Mat på hustak og grønn «hub»: Slik blir den nye folkehøgskolen

Tirsdag 7. september, bare dager før årets stortingsvalg, ble Geir Bakken overrasket av daværende kunnskapsminister Guri Melby (V) og daværende næringsminister Iselin Nybø (V) på Ostehuset i Stavanger øst. Overraskelsen var at Stavanger Urban Folkehøgskole (StUF), skolen Geir Bakken i mange år har jobbet med å få på beina, endelig kommer med i statsbudsjettet. Skolen får en støtte på 6,6 millioner kroner i oppstartsåret 2022, og vil totalt få 15 millioner per skoleår i årene etter.

– Den dagen våknet jeg opp og tenkte «Okei. I dag har jeg oppkjøring, jeg har møte med Næringsforeningen og Norge spiller landskamp. Dette kan bli en bra dag.». Under møtet med Næringsforeningen så jeg en gjeng med politikere komme nærmere og nærmere. De jublet, hadde ballonger og ropte, og jeg tenkte «Wow, de står virkelig på i valgkampen», sier Bakken og ler.

– Men så nærmet de seg Ostehuset, og jeg så plutselig at det var næringsministeren med ballonger og kunnskapsministeren med kake som kom gående. Og da de så på meg og ropte «gratulerer» tror jeg nesten hjernen min fikk en kortslutning. Det var som en tropisk dusj av lykke, og det var en euforisk opplevelse, legger han til.

[ Vil starte folkehøgskole midt i byen: Ministrene mener det er en unik idé ]

Kan bli «enestående bra»

Arbeidet med StUF har pågått i mange år, og allerede i 2018 sendte Bakken ut første søknad i håp om å få starte skole. Nå, nesten ett år før skolestart, er det mye som er klart: Læreplanen på plass, samarbeidsavtaler er i ferd med å inngås og i februar lyses det ut stillinger. Det som gjenstår nå er lokaler. Bakken forklarer at de ser på flere ulike lokaler på Storhaug, både permanente og midlertidige. Planen er å finne et midlertidig sted for oppstart høsten 2022, slik at elevene slipper å gå på skole på en byggeplass.

– Dere har kapasitet til 140 elever. Tror du det vil bli fullt allerede første året?

– Nei, jeg tror ikke vi vil ha fasiliteter til å ta imot 140 elever med én gang. Nå vil vi bygge opp kompetansen og lærerstaben sakte, og så håper vi på en gradvis økning i antall elever. Det vi kan få til på lang sikt tror jeg vil bli helt enestående bra, sier Bakken, og legger til at de tar sikte på å ta imot mellom 60 og 100 elever neste høst.

Bakken mener StUF har en unik profil som retter seg inn mot nye elevgrupper og kan tilby linjer eksisterende skoler ikke har. På læreplanen til StUF står blant annet smartby, bygging av minihus, urbant landbruk, byplanlegging, gjenbruk og ombruk i arkitektur og naturmangfold. De 6,6 millionene fra statsbudsjettet skal «utelukkende» gå til elevene, og vil finansiere drift, stab, utstyr og mat.

– Det er ikke lett å være grønn. De unge studentene skal få teste ut det, og da skal de både utfordre og samarbeide med aktører i byen. Vi skal være en aktiv del av sentrum og jobbe med næringslivet, frivillige organisasjoner og kommunen. Det grønne skiftet kan bare skje hvis vi gjør det sammen. Vi kan ikke være i hver vår idealistiske boble. Noe av det vi skal finne ut av er hvordan vi skal få til den transformasjonen en by må gjennom, sier Bakken.

[ Slik er smittesituasjonen på Nord-Jæren: – Kan bli aktuelt med samme tiltak som i Tromsø og Trondheim ]

Grønt vaskevann i gatene

Det var ikke sånn at Bakken plutselig bare våknet en dag og fant ut at han ville starte en ny skole. Det er en tanke som har modnet over tid, inspirert både av hans eget yrke som lærer og av eget privatliv. Han har lenge vært engasjert i klima og miljø, noe som vises igjen i et av skolens slagord: «Det grønne skiftet som læreplan og byen som klasserom.»

– Hva er målet med denne skolen, tenker du?

– Jeg håper studentene våre går ut herfra med kunnskap og en handlingskompetanse for grønn omstilling i urbane områder. Og jeg håper skolen kan bli et slags kunnskap- og kompetansesenter for det grønne skiftet. Vi har store, hårete mål, blant annet prosjektet «1000 tak for maten, Stavanger». Her ønsker vi å dyrke på 1000 tak i sentrum. Ikke nødvendigvis bare mat, men også insekthotell og planter som er insektvennlige, sier Bakken.

Han har dessuten nok et prosjekt i tilknytning til skolen som han håper kan bli en realitet.

– Vi ønsker å få på plass et grønt hus, eller en grønn «hub». En grønn kraftstasjon for den transformasjonen Stavanger skal gjennom, hvor man kan samle kunnskap og kompetanse på ett sted. Her kan man for eksempel knytte til seg ulike selskaper, organisasjoner og miljøbevegelser. Egentlig alle som ser fordelen av å være samlet i dette, sier Bakken.

– Det snakkes jo mye om det grønne skiftet, men hva er det egentlig?

– Det er en omlegging på flere plan: Sosialt, økonomisk, infrastruktur, transport og energi. Men det er også de små hverdagstingene, som gjenbruk, mat og klær. Jeg er veldig opptatt av at det grønne skiftet skal være målbart. Det er lett å si at man skal være «en grønn spydspiss» eller «et grønt fyrtårn», men hva betyr det egentlig? Vi skal måle alt vi gjør og forskjellen det utgjør. For eksempel på den urbane landbrukslinjen skal vi måle hvor mange salater, urter og egg vi får fra de ulike takene i byen og hvor stor effekt disse tingene har, sier Bakken.

– Petter Stordalen sa jo en gang at blodet renner i gatene i Stavanger. Nå er det snart fare for at det renner grønt vaskevann i gatene, fordi alle skal grønnvaske det de holder på med. Vi må passe oss for å bruke alle disse store, fine ordene, for da kan det grønne skiftet fort bli et teater, legger han til.

Bakken mener Stavanger har en stå på-vilje og en evne til å tenke nytt. Det har vi sett før, og det vil vi se igjen, mener han.

– Vi vet at det finnes kompetanse her, nå må vi bare bli flinkere til å finne ut hvordan man bruker den kompetansen inn mot det grønne skiftet. StUF kan tilby energihovedstaden en vital og fornybar energi, unge mennesker. Vi vil dyrke samspillet som må til for en grønn transformasjon. Folk spør jo om hva som er den nye oljen. Stavanger kan bli den nye oljen! Vi kan få folk til å si «Se til Stavanger. Se hva de holder på med der», sier Bakken.