- Mye skjuler seg bak den flotte fasaden

– Plutselig får jeg en telefon om at jeg ikke trenger å komme på jobb lenger. Sykehjemmet hadde bestemt seg for at jeg ikke var egnet. Jeg forsto ikke hvorfor. Begrunnelsen var jeg veilederen ikke kom til å anbefale meg uansett. Jeg fikk aldri sjansen til å forsvare meg, forteller Karl Severinsen.

– Lervig sykehjem er nytt og flott, men det er mye som kan skjule seg bak en flott fasade, sier han.

Etter to år som arbeidsledig bestemte Karl Severinsen seg for å satse på programmet Menn i helse. Et program for menn mellom 25–55 år som mottar ytelse fra NAV, og som ønsker å ta fagbrev som helsefagarbeider.

– Etter mye betenkningstid tenkte jeg at en jobb i helsesektoren kunne passe meg bra. Jeg jobbet tidligere som selger i oljebransjen. Jeg liker folk, hjelpe og å ta i et tak. I tillegg fikk vi beskjed om at det var en vei til en sikker jobb, forteller Severinsen.

– Motarbeidet og sabotert

38-åringen ble utplassert på Lervig sykehjem i Stavanger. Severinsen føler noe er galt allerede første dagen.

– Jeg ble ikke tatt godt imot av veilederen min. Han sa med en gang «du kommer fra oljå og stikker så fort du kan».

Severinsen følte jeg motarbeidet av veilederen fra start.

– Han jobbet konstant imot meg. Jeg ble skjelt ut, latterliggjort, sabotert. Hele tiden irettesatt på en usaklig måte. Det ble forventet at jeg bare skulle vite ting ute å lære det. Allerede andre uken stelte jeg pasienter, noe man skal gjøre flere uker ut i programmet. Jeg måtte mase meg til å få vaktplan, slik at jeg kunne vite når jeg skulle jobbe. Alt jeg gjorde var feil og jeg gjorde ingenting riktig.

Severinsen følte at de andre ansatte på sykehjemmet så ned på dem som kom via Menn i helse.

– En dag får jeg bare beskjed om at jeg ikke trenger møte mer, og at jeg var ute av programmet. Jeg hadde ingenting jeg skulle ha sagt. Slik jeg forstår det, var alt basert på veilederens vurdering av meg. Han hadde sagt at han ikke ville anbefale meg videre i programmet. Jeg hadde håpet og trodd at Menn i helse ville ha kjempet mer for min sak, og at sykehjemmet ville høre min versjon. Men det var ikke mulig. Jeg ble bare kastet ut, sier Severinsen.

Han reagerte også på hvordan de eldre som bor på sykehjemmet ble behandlet av de ansatte.

– Jeg sitter igjen med en tanke om at jeg helst ikke vil sende min mor på sykehjem. Jeg vil ikke svartmale. Jeg kan kun snakke om opplevelsene mine på min avdeling. Det var mange flinke folk som brydde seg om de eldre. De sto på og jobbet hardt. Men disse har ikke en stemme. Mitt inntrykk av avdelingen ble styrt av småhøvdinger som gjorde det de skulle, men som ikke brydde seg så mye om de eldre på et menneskelig plan.

– Mest usikre jeg har vært med på

Richard Kraft var på Lervig sykehjem via Menn i helse i samme periode som Severinsen. De jobbet aldri direkte sammen, men deler opplevelsen at de begge en dag fikk beskjed om at de ikke var ønsket lenger.

– Menn i helse skulle være en trygg vei ut i jobb, men det er det mest usikre jeg har vært med på. Fire av fem kandidater som var der samtidig ble kastet ut. Du har ingenting du skulle ha sagt. Noen kan bare anklage deg for ting, og så blir man kastet ut. Ingen sikkerhet, sier Kraft.

Han skulle være i praksis på Lervig i 19 uker. Da det gjensto to uker kom beskjed om at han ferdig. Og dermed ute av Menn i helse.

