Styrker samarbeid som skaper 50 prosent flere gründere

Å gjøre unge rogalendinger bedre rustet til å ta vare på egen økonomi, og for å stimulere unge til å starte egne bedrifter, er grunnene til at SpareBank 1 SR-Bank og Ungt Entreprenørskap styrker samarbeidet.

I tillegg til å fortsette med økonomiforedrag i skolen, skal partene starte programmet «Sjef i eget liv».

– Det hjelper elever i den videregående skolen til å se konsekvensene av valg knyttet til sin personlige økonomi, forteller Gaute Thise Jacobsen, regiondirektør i SpareBank 1 SR-Bank.
Thise Jacobsen forteller at det er ikke tilfeldig at banken ønsker å jobbe tettere sammen med Ungt Entreprenørskap, som banken selv tok initiativ til å starte for 20 år siden.

LES OGSÅ: Advarer dagens 40-åringer mot gjeldssjokk

Skaper flere bedrifter

– Det finnes mange beviser og dokumentasjon på at Ungt Entreprenørskap hjelper, sier Thise Jacobsen.

Forskning viser at Ungt Entreprenørskap skaper flere gründere og flere ledere (se fakta nederst i artikkelen).

– Dette viser at ungdomsbedrifter er positivt for hele samfunnet. Det skaper bedrifter, et mer variert arbeidsliv. Samtidig skaper det også bedre, og mer stabile bankkunder, sier regiondirektøren.

Maria Aasbø, daglig leder i Ungt Entreprenørskap Rogaland, peker på de positive sidene med at elever får starte egne bedrifter.

– UE kobler skole og næringsliv sammen. Det er praktisk, «learning by doing», eller «learning by tryning», om du vil. Elevene lærer å starte, drive og avslutte en bedrift innenfor trygge rammer på skolen. De lærer om regnskap, økonomi, ledelse, budsjetter, produktutvikling og å lage markedsplaner. Når elevene går hver til sitt er det 50 prosent større sjanse for at de senere i livet starter egen bedrift, sier Aasbø og fortsetter:

– Ungdom som har drevet en ungdomsbedrift starter oftere mer solide bedrifter med flere ansatte og med bedre økonomi.

LES OGSÅ: 40.000 SR-Bank-kunder må vise pass

Bedre arbeidstakere

Ungdommene som ikke starter egne bedrifter har likevel fått seg erfaringer som gjør at de lettere presterer bedre i arbeidslivet.

Tidligere Hetland-elev ved innovasjon og ledelse-linjen, Silje Løvdal, var daglig leder for en ungdomsbedrift sammen med fem venninner.

– Jeg går helt klart med en gründer i magen. Det hadde jeg ikke gjort uten UE, sier Løvdal.

Hun mener det er viktig at elever lærer om økonomi og næringsliv så tidlig som mulig.

– Det var ekstra motiverende å ha folk fra næringslivet som mentorer, og ikke bare læreren, sier hun.

Mer bevisste unge som har større sjanse til å skape flere bedrifter er positivt for hele samfunnet, mener regiondirektør Thise Jacobsen.

– Jo flere bedrifter, jo flere arbeidsplasser. Rogaland er kjent med å gå «all in» på én næring, som for eksempel sild og olje. Det er viktig å ha et variert næringsliv som mulig, og ha flere bein å stå på. Vi håper å kunne bidra til det, sier Thise Jacobsen.

Det tettere samarbeidet henger også sammen med SR-Banks Gründerhub-satsing hos Innovation Dock på Storhaug.

– Vi heier på unge entreprenører som tør og vil noe. Derfor er det naturlig for oss å fremme gründerskap gjennom satsing på ungdomsbedrifter. Enten det er revolusjonerende teknologi eller styrking av et det etablerte næringslivet ved yrkesfagelever som vil drive eget firma innenfor sitt område. Entreprenørskap er ikke en medfødt egenskap. Det kan læres, sier Tor Øystein Kleppa, senior bedriftsrådgiver.

Flere gründere og ledere

** 12 prosent av dem som har drevet Ungdoms-bedrift (UB) har etablert egen virksomhet, mot 8 prosent i kontrollgruppen. Det vil si at de som har drevet UB, har 50 prosent høyere etableringsrate enn de øvrige i samme aldersgruppe.

