Debatt

Når bompenger overskygger det viktigste

KRONIKK: Bompengespørsmålet er bare én av mange, mange like viktige saker, skriver Per A. Thorbjørnsen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Den politiske konformiteten synes tilsynelatende, og kanskje paradoksalt nok, å være særdeles polarisert før høstens kommunevalg i norske storbyer – også i Stavanger. Det kan virke som om man enten er veldig imot bompenger, eller så er man for bompenger. Og at bompengespørsmålet overskygger alle andre saker. Men bompengespørsmålet er, når alt kommer til stykket, bare én av mange, mange like viktige saker. Og det er til og med mange saker som er enda viktigere.

Sterke ord som å hate og å elske bompenger er brukt. Partier som hater bompenger er på sterk frammarsj, ikke minst i Bergen, og partier som elsker bompenger har framgang, spesielt i Oslo. Det er egentlig ikke til å forstå. Kommunebudsjettet i Stavanger vil fra 2020 sannsynligvis passere 11 milliarder kroner, men ikke inneholde en driftskrone fra bykassen til Bymiljøpakken. Ikke en eneste sur krone til realisering av Bymiljøpakken. Alt som er knyttet til bymiljøpakkene er finansiert av bompenger, statlig finansiering og fra fylkeskommunen som også bidrar med noen milliarder i form av momsrefusjon.

La oss leke med tanken et øyeblikk og se for oss at det blir flertall i fylkesting og i alle fire kommunestyrene på Nord-Jæren i januar 2020 for å skrote Bymiljøpakken. Et flertall sikrer da at bussveiutbyggingen stopper opp, at sykkelsatsingen reduseres til et minimum og at planlagt veiutbygging i beste fall utsettes på ubestemt tid. At vi kan se langt etter redusert klimagassutslipp. Vi kan igjen se langt etter bedret framkommelighet både for næringstransport, kollektivtransport og for privatbilen. Infrastruktur-utbyggingen stopper opp. Vi kan se langt etter nullvekstmål i biltrafikken.

Men fortsatt skal en kommune styres politisk, på alle politiske områder – det handler om mye mer enn samferdsel. I dette tankespillet er det plutselig Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) som skal være med å styre viktige områder innen helse og skole. Det aksjonistiske utgangspunktet mot bompenger ender plutselig opp med å styre byen og tjenesteutviklingen. Hvordan mener FNB at eldreomsorgen og skolene våre skal bedres? Dette tankespranget kan bli en realitet. Jeg synes ikke det er en lystig tanke.

La meg ile til med å si at det er grunn til forståelse for at stemmer går til ensakspartier. Er fortvilelsen og oppgittheten stor nok, og ikke minst følelsen av å bli oversett til stede, kan veien bli kort fra sitt faste tradisjonelle parti til proteststemmen og et helt annet parti.

Men mitt hovedpoeng er nettopp at i den daglige styringen i kommunen vår handler det om helt andre saker. Bystyret behandlet i fjor 122 saker. Formannskapet 171. De ulike kommunalstyrene over 800 saker sammenlagt. Prinsipielle saker som omhandler bompenger kan telles på maks to hender. Lokalpolitikk er så uendelig mye mer enn spørsmål om bompenger. Lokalpolitikk handler om tusenvis av små og store saker. Det er om skole, barnehager, SFO, kulturskole, om idrettstilbud, om støtte til Rogaland Teater, Stavanger Symfoniorkester og byens museer. Sakene handler om tilbud til eldre, til utviklingshemmede, tilbud innen psykisk helse, til rusavhengige og mange flere.

Det er saker om trehusbevaring, om byutvikling, om skinnegående kollektivtransport til Ullandhaug. Det er saker om bevaring av trær, om grønn forvaltning, om å bygge gode skolegårder, om renovasjon, om utskifting av gamle vannrør, om rehabilitering av rådhuset, om bygging av skoler, barnehager, bofellesskap, sykehjem, kulturbygg og så videre. Vi drøfter årlig i bystyret blant annet kvaliteten i skoler og barnehager.