– Jeg er ikke sikker, men jeg tror at grunnene er at jeg reagerte på at sykehjemmet ikke kildesorterte papp. Alt ble kastet i restavfall. Jeg fikk beskjed om at jeg var en besserwizzer. I tillegg har jeg uttrykt frustrasjon over at vi jobbet gratis. Jeg fikk 8000 kroner av Nav i måneden og jobbet fulltid på sykehjemmet. Det var frustrerende når man har et barn hjemme. Kanskje var det noen som ikke likte det, sier Kraft.

Kraft forteller at han ikke fikk noen skriftlige advarsler på forhånd. Han reagerer også på tidspunktet på dagen han fikk beskjeden.

– Det var midt på dagen, rett etter alle de tunge arbeidsoppgavene. De visste det jo. Kunne de ikke gitt meg beskjed før?

Han hadde et godt forhold til veilederen – som i store deler av oppholdet hans var sykemeldt – men sier han hadde et anstrengt forhold til noen få på sykehjemmet.

[ Politianmelder kommunen: - Mulig forfalskning ]

Advare andre

Kraft mener Menn i helse må få bedre oversikt over studentene deres som er utplassert.

– Menn i helse må ta grep, sette seg inn i saker og verne om interessene til studentene. Nå er det et frislipp. De hjelper ingenting, og godtar bare det sykehjemmet forteller dem.

– Jeg har kommet meg videre i livet, men jeg vil gjerne advare andre mot å ikke havne i samme situasjon, sier Kraft, som før han ble en del av Menn i helse bodde i Asia hvor han samlet plast fra havet.

– Nå driver jeg med enda mer miljøbevisst arbeid, og er i gang med et nytt prosjekt om norsk søppel, sier han.

[ I 2017 sa Richard Kraft opp jobben for å samle plast i Asia.  ]

Menn i helse: – Passer ikke for alle

Eli Sogn Iversen, prosjektleder i Menn i helse, sier hun ikke kan gå inn på enkeltsaker.

– Det jeg kan si er at Menn i helse-prosjektet er en gjensidig utprøvingspraksis hvor deltakerne får teste og finne ut om man trives og passer i yrket før de starter på det formelle utdanningsløpet. Dette vet alle som er med i prosjektet. Ikke alle deltakere går videre. Det jeg kan si er at vi lærer av alle prosesser i dette prosjektet og vi blir stadig bedre, sier Sogn Iversen til RA.

Hun forteller at hun ikke kan gå inn på grunner til at noen går videre eller ikke etter utprøvingspraksisen.

Sogn Iversen forteller at Menn i helse har et godt samarbeid med Lervig sykehjem.

– Vi samarbeider godt med de ulike Menn i helse-deltakerne, sykehjemmet og oppfølgingen av deltakerne. Generelt har vi et godt samarbeid med alle aktører i Stavanger-området. Responsen fra fylkeskommunen, Nav og andre er svært positiv. Vi er opptatt av å utdanne fagarbeidere med høy kvalitet, og vi får mange ut i jobb., sier Sogn Iversen.

– Stemmer det at fire av fem Menn i helse-deltakere som var på Lervig sammen med Kraft og Severinsen ikke kom videre i programmet?

– Det stemmer ikke, men jeg kan ikke kommentere personsaker, svarer Sogn Iversen.

Sogn Iversen sier at hun heller ikke kan si noe om hvor mange som deltok i prosjektet på Lervig sykehjem parallelt med Kraft og Severinsen. Hun sier at hun heller ikke kan si hvor mange som kom igjennom utprøvingsperioden.

– Kraft og Severinsen føler at de ble «kastet ut» av programmet uten å få sjansen til å forsvare seg eller få en begrunnelse eller advarsler på forhånd. Er det så usikkert for dem som deltar på Menn i helse?