** 33 prosent av tidligere UB-elever har lederansvar i dag – mot 25 prosent i kontrollgruppen.

** 55 prosent av UB-deltakerne mener de har nødvendige kunnskap og ferdigheter for å etablere en bedrift om muligheten skulle dukke opp – mot 41 prosent i kontrollgruppen.

** 46 prosent av UB-deltakerne ønsker å bli selvstendig nærings- drivende – mot 39 prosent i kontrollgruppen.

Undersøkelsen er gjort av Østlandsforskning høsten 2011. Undersøkelsen gikk på egenetablering blant personer i alderen 24–25 år. Undersøkelsen ble gjennomført på oppdrag fra Ungt Entreprenørskap Norge og Hoved-organisasjonen Virke. Rundt halvparten av respondentene deltok i Ungdomsbedrift i perioden 2003/04–2005/06, mens kontrollgruppen ikke har deltatt i Ungdomsbedrift.

DNB-konsept til hele familien

Flere banker engasjerer seg i skolen. Under DNB-uken i april holdt DNB økonomikurs for barneskoleelever.

DNB vil engajserer seg enda mer i skolen.

– Til høsten relanserer vi Lærepenger. Nye lærepenger blir et digitalt univers som tilbyr opplæring i privatøkonomi for eksisterende målgruppe, 5. til 7. trinn, men også ungdomsskolen og videregående, opplyser Stein Høiland, banksjef i DNB i Stavanger.

Høiland forteller at Læreåenger skal kunne brukes av hele familien hjemme, samt at banken inviterer skoleklasser og andre som har lyst til å lære om privatøkonomi til bankens kontorer.

LES OGSÅ: Sparebanken Vest har fått blod på tann

Sparenbanken Vest har lenge drevet med økonomiundervinsing i skoler på Vestlandet, primært på ungdomsskolenivå, forteller Lars Ove Breivik, informasjonssjef i Sparebanken Vest.

–  Dermed får flere tusen ungdommer hvert år opplæring i tema som gjerne ikke er en del skolens ordinære lærepensum. Kursene gjennomføres både på forespørsel fra skolene og gjennom samarbeid med Ungt Entrepenørskap og NAV, sier Breivik.

Breivik mener økonomikunnskapen blant ungdom varierer fra ganske god til relativt fraværende.

– Vi opplever dessverre at en del ungdommer ikke har noe forhold til verdien av penger. Ungdommene spør foreldrene om penger til det de ønsker seg, og tenker ikke på hva forbruket koster på lang sikt. Vi forsøker gjennom kursene å vise at forbruk nå kan gi store utslag for handlingsrom i fremtiden; penger til førerkort, lavere andel lån, og det at man i det hele tatt har egenkapital til å få et boliglån. Vi håper at ungdommene kan glede seg over å se at pengene vokser på en konto, og ikke bare få kortsiktig tilfredsstillelse gjennom forbruk i dag, sier Breivik.

– En tenåring koster over 60.000 kroner årlig

– Mange ungdommer får seg en a-ha opplevelse når de får presentert budsjetter over hva ting koster. Eksempelvis at en gjennomsnittlig tenåring årlig koster over 60.000 kroner i «daglig drift», eller at to hamburgere i uken i stedet for matpakke hjemmefra kan bli nær 10.000 kroner i løpet av ungdomsskoletiden. Verdien av sparing er således noe det fokuseres på, skriver Breivik i en e-post til RA.

Breiviks erfaring tilsier at jenter er mer økonomisk bevisste enn gutter.

– Uten at vi har noen vitenskapelig dekning for det, legger Breivik til.

Sparebanken Vest tilbyr også konseptet «Lynkurs for Unge Boligkjøpere». Målgruppen her er unge som ikke kjøpt sin første bolig.

– Her forsøker vi å forklare hele boligkjøpsreisen på en lettfattelig og litt humoristisk måte. De unge kan gjerne synes at det å kjøpe sin første bolig er litt uangripelig og vi prøver da å brekke ned hele prosessen i litt mer spiselige biter. Men også her er sparing, budsjett og prioritering en del av den elementære økonomikunnskapen som blir presentert, forteller Breivik.

LES OGSÅ: Fikk 5000 søkere til 60 stillinger