Politianmelder kommunen: - Mulig forfalskning

– Det er ikke lett å kjempe mot kommunen som har nærmest uendelig med ressurser til å føre rettssaker. Dessuten er denne saken så mistenkelig at vi mener det er en sak for politiet. Vi snakker om mulig dokumentforfalskning, sier Ståle Veland.

Han og søskenbarnet Alf Egil Solvang politianmelder Stavanger kommune, Stavanger Utvikling KF, Rogaland Revisjon IKS og Kontrollutvalget. Veland og Solvang mener Stavanger kommune og Stavanger Utvikling KF har brukt falske bevis for å erverve eiendommen deres på Vassøy, og at Rogaland Revisjon IKS og Kontrollutvalget prøver å skjule saken med å unnlate den offentligheten.

Veland og Solvang har lenge kjempet mot Stavanger kommune på vegne av mødrene sine, svigerinnene Arnhild Veland og Astrid Solvang.

RA omtalte saken første gang i oktober 2020. Da ble svigerinnene saksøkt av Stavanger kommune.

Lang strid

Striden mellom Veland/Solvang-familien og startet i 1985, da familien ønsket å legge ut en større familieeid landområde på Vassøy til boligutbygging. Familien ville gjøre dette i egen regi sammen med en privat utbygger. Stavanger kommune satte foten ned. Den ville selv overta området og ha regien på boligutbyggingen selv. Under trussel om ekspropriasjon inngikk partene til slutt en grunnervervsavtale februar 1985. Dermed ble den store tomten solgt til kommunen (gnr. og bnr. 4/20). I avtalen ble det avtalt av familien fikk beholde cirka fem dekar av tomten.

Stridens kjerne i saken er at det finnes en eiendom med gårds- og bruksnummer 4/115. Denne tomten ligger ved siden av tomten kommunen kjøpte. på Vassøy. Kommunen mener eiendommen 4/115 var en del av grunnervervsavtale tilbake i 1985. Familien Veland/Solvang mener den ikke var det.

I 2019 gikk kommunen inn og slettet eiendommen i matrikkelen og grunnboken – uten å informere hjemmelshaverne og eierne av eiendommen. Dette ble reversert av Rogaland Revisjon.

– Det viser hva kommunen er i stand til å gjøre, sier Solvang.

35 år etter, i begynnelsen av 2020, saksøker Stavanger kommune ved Stavanger Utvikling KF svigerinnene Arnhild Veland og Astrid Solvang. Formålet er å overta eiendommen 4/115.

Det viser hva kommunen er i stand til å gjøre.

—  Alf Egil Solvang

Kartskissen

Rett før rettssaken skulle opp i oktober i fjor, inngikk partene et forlik. Svigerinnene mottok 300.000 kroner fra Stavanger kommune og Stavanger Utvikling KF på deling for tomten.

Etter forliket har det dukket opp ting som Veland/Solvang-familien mener er mistenkelig.

Få dager før rettssaken dukker det opp en kartskissen, som kommunen har funnet etter 35 år. Kartskissen styrker kommunens sak om at eiendommen 4/115 var en del av avtalen i 1985. Men familie forstår ikke hvor skissen kommer fra. Ifølge familien har de aldri sett skissen før.

– Skissen var ikke en del av den originale kjøpsavtalen. Den er ikke kjent for familien. Vi har leita, men ikke funnet den. Skissen var heller ikke arkivert i byarkivet. Skissen er ikke nevnt i salgsdokumentene. Når Stavanger kommune da rett før rettssaken kommer med ett kart som man hevder er originalen som var vedlegg til avtalen så var dette det som tippet saken i favør av ett forlik, forteller Alf Egil Solvang.

– Kartskissen er ikke signert av noen. Den er heller ikke datert. Jeg ser ikke bort ifra at kommunen har tuklet med dette for å få saken i deres favør, sier Ståle Veland.

I tillegg er det ikke samsvar mellom antall stiftehull i avtalen og kartskissen som kommunen mener er vedlegg til avtalen. Kartskissen har færre stiftehull enn avtalen.

– Altså kan ikke kartskissen ha vært en del av avtalen, sier Veland og fortsetter:

– Det er misforhold mellom kartskissen og den digitale oppmålingen som ble gjort i 1990. Det er avvik. Kartene skulle vært like. Dette styrker mistanken om at kartskissen som plutselig dukket opp er tuklet med, legger Veland til.