– Utdanningen følger et fast løp. Deltakerne er klar over at de blir vurdert underveis. Det er en kontinuerlig prosess. Alle har samtaler underveis, om hvordan det går og hva som er status og hvor det er mulighet for forbedring. Til slutt blir det gjort en vurdering av om personen egner seg i yrket, svarer Sogn Iversen og legger til:

– Det er selvsagt uheldig at noen ikke opplever dette som en god prosess. Jeg kan ikke si noe om enkeltsaker, men det er kanskje ikke riktig for alle å jobbe i helsevesenet.

– Er vurderingen kun basert deltakernes veileder på læringsstedet?

– Vurderingen er et samarbeid mellom prosjektet Menn i helse og virksomheten, svarer Sogn Iversen, som til slutt sier at hun ikke ønsker å gi flere kommentarer.

[ Pandemien i tall: - Det er naturlig at vi skal tilbake til normalen ]

Lervig sykehjem vil ikke kommentere begrunnelsen

Virksomhetsleder ved Lervig sykehjem, Ann Helen Aune, ønsker å kommentere saken per e-post.

– Det er synd at de har hatt denne opplevelsen, da vi har hatt et godt samarbeid med prosjektet i flere år, sier hun.

– Hvorfor ble Kraft og Severinsen fortalt at de ikke trengte å komme mer? Hva er begrunnelsen?

– Vi kan ikke kommentere personalsaker, og viser til kontrakten rekruttene har inngått med Menn i helse, svarer Aune.

– Kraft og Severinsen forteller at de følte seg motarbeidet på jobb. Hva er sykehjemmets syn?

– Vi kjenner oss ikke igjen i den beskrivelsen. Alle rekruttene blir tildelt erfarne veiledere med fagkompetanse. Veilederne har fått informasjon om hva det innebærer å være veiledere for rekruttene, og er motiverte for å følge dem opp. Vi ser det som en viktig jobb å ivareta rekruttene og ønsker å bidra på en positiv måte for å utdanne flere helsefagarbeidere.

Aune sier at det er feil at fire av fem deltakere fra Menn i helse ikke kom videre fra utprøvingsperioden. Hun forteller at det derimot var to andre deltakere som trakk seg tidligere i løpet. Årsaken kjenner hun ikke til, og henviser til Menn i helse.

– Hvordan følger sykehjemmet opp rekruttene som kommer fra Menn i helse?

– De følges opp som beskrevet i kontrakten inngått med Menn i helse.

– Kraft og Severinsen nevner også at de har reagert på måten noen av ansatte håndterte de eldre på. Er det en problemstilling at noen ansatte ikke bryr seg om de eldre beboerne på et menneskelig plan?

– Nei, det er ikke vår erfaring. Våre beboere blir ivaretatt på en faglig forsvarlig måte og får tilrettelagt pleie etter behov. Våre ansatte viser god omsorg for beboerne.

Aune skriver videre at Lervig sykehjem har vært utplasseringssted for Menn i helse i tre år, og at sykehjemmet har veldig god erfaring med prosjektet.

---

Menn i helse:

Slik beskriver Menn i helse sitt eget prosjekt:

Menn i helse er et komprimert utdanningsløp fram til fagbrev som helsefagarbeider.

Deltakerne er arbeidssøkende menn mellom 25–55 år som er registrert hos NAV. Helserekruttene veksler mellom å motta ytelser fra NAV og lønn fra kommunen.

Norge har et stort behov for utdannet helsepersonell og jobbmulighetene er svært gode. Så langt har over 500 menn tatt fagbrev via Menn i helse. Over 90 % som har tatt fagbrevet har fått en relevant jobb innen helsesektoren.

Menn i helse er et samarbeid mellom kommune, NAV, fylkeskommune, KS og Helsedirektoratet. Menn i helse er av regjeringen ansett som den mest vellykkede satsingene på rekruttering av menn til helsesektoren.

---