– Det er nok min aller største styrke

Viking hadde rykket ned og skulle spille i OBOS-ligaen. Noen måneder før hadde klubbens aksjeselskap nesten gått konkurs. I februar 2018 var det svært få ting i Stavanger som pekte mot en klubb som skulle ta titler og kjempe om edelt metall.

Så deiset en 25 år gammel lyngdøl inn fra profflivet. Egentlig skulle han bare trene litt med Viking. Holde seg i gang. I stedet sjokkerte han mange med å signere for et lag på nivå to. Enda mer sjokkerende var det da han fulgte opp med snakk om å vinne titler. På direkten.

Klubben skulle tilbake der den egentlig hørte til i det norske fotballhierarkiet. Tripic ville nærmest løfte omgivelsene etter håret.

Mange spillere som har signert for Viking har meldt friskt om å vinne noe. Sjeldent hadde journalistene støtt på en mann som nærmest ble svart i blikket da han snakket om det. Tripic framsto nærmest litt gal. En smule besatt. Han mente det faktisk også. Trodde på at det var mulig.

For å vinne jevnlig må du tenke annerledes enn alle andre - og gjøre ting annerledes.

—  Zlatko Tripic

Så viste det seg raskt at han fikk rett. Mindre enn to år etterpå sto han der med kongepokalen i hendene og med legendestatus. Mye klaffet samtidig i Viking, men den elleville viljestyrken til Tripic skal neppe undervurderes. For det er ikke nødvendigvis driblingene, målene og pasningene som er det aller viktigste med Viking-favoritten.

Snaue fire år, og et Tyrkia-opphold etter, husker Tripic fortsatt godt februardagen i 2018.

– Jeg sa hva jeg gjorde og jeg trodde på det. Så er du kanskje litt gal når du mener at noe slikt er mulig med 2018-troppen til Viking. Men vi utviklet oss og hentet de rette typene. Flere gjorde noe ekstra, sier Tripic til RA.

Nye forutsetninger

Han er nå i ferd med å bygge seg opp igjen etter beinbruddet på tampen av 2021. Lagkameratene koser seg på grønt gress i Marbella, men det er for tidlig for Tripic. Akkurat nå må han bruke den omtalte viljestyrken sin til å trene seg opp igjen. Styrkerommet i Puerto Banus er oftere i bruk enn han sannsynligvis liker. USA-turen er et mer naturlig mål for fotballspilling.

Når RA utfordrer Tripic på betydningen av galskapen og stålviljen han bød på i 2018, erkjenner han at det nok har hatt en betydning.

– Det er egentlig min største styrke. Hvis jeg skal beskrive meg selv så kommer nok viljen tidlig opp. Det ligger mye i hodet. For å vinne jevnlig må du tenke annerledes enn alle andre – og gjøre ting annerledes.

Fire år etter at vingen kom til Viking er forutsetningene totalt endret.

Nå snakkes det ikke om muligheten for å komme seg til Eliteserien i Stavanger. Det snakkes faktisk ganske så villig vekk om muligheten for å vinne den.

Med en uke igjen før det internasjonale overgangsvinduet stenger sitter Viking på det som er en kanontropp. Der alle andre topplag har mistet mange av sine beste har Viking foreløpig beholdt alle – og plusset på.

Hvorfor skulle ikke laget som avsluttet best av alle bli ansett som en favoritt da?

Både fansen og Tripic vet at det hele kan endre seg på noen timer. Stavanger vil holde pusten den neste uken. Vil Veton Berisha bli solgt? Forsvinner Joe Bell? Kan andre slå følge?

[ KOMMENTAR: Salget som ikke vil bli akseptert ]

Frykter ikke salg

– Kjenner du på frykten for å miste viktige lagkamerater selv – på samme måte som fansen?

