende bak mål nå.

20.24: Men at vanningsanlegget lå akkurat rett under det dumme banneret, det burde vi kanskje tenkt på før, eller?

20.19: Oppvarminga er ferdig. Mos tusler av sist, men rekker å kaste noen lange, drømmende blikk mot bortelagets spillere.

20.16: Odin Thiago Holm prøver å kjekke seg med en hel volley på oppvarminga, men bommer så det suser. I steden setter han ballen i tverleggeren fra 16 meter med hælflikk bak venstrebeinet. Joda. Kan bli artig, han!

20.07: Det er sjukt vanskelig å snurre det derre Eliteserie-banneret når du samtidig må overholde koronareglene.

20.05: For dem som mot formodning er interessert i hjemmelagets lagoppstilling, skal følgende nevnes: NESTEN alle tidligere Vålerenga-helter som nå har gjort Sarpsborginger av seg starter på benken. I hvert fall gjelder det Mos, Jørgen Horn og Aslak Falch. De eneste som får starte er Nicolai Næss og Joachim Thomassen.

20.02: Typisk min flaks: Når 97 prosent av alle seter på hele stadion er ledig får jeg tildelt sete heeeelt øverst og borterst. Eller kanskje det var det lille ekstrakvartere på Tamis Pizza som flytta oss lenger bak i køen kanskje.

19.58: Bare Vålerenga varmer opp så langt. Men vi trodde et øyeblikk det var Sarpsborg. Blå-hvite oppvarmingsklær, det må være noe nytt, eller? Litt skepsis herfra.

19.56: Og vi er inne på Sarpsborg stadion etter en lyyynrask tur innom den glimrende og trivelige Tamis pizza borti gata. Foreløpig er det 13 hjemmesupportere bak det ene målet og 31 på hovedtribunen.

19.16: Idet vi kjører inn i Sarpsborg begynner det sjølsagt å højeregne. Jeg velger å tolke det som at værgudene vil markere Pride-måneden med en finfin regnbue over stadion.

18.41: Og vi er i Østfo ... unnskyld, Viken!

18.08: Farvel Oslo øst! Hei E18!

18.04: Se der, ja! Vålerenga jakter kanskje ny spiss. Den gamle Kristiansund-helten som har gjort danske av seg: Benjamin Stokke.

15.52: Oj, se her! Drillo har trua på Vålerenga i år!

15.47: Vålerenga stiller i dag følgende lag:

Bakerst: Kristoffer August Sundquist Klaesson. Herre min hatt for et imponerende navn! Det oser av litteratur, skuespill og Sverige samtidig. Klaesson har spilt A-lagsfotball i Vålerenga siden han var sånn omtrent fjorten år gammal, hvor han også så nøyaktig ut som i dag:

På høyreback: Christian Dahle Borchgrevink, enda en ung stjerne som, når han blir voksen om en fem-seks år kommer til å være en legendarisk god spiller. Neida. Christian er allerede dritbra, han har tross alt danka ut Amin Nouri, og Amin er alles helt fra før. Om Christian skal det også nevnes at han er fra Lille Tøyen rett neri dumpa, og er sønn av Aage Borchgrevink, han som skreiv den dritbra boka om 22. juli. (Om det blir for kjedelig å være i forsvar kan sikkert unge Borchgrevink diskutere litteratur med unge August på keeperplassen. Men ikke fortell det til Hengern!)

Høyre stopperplass tilhører Jonatan Tollås Nation så lenge han er frisk. Jonatan har rekki å bli en bauta i Vålerenga, blir stadigvekk omtalt som Vår Viktigste Spiller, og er kaptein. Dessuten var en av ytterst få eliteseriespillere som turte å gå i krangel med NFF da fotballforbundet ville skvise spillernes rettigheter i forbindelse med permittering i våres. Fagforeningsmann, Jonatan, altså. Det liker vi jo, i denna arbeiderklasseklubben vår.

Venstre stopperplass eies derimot av Ivan Näsberg. Ivan er fra blankeste Vålerenga, og har vokst opp som stolt småpøbel blant småhus og stille gater, og det gjør at alle supportere har en litt ekstra gnist i hjertet for 24-åringen. Det er selvfølgelig synd at han er den eneste fra bydelen, fordi den stakkars fyren knapt blir omtalt et eneste sted uten at det alltid skal sies at han er fra Vålerenga og ingenting annet. Men, du veit. Ivan er fra Vålerenga. Og han er en helvetes fin fyr. Bedre i duell enn med ballen i beina, og alt tyder på at han skal knekke bein i bønders føtter en ti-femten sesonger framover. Forhåpentligvis for oss, alltid.

Sam Adekugbe har stålkontroll på venstrebacken (I hvert fall så lenge Ivan spiller stopper). Sam begynte som Sam 3 i Vålerenga, etter Sam Johnson og Sam Fridjonsson, men er nå noe av det sikreste vi har. Alltid ivrig til å gå i angrep, overlappe på venstresida og spille lave 45-gradere ut til offensive midtbanespillere som bommer på mål. Men pasninga var bra! Ballsikker og stilsikker og fra Canada. Og med et etternavn som ser vanskelig ut, men egentlig ikke er det. Den i forsvarsfireren som er best på å drible, men gjerne på den klassiske «sende ballen på ene sida av motstanderen og løpe på den andre», som vi kjenner så godt.