– Det var noen alarmklokker som hadde begynt å ringe tidligere da vi oppfattet kommunen som unaturlig hissige på å få denne tomten. Kommunens måte å uttrykke seg på uttrykke overfor hjemmelshaverne bidro til sterk uro og bekymring, ikke minst hos nå avdøde Astrid Solvang (87) som satt mesteparten av denne tiden kreftsyk på sykehjem. Når vi fikk høre at man hadde fått tak i ett kart som hadde vært savnet i 34 år, som man ikke finner i arkivene, men som «tilfeldigvis» blir funnet på ett av kommunens kontorer rett før rettssaken så ringte varselklokkene såpass tydelig av vi sendte brev til Kontrollutvalget hvor vi varslet om mulige misligheter eller potensielt også direkte lovbrudd, forklarer Solvang.

Unnlatt offentligheten

Solvang og Veland sendte dermed brev til Kontrollutvalget om mulige misligheter og potensielt lovbrudd begått av kommunen. De krevde også at Rogaland Revisjon skulle gå gjennom saken. Det gjorde de.

Hva Rogaland Revisjon kom fram til ble behandlet i en sak (15/21) som ble behandlet i Kontrollutvalget 2. februar 2021. Saken er unnlatt offentligheten etter paragraf 24 første ledd. Veland og Solvang har heller ikke fått innsyn i saken.

I mai fikk RA delvis innsyn i saken, etter å ha først fått avslag. RA fikk innsyn i Stavanger kommunes redegjørelse i saken, ikke konklusjonen til Rogaland Revisjon. Den er fortsatt unnlatt offentligheten.

I saksdokumentene skriver kommunen at det ikke er funnet bevis for at det har forekommet lovbrudd utover den urettmessige slettingen av eiendommen i matrikkelen i 2019.

Kommunen tar selvkritikk

Samtidig erkjenner kommunen i redegjørelsen «at det kan stilles spørsmål ved arkiveringen i saken generelt og om hvilken kartskisse som er den opprinnelige vedlegget til grunnervervsavtalen – samt om kommunen tydeligere burde kommunisert usikkerhet og tvil knyttet til om at den framlagte kartskissen faktisk var originalvedlegget. Disse forholdene anses imidlertid ikke av kommunen som lovbrudd».

Veland og Solvang reagerer på at de, som ba om granskingen, ikke får vite hva Rogaland Revisjon har kommet fram til. I tillegg reagerer de på at kommunen «nærmest innrømmer» å ha gjort feil – samtidig som Rogaland Revisjon ikke stiller kommunen til ansvar.

– Slik vi tolker dette prøver Stavanger kommune og Stavanger Utvikling KF, Rogaland revisjon og Kontrollutvalget å legge lokk på dette. Fordi de har gjort en feil. Fordi de har brukt beviser som ikke holder vann – som er tuklet med eller i verste fall fabrikkert. Derfor politietanmelder vi, forklarer Veland.

– For meg er det grunn nok til at Rogaland Revisjon burde ta saken videre, og be om en ny gjennomgang. Kommunen skriver selv at beviset de brukte for å vippe saken i deres favør, og presse fram et forlik, kanskje ikke er et bevis, sier Veland videre.

Veland sier Rogaland Revisjon burde opphørt forliket.

Kommunedirektøren: – Har ikke gjort noe feil

Per Kristian Vareide, kommunedirektør i Stavanger, avviser at kommunen har begått lovbrudd. Han mener påstanden om at kommunen kan ha fabrikkert kartskissen er lite troverdig.

– Om kommunen hadde gjort noe galt for over 30 år siden, hadde vi erkjent det, sier Vareide.

Selv er han er ikke i tvil om at eiendommen 4/115 var en del av kjøpsavtalen av 4/20 tilbake i 1985.

– Når man ser på antall dekar som ble kjøpt og summen som ble betalt, så må det inkludere 4/115 slik vi ser det. Matrikkelnummeret 4/115 er ikke omtalt konkret i den opprinnelige kjøpsavtalen. Derfor må en ta utgangspunkt i den konkrete kjøpsavtalen og det økonomiske oppgjøret den gang, sier Vareide.

Om kartskissen som dukket opp like før rettssaken, forklarer Vareide følgende:

– Jeg vet ikke hvordan den kom fram eller hvordan den ble funnet. Det kan nok være mangler i gamle arkiver ved at ikke alt var riktig arkivert. Når man forbereder seg på en rettssak, så gjennomgår man alt det man har og kan. Det er naturlig. Det er ingen grunn til å tro at det er mistenkelig at kartskissen kom fram rett før rettssaken. Dessuten er det summen av opplysninger i saken, som gjør at jeg ikke er i tvil om at kommunen er den rettmessige eieren av eiendommen.

