Jæren tingrett ga ikke Merete Hodne medhold i at hun kan vise vekk hijabkledde kvinner fra frisørsalongen sin. FOTO: CARINA JOHANSEN, NTB SCANPIX

Leder: Korrekt dom mot Hodne

Merete Hodne og andre frisører kan ikke velge vekk kunder med en religion eller andre trekk de misliker, skriver Bjørn G. Sæbø i dagens leder.

Norsk straffelov er tindrende klar mot diskriminering. Det er ulovlig å nekte en person varer eller tjenester på grunn av personens religion og livssyn, og Jæren tingretts bruk av paragraf 186 følger den samme logikken. Da Malika Bayan kom inn i Merete Hodnes salong på Bryne, hadde ikke den islamkritiske frisøren rett til å vise den hijabtildekkede muslimen vekk fra lokalene sine. Merete Hodne fikk en bot på 10.000 kroner og må betale saksomkostninger på 5000 kroner etter at dom ble avsagt i går morges.


Rettssaken i Jæren tingrett har vært usedvanlig støyete, og de mest aggressive har vært såpass ekstreme at Merete Hodne selv har gått ut på Facebook og bedt sine tilhengere slutte «å herse med ungjenten» – altså Malika Bayan. Forhåpentligvis innser Bayan og andre motstandere av diskriminering, at islamdebatten på sosiale medier i stor grad føres med store bokstaver og ut fra ikke-dokumenterbare premisser. Merete Hodnes uttalelser om at «islam er mye verre enn nazisme» og at hijab ikke er den del av religionen, men et uttrykk for totalitær ideologi, er eksempler på den konstruerte og konspirative virkeligheten mange antimuslimer befinner seg i.


Hodne-saken er en sak der ord står mot ord, men der skyldspørsmålet er så klart at spørsmålene om hvem som sa hva i frisørsalongen, ikke trenger å bli lagt vekt på. Den diskriminerende handlingen – ikke ordene – er ifølge retten det viktigste, og retten slår fast at Merete Hodne kan være imot islam så mye hun orker. Antiholdningen er likevel ikke lovlig grunn for å nekte en person med en religion, livssyn, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse adgang til frisørsalongen. Merete Hodne og andre frisører kan ikke velge vekk kunder med en religion eller andre trekk de misliker. Ut fra samme tankegang ble apartheidlovene opphevet i Sør-Afrika i 1994 og raseskillelovene avviklet i USA i 1964. Siviliserte samfunn beskytter sine innbyggere mot diskriminering.