Nå midtbanen: Bakerst sentralt finner vi Fredrik Oldrup Jensen. Han er mest kjent som nytrener Dag-Eilevs gullebarn, som han var så glad i at han bare måtte kjøpe, ved første mulighet. Med Vålerenga-drakt har vi bare sett Oldrup i et par treningskamper, men kan jo ikke annet enn å stole på at han er bra, når sjefen er så klar på det.

Deretter finner vi den lille skjeggete Magnus Takvam, unnskyld, Lekven, som aldri mister ballen og som egentlig er en kreativ type (derav skjegget?), men har en tendens til å bli utskint av sine mer offensive kolleger på midten. Lekven er 32 år (det ser du på skjegget), og befester nogen lunde samme plass på banen som sin forgjenger Christian Grindheim, som hadde det samme skjegget. Livet er enkelt, i blant.

Og som tredjemann på midten av midten er Herolind Shala, som i tillegg til å inspirere mange artige ordspill «Øl og Herolind og Vålenga», «Inshallah! Inshallah! Herolind Shala!» er veldig offensiv, løpsglad og pasningssterk. Han kommer både til å skåre mål og levere målgivende pasninger, hvis ikke alt går i dass i år også da.

(Herolind Shala, her i kjent stil)

På venstreving stiller vi med den lille bergenseren Bård Finne. Bård har spilt i Bundesliga uten særlig suksess, og i Bergen med ganske stor suksess. Bård er rask og gira og har en tendens til å skåre akkurat så mange mål at han ikke kan bli benka, men også akkurat så få at han ikke blir den virkelig store stjerna vi skulle ønske.

Til høyre derimot er Aron Dønnum, den soleklart kjekkeste spilleren på laget, noe han liker å understreke med å tatovere mest mulig av kroppen og drible litt oftere enn han strengt tatt bør. Men alt dette setter vi sjølsagt pris på, og håper han fortsetter med. Instagrammen hans, derimot, er et såpass mørkt hull av barings-fleksing og Gucci at det strengt tatt ikke passer seg på Oslo øst. Alle håper at Aron en dag skal reise til et utland hvor den slags er mer i takt med de rådende normer, og helst innbringe masse kæsh til klubbkassa på veien.

Så, på spissplass har vi Matti Wilhjálmsson. En 33 år gammal islending som kom til Vålerenga fra Rosenborg før 2019-sesongen, og vi var skikkelig gira. Han skåra tre i treningskamp mot LSK, og to i debuten mot Mjøndalen, og selv om han praktisk talt ikke har lukta på en nettmaske siden den gang er vi fortsatt lykkelige i minnet om de to kampene. Neida. Matti er dritbra, og er en diger tankspiss som passer glimrende (har jeg hørt i hvert fall) i Dag-Eilevs system. Og han bidrar masse i alle kampene han spiller. Bare håper han begynner å skåre mål igjen!

Det som er litt pussig/artig (stryk det som ikke passer) er at de tre spillerne som kanskje har overbevist mest i treningskampene ikke er på banen. Matti-konkurrent Peter Godly Michael skårte i de to siste kampene han spilte nå rett før seriestart. Deyver Vega limte en åtte-ni baller i krøsset i løpet av et par uker i vinter (ok, nesten, da) og supertalentet Osame Sahraoui har dansa rundt med alle spillere han har møtt i vinter.

Men sjefen er sjefen. Og så lenge det står 0-0 får vi beholde trua.

15:46: Uansett. Denne livebloggeren heter i hvert fall Aslak Borgersrud. Jeg er til vanlig journalist i Dagsavisen som skriver om Oslo-politikk og sånt (se for eksempel denne glimrende saka om Sotakiosken, eller en litt skeiv rapport fra Oslo bystyre), men HELT upartisk skal jeg vel ikke påstå at jeg er i oppgjøret mellom Sarpsborg 08 og Vålerenga. 
Du veit, jeg skreiv for eksempel den låta her:

(Bare for å avklare en viss inhabilitet sånn fra starten, liksom.)

15.45: Åkei, folkens. Vi har hissa hverandre opp i flere måneder mer enn normalt. I år strakk vinterpausen seg til gradestokken bikka 30. Men nå nærmer det seg. Sarpsborg stadion ligger bada i sol. Vålerengas tapre soldater skal snart varme opp foran en nesten splitter tom stadion. 90 minutter som vi for alltid skal huske ligger foran oss. Alt ligger perfekt til rette for et klassisk Vålerenga-tap.

Ikke misforstå, jeg håper på borteseier med hvert atom i kroppen. Men hovedstadens stolthet, arbeiderklassens aristokrater, ølbælmerne fra øst, de har en egen evne til å skuffe oss som mest når vi trenger en seier mer enn Abid Raja trenger PR-rådgiver.

Uenig? Vel, de siste par virkelige festaftenene for Vålerenga var vel avskjedskampen på Jordal Amfi (som endte 2-5 mot Frisk Asker. Vi lå vel under med tre mål før vi hadde satt de vinterfrosne rumpene våre på oppsprekte plastseter for siste gang) og åpningskampen på Intility mot … jepp, Sarpsborg 08 (hvor Mangus Takvam, unnskyld, Lekven, skåra et trøstemål til slutt og vi tapte 1-2).

Men DENNE GANGEN, folkens. Denne gangen er det håp! Jeg er i hvert fall på vei mot Sarpsborg. Følg med på denne plassen, her skal det liveblogges!