– Familien Veland/Solvang var hjemmelshavere av 4/115. Betyr ikke det at de eide eiendommen?

– Det er jo dette som er stridens kjerne, så vidt jeg kan se. Historisk har det vært mye feil i matrikkelen. Vi snakker om gamle oppføringer fra 50- og 60-tallet med hjemmelshavere som ikke lenger eiere eiendommene. Eiendommene kan være solgt, men de står fortsatt oppført i matrikkelen. Dette er noe kommunen har ønsket å rydde opp i.

Kommunedirektøren viser også til at det ble inngått et forlik med familien.

– Dette er jo så vidt jeg kan forstå bakgrunnen for at kommunen inngikk forlik som innebærer at kommunen ble registrert som hjemmelshaver for matrikkel 4/155 og at motparten fikk en økonomisk kompensasjon for dette, til tross for at kommunen mener vi allerede har kjøpt og betalt dette arealet. Dette er en gammel sak med gamle forhold. Det er ikke lett å finne alle dokumenter. Kommunen synes det var greiest å inngå forlik, sier Vareide.

– Hvor ofte saksøker kommunen innbyggere?

– Dersom en ikke klarer å løse tvister, må en gå rettens vei – som alle andre. Vi kan ikke til evig tid leve med en uenighet om hvem som eier en eiendom, svarer Vareide.

– Hva tenker du om anmeldelsen?

– Det står de jo fritt til å gjøre svarer Vareide.

Rogaland Revisjon: – Ingen misligheter

Rune Haukaas, revisjonsdirektør i Rogaland Revisjon IKS, anser Vassøy-saken som avsluttet.

– I denne saken har Rogaland Revisjon vurdert påstandene om misligheter. Vi har for eksempel ikke gått nærmere inn på om det eventuelt finnes andre kartskisser. Basert på våre avklaringer har vi ikke funnet indikasjoner på misligheter. Det er ingenting som indikerer at den informasjonen vi har fått fra kommunen ikke er riktig. Slik jeg anser saken, er den fra kontrollutvalgets side avsluttet. Partene har jo som kjent inngått forlik, sier Haukaas til RA.

– Hvorfor er denne saken unnlatt offentligheten?

– Det er gode grunner for at vi ikke vil ha vår vurderinger og metoder offentlig. Det er typen sak som gjør at dette er unnlatt offentligheten, svarer Haukaas.

– Hva synes du om at Rogaland Revisjon politianmeldes?

– Norge er et fritt land. Det står de fritt til, svarer Haukaas.

---

Dette er saken:

I 1985 inngikk familien Veland/Solvang en avtale om å selge en stor tomt på Vassøy til Stavanger kommune. 30 år etter mener kommunen at de også eier en annen tomt, som ligger ved siden av området kommunen kjøpte. Familien motstrider dette.

I 2020 blir hjemmelshaverne til eiendommen, 4/115, Arnhild Veland og Astrid Solvang, saksøkt av kommunen. Sønnene, Ståle Veland og Alf Egil Solvang, tok opp kampen. Like før rettssaken høsten 2020, inngikk familien og kommunen et forlik. Veland og Solvang fikk 300.000 kroner. I en verdivurdering ble tomten estimert til å være verdt 4,5 millioner kroner dersom den er byggeklar.

Familien Veland/Solvang følte seg presset til å inngå forlik, som ble inngått fordi det like før rettssaken dukket opp en kartskisse som styrket kommunens sak. Familien setter spørsmålstegn ved kartskissen. Den var ikke arkivert med resten av avtalen fra 1985. Den er ikke signert og er ikke datert. Veland/Solvang mener det er store sjanser for at kartet ikke kan brukes som et bevis i saken.

Familien Veland/Solvang ønsker en ekstern gjennomgang av saken, og får etter hvert Rogaland Revisjon til å granske saken. Rogaland Revisjon har kommet fram til en konklusjon, men den er unnlatt offentligheten.

Stavanger kommune har også redegjort for sin sak i granskingen. Den har RA fått innsyn i. Her skriver kommunen at den ikke har gjort noe ulovlig. Samtidig erkjenner kommunen at kartskissen som ble lagt fram, muligens ikke er originalvedlegget til avtalen.

Familien Veland/Solvang reagerer på at kommunen erkjenner at beviset de brukt for å komme til enighet med et forlik, muligens ikke er et originalvedlegg til avtalen. De reagerer også på at de ikke får innsyn i Rogaland Revisjons vurdering av saken. For å få svar har Ståle Veland og Alf Egil Solvang anmeldt Stavanger kommune og Stavanger Utvikling, Rogaland Revisjon og Kontrollutvalget.

---