Når Erna Solberg kaster statsministerglans over onsdagens åpning av Gladmatfestivalen, markeres også viktige endringer i hele konseptet. Under daglig leder Maren Skjelde er Gladmat i ferd med å vokse ut av Vågen og Torget – og bra er det.
I sin 21. utgave er Gladmat definitivt voksen, og i likhet med andre unge voksne skal også en festival være prøvende, utålmodig og gjerne gå noen nye veier. Selv om Gladmat av opplagte årsaker må være et arrangement som legges til Stavanger sentrum, er forsøkene på å trekke med større deler av byen og nabokommunene interessante. Det er avstikkere til Eiganes og Tungenes, men viktigst er kanskje at Gladmat beveger seg østover, via Pedersgata til hipsterstrøkene på Stavanger Øst og Den spiselige byfest.
Sistnevnte startet i opposisjon mot Gladmat og har vært en mer avslappet, nedpå og også matfaglig interessant matfestival der såkalt gatemat har preget menyene. Der Gladmat har vært mye folk og preg av folkefest, har Den spiselige byfest vært et godt matfestivaltilbud til de av oss som ikke liker store folkemengder. Tilnærmingen mellom de to festivalene er klok, og samtidig noe unikt for Stavanger. Publikumsappellen til Gladmat beholdes, samtidig som den store festivalen stiller seg lagelig til for påvirkning fra de alternative matkulturene Pedersgata og Den spiselige byfest representerer. LES OGSÅ: Slik blir spiselig byfest
Gladmat-fornyelsen består også i åpenhet for tydelige trender som kortreist mat og kamp mot matsvinn. Matbloggeren Margunn Ueland på Eiganes er i ferd med å lære en hel by til å dyrke sine egne grønnsaker, mens publikum også skal lære å sortere matavfall. Folkeopplysning og en smule matoppdragelse kan vi alle ha godt av – og den rollen kan den 21 år gamle Gladmatfestivalen også spille. God appetitt! LES OGSÅ: Tar imot nysgjerrige gjester i hagen