I 2020 skal kommunestyret i Stavanger bruke mye tid og krefter på at de gamle kommunene Stavanger, Finnøy og Rennesøy skal smelte sammen i Nye Stavanger. Det blir en krevende prosess. Det skal sikres gode tjenestetilbud overalt i kommunen, i en tid med utfordrende økonomi. Det skal sikres gode politiske prosesser i hele kommunen. Vi var tre ulike kommunestyrer, nå skal vi bli ett. Det kommer nye politiske strukturer som kommunedelsutvalg i Finnøy og Rennesøy. Overgangen kan bli dramatisk, og kreve solid politisk ledelse og styring. Noen partier som Frp og FNB går til valg på å kutte eiendomsavgiften. Det betyr å si farvel til om lag 250 millioner kroner. En slik politikk vil gjøre at kvaliteten på tjenestene våre blir dårligere og færre.

Politikk er nemlig så mye mer enn én sak. Jeg har noen års erfaring fra Stavanger-politikken, men jeg tar ikke gjenvalg i september. Jeg kan tillate meg å gi uttrykk for en oppriktig bekymring for enkeltsakspartiers frammarsj. Først handler alt om én sak og så kokes det suppe på resten av politikken. Men resten er det viktigste. Resten er å nettopp ha en gjennomtenkt og solid politikk på alle områder. Alt politisk arbeid snus på hodet når en sak blir det eneste saliggjørende. Jeg tror ikke det kan gå bra. De aller fleste partier er tuftet på en politisk ideologi. En helhet. En rød tråd. Eller blå. Eller grønn. Ensakspartier styres i betydelig større grad av enkeltpersoners holdninger og forgodtbefinnende. Det er tilfeldighetenes inntogsmarsj i Stavanger-politikken.

Mye kunne sikkert vært gjort bedre i forbindelse med innføringen av den nye bomordningen i vårt distrikt 1. oktober 2018. Det går an både å ta kritikk på og arbeide for å forbedre, spesielt overfor lavinntektsfamilier. Men jeg står for bompengeordningen. Jeg står for rushtidsavgiften. Tiden vil garantert arbeide for forbedringer i form av mer rettferdighet og bedre byrdefordeling mellom bilister og stat. Et eksempel på det er at det ble ikke gitt tilskudd til utbygging av kollektivutbygging i storbyene før 2013. I dag gir staten 50 prosent dekning.

Bymiljøpakkene skal gi bedre klima, bedre miljø og bedre framkommelighet på veier. De skal bidra med løft innen kollektivtransport, sykkelbruk og nye veier. Det koster. Mye. Skal vi ta det over skatteseddelen, slik at folk utenfor byene må bidra mer? Nei, mener jeg. Skal vi ta det av oljefondet, som skal sikre de unge generasjoner en god folketrygd? Nei, mener jeg. Skal vi ta mer av statsbudsjettet, og nedprioritere andre områder? Nei. Det er vår by vi bygger. Vår region. En region for framtiden. Jeg har ikke et elsk-/hatforhold til bompenger. Det er et nødvendighetsgrep! Det beste verktøyet vi, enn så lenge, har for å skape framtidsretta byregioner!

Mitt råd er å stemme på partier som har en helhetlig politikk og som ikke sier at det er kun én sak de går til valg på. Utvalget er likevel stort. Kommunepolitikk er (nesten) alt annet enn bompenger, rushtidsavgift og bymiljøpakker. Det handler om, litt overforenklet, våre barn, våre syke eldre, mennesker som trenger gode tilrettelagte kommunale tilbud, om gode idretts- og kulturtilbud og å gjøre vårt for å hindre klimakatastrofe.

Den politiske konformiteten vi står overfor i høstens valg, den politiske ensrettingen, enten det er kolossalt for eller kolossalt mot bompenger er et feilspor. En alvorlig avsporing. Stavanger må primært styres av partiet som vil videreutvikle tjenestetilbud, sikre gode oppvekstvilkår for alle og vil spille på lag med framtidens klimautfordringer. Partiene som vil jobbe for at Stavanger fortsatt er og blir en god by å vokse opp i. Det handler om den store helheten.

Godt valg!

Mer fra: Debatt