Det går – bokstavelig talt – en rød tråd gjennom alt arbeidet til ReTuren systue

På loftet i Stavanger Turistforenings hus i Kannik-krysset sitter Turi Rudningen Galta og Eleonore Hatfield. Rundt dem finnes symaskiner i alle former og fasonger, men én ting har alle til felles – de bruker kun rød tråd.

– Vi pleier å si at det går en rød tråd av omsorg gjennom alt arbeidet vårt. Vi gir omsorg til plaggene vi får inn ved å vise frem historiene deres. Vi bruker ikke annet enn rød tråd når vi reparerer klær, uavhengig av fargen på plagget, og vi synes det er viktig at den røde tråden vises. Det skal være synlig at klærne er reparert, sier Galta til RA.

– Å drive gjenbruk og redesign er kanskje ikke noe nytt, men den røde tråden er vårt forsøk på å inspirere til reparasjon også når plagget er ute på tur igjen. Med den røde tråden og den synlige reparasjonen ønsker vi skape stolthet hos eieren. Kanskje det også kan være en fin måte å starte en samtale på og dele reparasjonshistorier hvis noen andre ser den røde tråden på jakken din, sier Hatfield.

I starten av januar åpnet Stavanger Turistforening ReTuren systue. Det er den første systuen i regi av Turistforeningen, og er et ledd i deres nye bærekraftsstrategi. På systuen kan man levere inn slitne turklær som trenger en runde med symaskinen, eller man kan donere dem det er for sent å redde.

[ Fiks Ferigge Ferie utvider: – Et enormt behov ]

Har reparert rundt 70 plagg

Det som gjør at denne systuen kanskje skiller seg litt ut fra andre er at det kun brukes gjenbruksmaterialer og at absolutt ingenting kastes. Trenger jakken din for eksempel ny glidelås brukes en gammel glidelås fra en donert jakke. Er det et hull i favorittbuksen din sys det igjen med en lapp fra et annet plagg. Til og med små stoff- og trådrester tas vare på, sorteres og puttes i glasskrukker. Når det er samlet opp nok rester kan de lages om til sjongleringsballer, for eksempel.

– Fra vi åpnet i januar og fram til nå har vi reparert cirka 70 plagg. Kun to ganger har vi kjøpt inn ting vi trengte, men ellers har vi kun brukt deler fra donerte klær. Vi ønsker å bruke alle deler av plaggene og være en nullsvinnbedrift, sier Galta.

Mye av motivasjonen bak ReTuren er at de ønsker å inspirere til gjenbruk og redesign, og det er også litt av grunnen til at de nå starter med ulike sy,- stoppe- og lappekurs i starten av april.

Via Stavanger Turistforenings tursenter noen meter unna tar de imot alt av klær og utstyr som har med sport og friluftsliv å gjøre – både til donasjon og reparasjon – enten det er jakker, votter, bukser, ullgensere eller telt. I motsetning til mange andre som tar imot brukte klær krever ikke Returen at plaggene skal være hele og pene. Det eneste de ønsker er at de skal være vasket på forhånd.

[ Tiktoker sa opp leiligheten og flyttet inn hjemmelaget rosa bobil ]

Vil skape unike plagg

Dersom du har flere plagg du ikke bruker, men som du ikke er helt klar for å gi fra deg, kan du spørre Galta og Hatfield om de kan kombinere alle plaggene og skape et helt nytt, unikt plagg til deg. Rett før RA kom på besøk var det en mann som hadde gjort nettopp det, og som nå mottok sitt nye redesign-plagg, sydd sammen av to ullgensere og en dunjakke. Til nå har det blitt mest reparasjoner av klær, og ikke så mye redesign, men duoen håper å få gjøre mer av det i tiden som kommer.

– Fellesnevneren for de som leverer klærne sine her er at de elsker klærne sine og de vil at de skal vare. Som for eksempel mannen som fikk redesignet de tre plaggene. Når han ikke kan bruke de som de er, så kan vi gjøre det om til noe annet. Det synes vi er veldig gøy, sier Galta.

I løpet av tre måneder i drift er det bare én av personene som har vært innom som har valgt å ikke levere klærne sine til reparasjon hos ReTuren.

– Forskjellige ting appellerer til forskjellige folk. Vi begynte nylig å nummerere alle plaggene vi reparer ved å skrive på et lite tall på merkelappen i nakken. Noen synes det er kult, mens andre ikke bryr seg om det. På samme måte som at noen synes den røde tråden er fin «touch», mens andre synes det er litt rart, sier Hatfield.

– Nå har vi holdt på i tre måneder og vi er veldig fornøyd med framgangen så langt, så det blir spennende å se hvor vi er om seks måneder. Vi endrer kanskje ikke hele verden, men vi prøver å bidra litt. Dette føles som en fin måte å skape oppmerksomhet rundt gjenbruk og redesign på, legger hun til.