Navn i nyhetene

Hyllest til en musikkhovedstad

Navn i Nyhetene: Christian Ihle Hadland står bak programmet til årets Kammermusikkfestival, der den østerrikske hovedstaden Wien skal hylles for sin betydning for musikken både før og nå.

Kunstnerisk leder i Kammermusikkfestivalen Christian Ihle Hadland.
  • Hvem: Christian Ihle Hadland
  • Hva: Pianist og kunstnerisk leder for den tradisjonsrike Kammermusikkfestivalen i Stavanger.
  • Hvorfor: Programmet til årets Kammerfestival som går av stabelen i august ble nylig lansert. Årets festivaltema er Wien.

– 9. august åpner Kammermusikkfestivalen som arrangeres for 32. gang. Gleder du deg?

– Foreløpig avslappet, sitringen kommer alltid når måneden skifter fra juli til august og e-poster og telefoner begynner å strømme inn.

– Hva er din rolle under festivalen?

– Jeg er kunstnerisk leder, det vil si at jeg inviterer musikere, setter opp program og velger konsertsteder, og ellers er festivalens ansikt utad den uken den pågår.

– Hvorfor er Wien tema på årets festival?

– Fordi Wien til langt inn på 1900-tallet var den viktigste og mest pulserende musikkbyen i Europa, her møttes alle strømninger og impulser. Wien forbindes ofte med Mozart, Johann Strauss, Schubert – men mengden komponister som levde og virket her er nærmest uendelig. Wien ses på av mange som en slags museumsby som nådde sitt høydepunkt en gang på 1700-tallet, men vi sier: Tvert imot, da var de så vidt i gang.

– På hvilken måte skal den østerrikske hovedstaden hylles?

– Jeg kan vise litt til forrige spørsmål, men vi skal grave dypt i godteriposen og i tillegg til de kjente komponistene som Mozart, Schubert, Mahler og Kreisler skal vi sørge for at en rekke mennesker i Stavanger vil gå fra konserter etter å ha hørt verker av Franz Schreker, Ignaz Friedmann og Franz Schmidt og si til seg selv: «Hvorfor har jeg aldri hørt om disse komponistene før?».

– Hvem bør ta turen til årets Kammermusikkfestival – er det for alle?

– Selvfølgelig, god musikk er for alle.

– Hva kan publikum forvente seg?

– 300 års hovedstrømskultur ispedd en god del eksentrikere og spilloppmakere.

– Hvilke musiker-navn har dere på blokken?

– En fantastisk østerriksk strykekvartett som heter Quatuor Mosaiques som vi har forsøkt å få i mange år, unge norske musikere i startgropen eller allerede i fullt firsprang (Alma Kraggerud og Eivind Ringstad), og ellers festivalhelter som Boris Brovtsyn, Torleif Thedeen og Bengt Forsberg. Kor har vi alltid med: Vox Clamantis fra Estland som skal synge Arvo Pärt og middelaldermusikk, og Stavanger symfoniorkester setter i gang helgen fredag kveld.

– Du er pianist selv. Skal du spille?

– En hel haug med verker, men ikke så mange at folk blir lei meg, håper jeg.

– Over til de faste spørsmålene. Hvilken bok har betydd mest for deg?

– «Det åttende livet» av Nino Haratashvili, 1150 siders familiekrønike fra Georgia fra 1870-tallet og frem til i dag. Jeg leste den i januar og merker fortsatt at den sitter hardt i. Ellers vender jeg alltid tilbake til Hamsun, særlig Nordlands-romanene hans.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Å sulle rundt en helg med familien hvor ingen har noen planer og alle er glade og tilfreds, gjerne med varme i været, Bach og Mozart på høyttaleren og noe delikat til middag.

– Hva misliker du mest ved deg selv?

– Haha. Ingenting! Man må gjerne ha et lite skråblikk på seg selv rett som det er, men permanent nag blir man neppe lykkelig av.

– Hvor blir neste reisemål?

– Det er vel strengt tatt Kristiansand, men av mer eksotiske destinasjoner venter Tbilisi i Georgia på familieferie i slutten av juni (som en konsekvens av at min kone nå også har lest den nevnte boken på 1150 sider).

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Da reiser jeg med familie eller venner utenfor allfarvei i Øst-Europa: Tsjernobyl, Transnistria, Armenia, landsbygden i Russland … det ser ut til at det kan bli en stund til neste gang.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Den siste demonstrasjonen jeg deltok i var mot koronapass, og det gjør jeg glatt igjen. Samfunnet og kulturen må være åpent for alle, ellers blir det hele meningsløst.

– Er det noe du angrer på?

– Absolutt ikke!

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Forrige gang svarte jeg Donald Trump, denne gangen får det bli Jesus Kristus.