Ønsker nullvisjon og handlingsplan mot drukning

Fredag 24. juni omkom en mann i slutten av 30-årene i en drukningsulykke ved Sandesstranden i Randaberg.

Redningsselskapet har ikke gått igjennom drukningstallene for juni ennå, men ved utgangen av mai har det vært tre drukningsulykker i Rogaland, alle etter fall fra land:

• 27. mars: En mann i 40-årene ble funnet omkommet i en elv i Sandvedparken i Sandnes i Rogaland. Politiet mener han har havnet i vannet ved et uhell eller akutt sykdom.
• 12. mai: En jente på fem år ble funnet livløs i sjøen i Stavanger etter å ha blitt meldt savnet fra hjemmet sitt.
• 22. mai: En mann i 60-årene ble funnet omkommet i sjøen i Egersund etter å ha blitt meldt savnet da han ikke kom hjem fra en tilstelning kvelden før.

Det var seks drukningsulykker i Rogaland i 2021. Fire av ulykkene skjedde fra fritidsbåt, en etter fall fra land, og en går under «annet» – da vedkommende omkom i forsøk på å redde et barn.

I snitt dør 93 mennesker i drukningsulykker i Norge årlig.

– Enhver drukningsulykke er en for mye. Redningsselskapets visjon er at ingen skal drukne, og det jobber vi for både gjennom forebyggende tiltak og ved å ha redningsskøyter i beredskap, sier Tanja Krangnes, fagsjef for drukningsforebygging i redningsselskapet.

– Hvilke faktorer spiller oftest inn i drukningsulykker?

– De fleste drukningsulykkene skjer etter fall fra land eller fra fritidsbåt, det vil si i situasjoner der man ikke har planlagt å havne i vannet. Da er det lett å få panikk, særlig når det er kaldt i vannet – noe det er store deler av året. Tre av fire drukningsulykker skjer dessuten når personen er alene.

[ Kraftig økning i antall dødsulykker: Dette er rådene fra Trygg Trafikk ]

Nullvisjon og ny organisasjon

Krangnes understreker at om man skal være på, i eller ved vannet er det viktig å ta forholdsregler og vurdere risiko – for å minimere sjansen for at det skjer en ulykke.

– Det er også smart å velge vannaktivitet ut fra egne ferdigheter og fysisk form, sier fagsjefen.

– Hva kan gjøres for å forebygge drukningsulykker?

– Både Redningsselskapet og andre frivillige organisasjoner som jobber med drukningsulykker, ønsker at Stortinget vedtar en nullvisjon for drukning og følger opp med en nasjonal handlingsplan og midler til drukningsforebyggende tiltak, sier hun.

Tirsdag denne uken ble paraplyorganisasjonen Flyte lansert. Målet er å få ned drukningstallene. Flyte vil samle alle aktører som jobber med drukningsforebygging i Norge.

– Vi er også opptatt av at mer av svømme- og livredningsopplæringen i skolen skal foregå utendørs. Det er viktig å øve i omgivelser der 99 prosent av alle ulykker skjer. Det er stor forskjell på å lære i basseng og utendørs, der det er kaldere vann, strøm og bølger, legger hun til.

[ Følger PSTs trusselvurdering tett ]

Råd for sommeren

Krangnes peker på flere oppfordringer for sommeren:

– Repeter sjøvettreglene om du skal ut i båt og badevettreglene om du skal på stranda i sommer, og følg rådene. Gode forberedelser er viktig for å forebygge ulykker, og gjør også at turen på, ved eller i vann blir en trygg og god opplevelse for alle.

– Vi oppfordrer også alle til å løfte blikket og passe godt på hverandre i sommer. Og husk at en drukningsulykke ikke er som på film med rop og veiving med armene. En som drukner bruker alle krefter på å holde hode og luftveier over vann, og klarer ikke rope om hjelp. Om du ser at noen sliter, er det bedre å spørre en gang for mye enn en gang for lite om det går bra.

– Om du må gripe inn, er det viktig å rope om hjelp og få noen til å ringe 113. Husk å ivareta din egen sikkerhet og prøve å redde fra land med å rekke ut eller kaste ut noe. Om du må svømme ut, bør du ta med en «forlenget arm», som en flytemadrass eller noe annet som personen kan gripe fatt i, slik at vedkommende ikke drar deg under.

---

De 9 badevettreglene

1. Lær å svømme

2. Før du går uti, forsikre deg om at du kan komme opp igjen

3. Bad helst sammen med andre

4. Stup bare der det er dypt

5. Svøm langs land

6. Svøm ikke under brygge eller foran stupebrett

7. Dytt ikke andre ut i vannet og dukk aldri noen under vann

8. Hold deg på land hvis du føler deg kald eller uvel

9. Rop på hjelp bare hvis du er i fare – aldri ellers!

Slik redder du en person som holder på å drukne:

• Både livreddende tiltak og varsling må skje raskt. Rop om hjelp hvis det er andre i nærheten, og ring medisinsk nødtelefon 1-1-3 for å varsle med en gang. Del på oppgavene om dere er flere.
• ROP UT: ”Hei, du! Svøm til stigen bak deg!» Ropingen gjør omgivelsene oppmerksom på hva som skjer, og om personen i nød kun trengte å orientere seg er redningen utført når du ser at han har kommet seg i land selv. Uansett om personen reagerer eller ikke, får du informasjon som hjelper deg til å handle videre.
• REKK UT: Rekk ut en «forlenget arm» for å få tak i personen, om han er bevisst og mindre enn fem meter unna. Dette kan være en lang gjenstand som en fiskestang, pinne, båtshake eller noe annet brukbart som finnes i nærheten. Sørg for at du selv har en stabil stilling.
• KAST UT: Kast ut en livbøye, flytevest eller annet med oppdrift som kan hjelpe personen å holde seg flytende. En livbøye har som regel en line på rundt 20 meter. Behold linen og kast ut bøyen, så kan du trekke personen mot land.
• RO UT: Er personen i vannet langt ute og/eller bevisstløs og du har en båt i nærheten, kan du bruke den for å korte ned distansen mellom deg og vedkommende. Få personen til å holde seg i akterenden av båten, eller hold henne til hjelpen kommer om hun er for svak.
• SVØM UT: Om du ikke har livredningstrening er det tryggest å skaffe hjelp. En person som drukner kan ha panikk, og kan dra deg under. Må du svømme ut bør du ha med noe som flyter for å ha mellom deg og personen i vannet. Det kan for eksempel være en redningsvest, en bademadrass eller aller helst en livbøye om det finnes på stedet. Er det flere til stede kan du få en annen til å holde tauet og dra dere inn.

Sjøvettreglene

• Tenk sikkerhet: Kunnskap og planlegging reduserer risikoen og øker trivselen.
• Ta med nødvendig utstyr: Utstyret må holdes i orden og være lett tilgjengelig.
• Respekter vær og farvann: Båten må bare benyttes under egnede forhold.
• Følg sjøveisreglene: Bestemmelsene om vikeplikt, hastighet og lanterneføring må overholdes.
• Bruk redningsvest eller flyteplagg: Det er påbudt å ha på seg flyteutstyr om bord i fritidsbåter under 8 meter. Fritidsbåter f.o.m. 8 meter skal ha egnet flyteutstyr til alle om bord.
• Vær uthvilt og edru: Promillegrensen er 0,8 når du fører fritidsbåt under 15 meter.
• Vis hensyn: Sikkerhet, miljø og trivsel er et felles ansvar.

Kilde: RS og Sdir

---