Wirak: – Vi var med på det. Det var en tabbe, men vi må tørre å snu

– Vi må gå igjennom prosjektet, og spesielt se på rushtidsavgiften – om satsen kan senkes. Slik den er nå, så er den så tøff for lavtlønnede at vi rett go slett på tørre å ta debatten, sier Stanley Wirak (Ap), leder i Rogaland Ap og ordfører i Sandnes, til RA.

– Ja, vi var med på dette, men det var en tabbe. Vi skulle aldri ha gjort det. Men vi må også tørre å snu, fortsetter Wirak og forklarer:

– Vi var med på det, men vi trodde det var nødvendig. Nå ser vi resultatet, og utviklingen i køene. Køene er ikke slik vi trodde det kom til å bli, sier Wirak.

– Ingen liker bompenger, men folk flest har akseptert det etter så mange år med bompenger. Men det gjør inntrykk på meg, at det er 35.000 mennesker som melder seg inn og gjør opprør. Jeg tror det er spesielt rushtidsavgiften folk er mest opptatt av. Vi må også se på muligheten for lengre nedbetalingstid, som betyr en senkning av rushtidssatsene, mener Wirak.

Reagerer på endrede forutsetninger

Etter et styremøte torsdag, krever Rogaland Ap en ny vurdering av finansordningen av bymiljøpakken for Nord-Jæren. Fredag ble det sendt ut en pressemelding.

«Det har vært en forutsetning fra kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg at økte statlige krav til veibygging samt kostnadsøkninger på riksveier (bl.a. E39) skal dekkes av staten», heter det i pressemeldingen fra partiet.

– Nå må vi få klarhet i hva departementet mener og hva samferdselsministeren mener. I det ene øyeblikket er han mot bompenger. I det neste sier han at de varslede overskridelsene på riksveien E39 blant annet må dekkes inn med bompenger, og vi lokalt må ordne opp. Dette er dobbeltkommunikasjon. Staten selv må ta overskridelsene på E39. Den er ikke vi med på, sier Wirak.

«Videre var det en forutsetning fra vår side at sykkelstamveien i sin helhet skulle finansieres gjennom statlige midler. Nå er også denne forutsetning fjernet av regjeringen», står det videre i pressemeldingen.

– Nå sier departementet at «nei, disse pengene ligger i en statlig pott som dere må kjempe om med andre byer», sier Wirak spørrende.

Wirak reagerer også på hva som skjedde i møtet i styringsgruppen for bymiljøpakken forrige uke, hvor veisjefen ga styringsgruppen om å fatte vedtak i stil med stortingsvedtakets krav om indeksregulering, og dermed øke bomprisene til 24 kroner og 48 kroner neste år – ellers må pakken behandles på nytt i Stortinget.

– Men ministeren mener vi ikke trenger det, sier Wirak og viser til Sandnespostens intervju med samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp)

– Styringsgruppen og de lokale politikerne har full frihet til selv å bestemme prisnivået. Dersom Bymiljøpakke Nord-Jæren ønsker lavere pris, så skal jeg fremme dette for regjeringen. Det kan muligens skje ved at jeg informerer, eller fremmer et forslag gjennom en budsjettproposisjon. En prisjustering vil nødvendigvis medføre lenger nedbetalingstid, eller at styringsgruppen på andre måter kutter ned på utgiftene i prosjektet, sier ministeren til avisen.

– Departementet skaper usikkerhet

På spørsmål om ikke styringsgruppen burde ha bedre kontroll, svarer Wirak følgende:

– Det er departementet som har skapt usikkerhet, sier Wirak.

«Etter vår mening bryter disse forholdene grunnleggende med de forutsetningene som var lagt til grunn for de lokale vedtak. Dersom regjeringen opprettholder sine standpunkter, rokker det ved grunnlaget for å videreføre byvekstavtalen og finansiering av bypakke Nord-Jæren», heter det videre i pressemeldingen.

«I forhandlingene må det også ses på ulike løsninger som bidrar til en lavere økonomisk belastning for lavtlønte, blant annet familier med barn i barnehage. Beslutningen om at staten bare vil betale 50 prosent av kostnadene til kollektivløsning må også utfordres. (Ref. mindretallets forslag (Ap, SV og MDG om 70 prosents dekning))».

«Det er nå nødvendig med avklaring fra regjeringen i første forhandlingsmøte. Vi krever samtidig at forhandlingene i styringsgruppen åpnes for allmennheten. Bakgrunnen for kravet er at det er en nødvendig forutsetning for våre innbyggere å få innsyn i prosessene som har så stor betydning for dem. Åpenheten kan bidra til at enkeltpersoner og allmennheten kan ta opp kritikkverdige forhold, og føre kontroll med utøvelse av den offentlig myndighet som blant annet representantene sendt fra regjeringen utøver».