Oilers’ egen rocker

Hvem: Johnny Olsen (52)

Hva: Ansatt i Stavanger Oilers på dagtid, men etter arbeidstid rocker han.

– Hei Johnny. Det er lett å se deg i DNB Arena, for du løper rundt på kampdagene med mange oppgaver. Hva gjør du egentlig i Oilers?

– Jeg er arrangementsansvarlig og jobber med teknisk. Mange har ansvar for arrangementer, men mitt ansvar er at de arrangementene skal gå med det tekniske. Alt som skal ut på skjermene tilpasses, og alt med lyd, lys og bilder. Det skal virke og være i orden. Det gjelder egentlig alt fra projektorer i møterom, losjer og kuben.

– Det er vel litt ekstra i forbindelse med konserter?

– Noen ganger leier vi inn folk til det, men det er jo litt. Jeg lager mye grafisk, og har noe med alt som er grafisk å gjøre. Noen ganger må ting lages fra scratch, andre ganger tilpasses det fra kundene.

– Det med konserter og musikk er jo noe du har litt erfaring med på privaten?

– Jeg har holdt på med det siden tidlig tenårene. Noen kamerater av meg startet et band jeg skulle bli med i for å spille trommer. Så ble det gitar på meg, i litt forskjellige band. Da jeg begynte på videregående spilte jeg i et band på Storhaug, som sikkert ingen har hørt om. Jeg hadde et langt opphold, men lekte med gitaren da jeg bodde i München. Da var det en på jobben som lurte på om jeg ville bli med i et band på jobben. Da ble det litt fart i sakene, og jeg ble med i et par band som spilte en del konserter i München. Så flyttet vi hjem, og da var det litt opphold igjen før jeg traff på en som het Glenn Asbjørnsen. Han hadde en annonse i avisen, så kom jeg inn. Til slutt ble det Moth Circus. Vi ga ut plate og var på turne i England.

– Disse bandprosjektene, hvilken sjanger er det?

– Rock og heavy metal. Det siste bandprosjektet nå, som vi har fått mye respons på etter å ha pensjonert bandet, spiller stoner doom med Black Sabbath som gudfar i det hele. Alle bandene jeg har vært involvert i har hatt dem over. Bandet mitt heter Captain Caravan.

– Hva er greien med Captain Caravan?

– Jeg vet ikke helt, for jeg var ikke med da navnet ble laget. Jeg tror ikke vi skal være farlige, det er nok mer glimt i øyet. Jeg pleier å vitse med å kalle det kaptein campingvogn, for det er jo det navnet betyr på norsk. Jeg har spilt i band siden jeg var 14 år, men nå i 50-årene opplever jeg at folk over hele verden responderer på musikken og inviterer oss til å spille – for eksempel i Las Vegas og Los Angeles. Det er ikke for fullsatte arenaer, men bare det å bli spurt er gøy. Vi reiste, og nå har vi nettopp annonsert en splittvinylplate. Da er vi på den ene siden av platen, og et annet band på andre siden. Det er et ganske kjent selskap i vårt miljø, Ripple Music, som gir det ut. Prosjektet vårt heter «Turned to Stone Volume 6».

[ Oilers-spiller ferdig for året: - Forberedt meg på det ]

– Nylig hadde dere en innsamling for Ukraina. Hva gjorde dere?

– Det var vi som arrangerte det, men en som heter Frode Ramsland. Det var noe annet, for det var alt som kan krype og gå av musikere som stilte opp. Det var en sinnssyk kveld med masse heavy metal. Vi spilte på Grand Hotell, og det var fullt hus. Pengene gikk til frivillighetssentralen i Egersund som hjelper flyktninger fra Ukraina.

– Men du har jo sunget i DNB Arena?

– Ja, jeg har sunget «Hjemmakamp» sammen med Espen Torstensbø. Det er han som har skrevet sangen. En litt sånn Bob Dylan-skrangleversjon med gitar som regel. Når det behøves noen til å ta en sang er det jeg og Garvik (Kjetil, Oilers-ansatt med ansattbakgrunn fra musikklinjen på Lundehaugen vgs.). På Hockey Classic i Lillehammer har vi også fått beskjed om å ha en framførelse. Der skal vi skrive en raider, slik vi kan få kule ting som skål med M&M, men uten visse farger. Haha.

– Hva fikk deg egentlig interessert i ishockey?

– Da er vi tilbake til start. Jeg visste ikke hva en puck var da jeg kom tilbake fra München i 2006. Sønnen vår, Johan, begynte i barnehagen og fikk en flyer fra Viking Hockey. Han begynte, og det var litt kjekt. Da begynte vi å gå på hockeyskolen, så var det en dag Oilers skulle spille kamp og vi gikk hele familien. Det smalt, og det første som skjedde var en hard puck rett i glasset. Det gikk altfor fort, og jeg forsto ingenting av terminologien. Alt var helt nytt, men vi ble helt hektet med en gang. Vi kjøpte sesongkort straks etterpå.

– Hvordan havnet du i Oilers?

– Jeg jobbet lenge i HP, før jeg flyttet over til oljebransjen. Da oljenedturen kom i 2014–15 fant jeg ut at jeg ville jobbe med noe jeg brenner for. Oilers er ikke en 8-16-jobb. Man er av og til på jobb hele kvelden, og natten, om det er noe som skjer. Det er en slags livsstil, men det går greit i min livssituasjon. Jeg har ingen som skal hentes eller leveres. Sønnen min er 21 år, og jeg har lurt fruen med for å være frivillig på Oilers-kampene. Hun er også frivillig på mange av konsertene, og vet hvor jeg er.

[ Nok en Oilers-skade ]