Navn i nyhetene

– Det skal bli litt godt å ikke ha det ekstra ansvaret som vokalist i en periode

Hvem: Terje Winterstø Røthing

Hva: Gitarist i Kaizers Orchestra, tidligere vokalist i Skambankt og medeier av Blåveis platebar i Stavanger.

Hvorfor: På under en uke har Kaizers Orchestra gjenoppstått og Skambankt lagt opp.


Skambankt-sjef Terje Winterstø Røthing, her på et arkivfoto, er i ferd med å åpne vinylbaren Blåveis i Sandnes sammen med noen venner. – Den har scene, to barer med skjenkebevilling og salg av vinylplater, forteller han. Foto: Aleksander Andersen / NTB

– På under en uke har Kaizers Orchestra gjenoppstått og Skambankt lagt opp. Hva føler du nå?

– Jeg føler på en stor lettelse og takknemlighet. Denne uken har vært spesiell og jeg kommer til å huske den resten av livet. Utsolgt DNB-arena med Skambankt og et historisk billettsalg på en og samme uke er ikke hverdagskost.

– Når ble frøet for returen sådd?

– Da vi stoppet med Kaizers Orchestra i 2013, bestemte vi oss for å møtes minst en gang i året på julebord i januar. På de fem første julebordene nevnte vi nesten ikke bandet. Det var ikke et tema. Vi var forsynte med Kaizers Orchestra og mange hadde andre prosjekter som var viktige. På det sjette julebordet, i 2019, reiste Rune seg og spurte om det var lov å drømme om at vi skulle spille sammen igjen. Året etterpå hadde spiren grodd og vi bestemte oss for å gi gass igjen om tre år. Vi var bevisste på å ikke bruke ordet «slutte» i 2013, og vi har nok alle visst at det kom til å skje på et tidspunkt.

– 56 konserter i 2023. Det er mange, det. Og fredag var det mildt sagt kamp om de over 80.000 billettene. I Oslo og Bergen ble de revet vekk på 14 minutter. Kommer et sånt comeback med et snev av engstelse for å ikke nå opp til forventningene?

– Det er voldsomt mange billetter. Men jeg er ikke engstelig. Jeg er 100 % sikker på at vi kommer til å innfri forventningene til både publikum og oss selv. Det er kun motiverende og sinnssykt gledelig at det ble sånn. Vi hadde håp om og tro på at det skulle kunne gå bra, men det tempoet det skjedde i hadde jeg ikke forventet.

– Hva er dine forventninger til året som kommer?

– Først skal vi øve i et halvt år, for å være på plass til september. Det tror jeg blir ekstra hyggelig nå når vi vet at det kommer folk på konsertene. Så tror jeg vi kommer til å få mange høydepunkter i løpet av høsten 23. Det vil nok samtidig bli litt heftig å spille så mange konserter på 4 måneder, og krevende å være borte fra familien så mye.

– Froddien gikk nylig bort. Han blir dratt fram som viktig for Stavanger-dialektens økte status i musikken. I Skambankt synger du uten å knote. Hvilken rolle spiller dialekten i musikken for deg?

– Dialekt er en del av lydbildet og er med på å gi musikk særpreg. For meg er det mest naturlig å synge på norsk og på min egen dialekt.

– Kommer du til å savne å være vokalist?

– Jeg kommer ikke til å slutte å være vokalist for godt. Men jeg gleder meg til å ta en pause fra å stå i front. Det hviler et ekstra ansvar på vokalisten i et band, og det skal bli litt godt å ikke ha det ansvaret i en periode. Det blir gøy å fokusere litt mer på gitarspilling.

– Det blir ny musikk, har dere uttalt. Hvilket Kaizers får vi se?

– Vi vet ikke ennå hvor mye ny musikk det blir. Disse konsertene vil i hovedsak være en feiring av katalogen.

– Post-pandemi er du driftig av deg. 1. juni åpnet du Blåveis platebar sammen med et knippe andre i Stavanger. Hvorfor? Og hvordan har det gått?

– Det er noe jeg har hatt lyst til lenge, og noe vi begynte å planlegge før pandemien. Har alltid likt å gå på Apollon i Bergen, og har ofte tenkt at Stavanger skulle hatt noe tilsvarende. Da Platekompaniet la ned tok jeg kontakt med Kjetil Søndeland for å høre om han var hypp på å bli med. Han ble kjempegiret. Vi innså fort at vi måtte være flere, da ingen av oss har drevet bar før. Så da tok vi kontakt med Tom Ur Kjørsvik, som jeg også har kjent lenge. Etter hvert ble vi flere, Arild Moland, Ole Njærheim og Frode Hansen. Alle med forskjellig bakgrunn og viktig kompetanse. Det går seg til. Det har vært sinnssykt mye jobb å starte opp et sånt prosjekt. Er usikker på om jeg hadde gjort det igjen hvis jeg var klar over hvor mye jobb det skulle bli, men jeg er veldig glad for at vi stått i det og at det ble noe av. Jeg synes det har blitt en veldig fin plass.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Flere ting kan gi meg lykkefølelse. Var nettopp på tur med Ragnhild på en fantastisk konsert i København. Det var deilig. Det gjør godt å komme seg bort fra hverdagen sammen med den du er glad i. Jeg blir lykkelig av barna mine. Følelsen av å ha skrevet en god låt er ubeskrivelig. Jeg kan oppnå en stor lykkefølelse etter at vi har spilt en god konsert. Det er der jeg får de største kickene, og det er en av grunnene til at jeg driver med musikk.

– Hvem var din barndomshelt?

– Her må jeg grave dypt. Ikke et opplagt svar. Hulk Hogan var ganske helt i mange av mine barndomsår. Gledet meg til helg og WWF. Digget Jackie Chan og Lemmy Kilmister var den tøffeste jeg visste om.

– Er det noe du angrer på?

– Ja, det er flere ting jeg angrer på, men jeg bruker ikke mye tid på det. Jeg kan tidvis ha litt lav impulskontroll, spesielt i forbindelse med en god fest. Da har det oppstått situasjoner jeg gjerne skulle vært foruten. På en annen side kan det bli gode historier av det. Så kanskje det er verdt det.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Da kjøper jeg en pose med Mexican Fiesta, verdens beste chips, lager en boks med Holiday-dipp og lar det stå til. Livsfarlig kombo.





Mer fra Dagsavisen