Per Inge Torkelsen bisatt

I innledningen sang og spilte Odd Erik Ognedal «Himmelhøge sti» og Janne Hagen sang «I Wish I Knew How It Would Feel to Be Free», gjort kjent av Nina Simone, til akkompagnement fra Inge Engelsvold. Gravferdstaler var Finn E. Våga i Human-Etisk Forbund.

– Ein gilde, rare mann, konkluderte Våga om den selvtitulerte klovnen som skulle bisettes.

– Han var glad i mennesker, mest glad var han i små mennesker. Kanskje var det nettopp i barna han så egenskaper som var så sterke i ham selv. Lekenhet. Nysgjerrighet, fascinasjonen for omverdenen, utforskergleden. Han var en evig barnlig, uforutsigbar ramp. Ei urokråke som likte å tulle og tøyse. Og på sitt vis klarte han å skape en forunderlig og betydelig nærhet til andre mennesker, oppsummerte gravferdstaleren.

Våga pekte på Per Inge som en humorist med humanitet og hjertet på riktig side.

– Per Inge hadde aldri behov for å stå på andre for å bli sett eller bli verdsatt. (...) Bak humoren, bak den litt frekke væremåten, hadde han en dypere klangbunn. Toner som klang livet igjennom. Sterk rettsferdighetssans, omsorgsfull. Skikkelig. Veldig skikkelig. Og ærlig, oppsummerte Våga.

Den 12. juni var Per Inge Torkelsen overbevist om at han kom til å dø, og ba sin kone Anne Mette om å avlyse et oppdrag 22. juni. Torkelsen døde den datoen, og det siste foredraget han hadde, bar tittelen «Leve hele livet».

[ Hele Stavanger sørger: – Forferdelig trist ]

– Motet og nysgjerrigheten

Pål Mangor Kvammen var sterkt preget under seremonien.

– Noen har sagt det er en vegg som er borte i Stavanger. For meg er det gulv og tak og fire vegger som er vekke. Og i tillegg alle fargene, sa venn og kollega Pål Mangor Kvammen.

– Kunnskapsrike, smikkløyen, alvorlige, fargerik, klok, snill og så mye mer. De to beste egenskapene var for meg motet og nysgjerrigheten, sa Kvammen.

Kulturminister og partifelle Abid Raja holdt også minneord.

– Da Per Inge formidlet, hadde jeg og andre alltid en følelse av at det handlet om noe større. En sjeldent godhjertet, humørspredende perle. Vi har mistet en av våre fremste, en av våre modigste, sa Raja.

– For meg og Venstre var Per Inge først og fremst en samfunnsborger. Det Per Inge gjorde, krever både mot og dannelse, sa kulturministeren.

Svein Tang Wa framførte sine egne sanger «Skikkelege sjømann» og «Gje meg handa di, ven». Revykollegene Dag Schreiner og Rune Andersen framførte «Fine dag», en av Løgnaslagets mest kjente slagere. Tor Arnesen holdt hilsningstale på vegne av tryllemiljøet. Dessuten, etter avdødes eget ønske, allsang til barnesangen «Gøy på landet».

[ Stavanger vil hedre Per Inge Torkelsen med statue ]

– Hjerte for de svakeste

Stavanger-ordfører Kari Nessa Nordtun holdt også tale, og la i tillegg til politikken og vekt på Torkelsens arbeid for Humorfestivalen og Norsk Barnemuseum, og la også vekt på det sosiale engasjementet til humoristen og politikeren, som også gikk i bresjen for å få utstillingen «De hjemløse» til Stavanger.

– Målet var å skape oppmerksomhet om de som er aller lavest på rangstigen. Per Inge hadde et hjerte for de svakeste blant oss, sa ordføreren.

– Var Per Inge først og fremst klovn, politiker, forfatter eller alvorsmann. Jeg vil si: Flere av hattene var på samtidig, det var det vi likte så godt med ham, sa Nordtun.

Seremonien ble avsluttet med Simon and Garfunkels «Bridge Over Troubled Water» med Anders Brunvær Hauge på piano.