Et siste farvel med Svein Tang Wa

Scenen i Kuppelhallen er fylt med blomster og lys, og nøyaktig klokken 12.00 dempes lyset i salen nesten umerkelig. Blant de oppmøtte som er til stede for å ta farvel med Svein Tang Wa er venner og familie, i tillegg til en rekke kjente fjes fra Stavangers kunst- og kulturmiljø.

– Kanskje den beste måten å starte denne seremonien, som skal være en takknemlig hyllest og en sorgtung avskjed med det fargerike eventyret Svein, er med en sang om noe av det mest verdifulle vi har. Selve diamanten i vårt fellesskap: Vennskap, sier Finn E. Våga fra Human-Etisk Forbund som leder seremonien, før han introduserer Vennekoret som synger Tang Was «Det e godt å ha någen».

– Vi kunne alle trengt en hånd å holde i akkurat nå, en skulder å lene sorgen mot. At Svein, som var så utrolig levende er død, er nesten mer enn vi kan ta innover oss. Han som var så full av sprudlende livslyst, sier Våga.

[ Svein Tang Wa er død ]

En «jille mann»

Fra scenen sier Våga at det er flere måter vi kommer til å huske Svein Tang Wa på; som den slentrende mannen du kunne treffe i en bygate, som kunstneren som formidlet sine budskap og som den menneskeglade som alltid hadde en avvæpnende kommentar.

– Han som hadde en unik evne til å søke gleden og styrken som finnes i nærheten til andre mennesker. Og som den bramfrie, ertende, av og til respektløse med groviser, som ikke alltid ble like godt mottatt. De grovisene som spontant kunne forme gravalvorlige misjonskvinner til saltstøtter, sier Vågå fra scenen, møtt med latter fra salen.

– Du skulle ikke ha kjent Svein lenge før du skjønte at han var en «jille mann». At han var ekte menneskevare, sier Vågå.

[ Per Inge Torkelsen bisatt ]

Blir ikke glemt

Gjennom hele seremonien ble det snakket varmt om Svein Tang Wa fra familie og venner på scenen. Det ble snakket om ham som menneske og som kunstner. Det ble fortalt historier fra et langt liv, om gode møter i byen og om uheldige situasjoner fra kjøkkenet hjemme.

I løpet av seremonien ble Tang Was musikk framført av Vennekoret («Det e godt å ha någen»), Britt-Synnøve Johansen («Morer»), hans datter Silje («Ta på meg») og Frode Rønli («Skikkelige sjømann»). I tillegg ble det også framført en serbisk folkesang, «Adje Jano» etter avdødes eget ønske.

Den første av familiemedlemmene som steg opp på scenen var barnebarnet Ea Amalie. Hun leste opp en tale Tang Wa hadde skrevet til hennes konfirmasjon, før Britt-Synnøve Johansen sang Tang Was «Morer».

Deretter tok sønnen Mathias ordet. Mathias fortalte historier fra livet med faren og hvordan det var å bo sammen i 22 år. Om gode opplevelser og om alle gangene faren brente maten på komfyren, noe som bød på humring fra salen. Mathias understreket også hvor flaks han synes han har hatt som fikk ha Svein Tang Wa som far og Bente som mor.

– Jeg er evig takknemlig til deg, Svein. Jeg må bare få si takk for alt, sier han og snur seg mot kisten som står plassert midt på scenen.

Mathias takket faren for en god oppvekst og en fantastisk flott mor. For at han var en god far og ga ham en kjekk barndom og en god skolegang. For turer til Flekkefjord, alle helgene de fikk sammen og all krimmen de så på TV. Alle bilturene de fikk tatt og alle sjakkpartiene de så sammen.

– Jeg vet at du aldri var særlig religiøs, og det er ikke jeg heller, men jeg håper inderlig du treffer Bente igjen, for det har du fortjent, sa sønnen fra scenen.

– Lykke til. Du har vært en utrolig flott far. Jeg tror neppe at verken jeg eller denne byen kommer til å glemme deg. Alltid når jeg har tenkt på Hillevåg er det to ting jeg har tenkt på; det er lukten fra Felleskjøpet og så er det deg, sa sønnen til hjertelig latter og applaus fra salen.

[ Se bisettelsen til Svein Tang Wa ]

Tomt på jorda

Datteren Elina Aurora tok også ordet under seremonien. Hun fortalte historier om en god og omsorgsfull far som brukte mye tid på ungene. Hun sa de har hatt mange gode stunder sammen og trakk spesielt fram en gang far og datter klatret i trær sammen ved Vannassen, og hvordan han alltid ble sittende på sengekanten hennes da hun ikke fikk sove. Den eldste datteren Silje tok deretter ordet, og fortalte historier om en far som både elsket og tøyset. Silje snakket også om hvordan faren var som kunstner og hvor stolt hun var av ham, noe hun passet på å fortelle ham mens han levde.

– Det blir tomt her på jorda uten deg. Du var mye og mangt og en slags allemannseie. Men for meg var du bare faren min. Jeg savner deg så det river i meg. Natt og dag, sa hun, før hun sang farens sang «Ta på meg».

Også venn og mangeårig kollega Gunnar Roalkvam talte for forsamlingen fredag. Han minnes en venn som var raus og glad i mennesker, og fortalte historier fra konserter de har spilt sammen.

Den serbiske folkesangen «Adje Jano» ble spilt, før Frode Rønli sang Tang Was «Skikkelige sjømann» – en av Stavangerensemblets mest kjente låter.

Bisettelsen ble avsluttet med at Tang Was barnebarn la ned roser på kisten, før familie og venner bar kisten ut av Kuppelhallen.