– Nei. Jeg har vært med så lenge at jeg vet det er en naturlig mekanisme. Du vil selvsagt ha de beste i laget, men det er mange som kan forsvinne her. Om de har lyst til å dra for å oppleve et eventyr er det bare å ønske lykke til. Skjer det må de selvsagt erstattes. De som har vunnet gull i Norge de siste årene har gjennomgående vært gode på det. Vi har lyst til å komme dit. Vinne det gullet, men det er ikke det som styrer det.

Tripic peker på at det ikke bare er hvem som blir kjøpt inn som erstattere som gjør en gullkandidat.

– Noe av det aller viktigste i klubbene som vinner er hvem som våger å ta ansvaret blant spillerne som er igjen. Hvem bretter opp ermene for å dekke inn savnet? Det er jeg ekstremt opptatt av. Viking hentet ingen direkte erstatter for meg da jeg dro til Tyrkia, men hullet ble likevel fylt. Zymer Bytyqi tok vare på sjansen, sier Tripic.

For å forklare hva han mener peker han bakover i tid.

– Det handler om spillere som er til stede i de viktige øyeblikkene. Den type spillere hadde vi mange av i 2018 og 2019. I fjor også. Om ingen tør å stikke seg fram og si at de skal ta ansvaret nytter det ikke.

Selv tok han det ansvaret i cupfinalen i 2019. Det var stålviljen til Tripic som bikket en jevn kamp og sørget for klubbens første tittel på en årrekke.

– Det er et av mine stolteste øyeblikk. Alle vil vinne en finale, men det er enormt mye press og nervøsitet i spill. Så skal du levere. Jeg mener jeg leverte en god kamp under vanskelige omstendigheter.

At Tripic selv har alle planer om å ta ansvar i 2022 tyder også valget av draktnummer denne sesongen på. Han pensjonerer nummer 77. Tripic er Vikings nye nummer ti. Siden elleve ikke var ledig så han det som naturlig når Tommy Høiland dro.

For å gjøre ære på fotballens mest ikoniske draktnummer må han selvsagt også levere varene på banen. Selv om han har blitt 29-år er Tripic fortsatt på jakt etter muligheter å utvikle seg på.

– Det er absolutt mulig å bli bedre! Jeg har som mål å bli enda hvassere i boksen. Før har vi hatt en spillestil med mange kontringer, men slitt mot lave lag. De forsvarer seg ofte med ti mann. Nå vil det i enda større grad handle om å finne rom. Der jeg kanskje fikk to-tre meter før får jeg en halvmeter nå. Så må jeg finne måter å komme meg inn.

Han er sikker på at han kan nå et tosifret antall mål – selv om han antar at ryktet ofte gjør at han blir tatt ut av kamper.

– Men når det skjer handler det om å trekke til meg oppmerksomhet. Skape rom for motsatt kant og indreløpere.

– Da du forlot Viking etter 2019 var du ekstremt synlig i ankomstfasen av spillet. Er det egentlig en spillestil uten så mange ankomster som gjør at du ikke framsto like dominerende i fjor – langt mer enn forklaringen om at du hadde spilt fotball sammenhengende i halvannet år?

– Det tror jeg er en veldig god vurdering. Du kan ikke sammenligne sesonger og forskjellige tropper. Vi var et ekstremt kontringslag i 2019. Det passet laget da. For å ta steget opp til toppen holder det ikke alene. Vi hadde dessuten et mye bedre lag i fjor enn i 2019. Ballen behøvde ikke å gå innom meg til stadighet. Vi hadde flere enkeltspillere – som Veton og midtbanen. Det var helt naturlig. Skal du lykkes som lag må flere ta ansvar.

Tripic er nemlig mye mer opptatt av kollektivet enn seg selv. Han kommer ikke til å løpe ned i banen for å hente ballen, for å si det slik.

– Det er ikke hva det handler om. Fotball er mye mer taktisk enn som så. Klarer jeg være på et lag som vinner gull – uten en eneste scoring eller målgivende – så tar jeg det. Da vil jeg være kjempefornøyd.

[ Dette sier Torsteinbø om Ulf-interessen ]