20.000 tomme seter kler ikke VIF

Tre hjemmeseire på rad, 9-0 i målforskjell og en ballbesittelse på spansk nivå, gjør at de blå tomme setene på Ullevaal skriker etter selskap. Men slik er fotballens mekanismer, i hvert fall i denne byen. Folk går ikke på fotballkamp før de får en forventning om å oppleve noe ekstra. Med VIFs kamper har gjerne Klanens påfunn vært tilleggsdimensjonen. Men også de har slitt med entusiasmen i VIFs iskalde vårsesong.

Les også: - Vålerenga var best i alt

Neste hjemmekamp for VIF er 16. mai-kampen som i Norge ellers er en kollektiv festtdag for fotball. Det har aldri tatt av i Oslo. Det vil ikke gjøre det denne gangen heller med Haugesund som motstander, men folk som er nysgjerrige på spillets nivå, bør benytte muligheten. Dessuten er Haugesund en av årets hyggelige overraskelser. Opphentingen av Moldes 3-0 ledelse søndag er en av sesongens pussigheter.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Hvor gode er Vålerenga anno 2016? Og hva slags fotball spiller de? Svaret på det siste er enklest. For Vålerenga har en plan. Den er inspirert av spanske og tyske prinsipper: Når du selv har ballen, kan ikke motstanderne score. De aller fleste kampene de har spilt i år har sett ganske like ut. Men når de har mistet ballen, eller faktisk gitt den bort, har motstanderne for ofte scoret. Eneste unntak er Rosenborg. De styrte lenge kampen på Ulevaal også av to enkle grunner: Bedre ferdigheter og bedre samhandling kollektivt.

Men i køen bak er det plass til et VIF-lag som nå kan vokse i takt med påspilt selvtillit. Vinner de sesongens første bortekamp i morgen (kontringslaget Bodø/Glimt) og knebler en ny motstander på Ullevaal 16. mai, kan de endelig se oppover på tabellen. Og de er tre kamper unna en cupfinale der Vidar er første av de tre. Når denne vissheten siger inn blant byens kresne publikum, og noen utenfor Oslo 6 blir mer nysgjerrige, kan VIF kanskje skrinlegge Lyns gamle kampsang. Dem om de 20.000 tomme setene.

Les også: Oslo-lag fikk grundig bank i nord