Hypnose mot eksamensnerver

Marianne Knudsvik ligger rett ut på stolen i det lille rommet hos Stavanger Soneterapi & Akupunktur. På bordet ved siden av brenner to stearinlys, og et hvitt fleecepledd dekker henne fra midjen og ned. Taklampen er skrudd av, og over henne står hypnotisør Bo Groth Christensen med én hånd over hodet hennes.

– Du kan kjenne at du blir tyngre og tyngre og tyngre, sier Christensen med lav stemme.

– La oss tenke oss at du er i en luftballong, og at sandsekkene er eksamensnervene dine. Slipp én og én sekk, fortsetter han.

Endre følelser

Knudsvik er deltidsstudent, og skal ha to eksamener i løpet av den neste uken. I tillegg er hun gravid i åttende måned og har problemer med fordøyelsen, forteller hun før seansen starter. Disse tingene gjør at hun ofte føler seg stresset og nervøs.

– Jeg blir nervøs når jeg tenker på eksamen. Jeg får en slags angst, og tankene sviver rundt i hodet, sier Knudsvik.

– På en skala fra én til ti, hvor nervøs vil du si du er? spør hypnoterapeut Christensen.

Knudsvik trekker litt på det.

– Syv, kanskje, svarer hun.

– Ok, da skal vi forsøke å endre det fra syv til to eller tre. Det er nemlig ikke spørsmål om å fjerne nervøsiteten, men å roe den ned. I en eksamenssituasjon er det nemlig godt å ha litt sommerfugler i magen, sier Christensen.

LES OGSÅ: Helsesøster bekymret for elevene

Restarte en PC

Christensen har jobbet med hypnose i over 20 år, og er utdannet hypnoterapeut og pedagog. Han opplever at mange er redde for hypnose, fordi de frykter å miste kontroll over egen kropp.

– Når du er hos meg, er du våken og til stede. Det som egentlig skjer, er at jeg får deg til å føle en endring, og du merker at følelsene forandrer seg, forklarer han.

– Dette handler om følelser, ikke fornuft, legger han til.

Ingen vet nøyaktig hva som skjer med psyken under hypnose, men han understreker at den type hypnotisering man ser på TV aldri brukes i behandling.

– Enkelt forklart er hypnoterapi litt som å restarte en PC. Vi kontrollerer ikke følelser – vi endrer dem og reduserer dem, sier Christensen.

LES OGSÅ: Tilbød alternativ hjelp mot kreft - nå snur han

En halvtime i mørket

Knudsvik ligger i det mørke rommet med øynene igjen. Christensen sitter ved siden av henne. Stemmen hans er dyp og avslappende, og ordstrømmen jevn og konstant. Han messer setninger som virker beroligende; om varme sommerdager, glade mennesker i parken og vellykkede eksamensresultater. Han stryker hånden over pannen hennes, før han drar den vekk og rister den i én og samme bevegelse – som om han tørker svette av pannen hennes. Det gjør han for å fjerne den negative energien fra dem begge.

– Når jeg teller til syv, kan du åpne øynene igjen, sier Christensen etter en stund i mørket.

Han teller sakte oppover.

– En; merk hvordan kroppen føles god og bløt. To; du gleder deg til eksamen og forestiller deg å overvinne den unødvendige nervøsiteten og erstatter den med en god og trygg følelse.

Når tallrekken er fullført, knipser han med fingrene. Knudsvik åpner øynene igjen.

LES OGSÅ: Færre korridorpasienter i Norge

Håper og tror

– Jeg har en merkelig fornemmelse av at jeg er roligere, sier Knudsvik når seansen er ferdig.

– Forbauser det deg? spør Christensen.

– Selv om jeg kom hit med en innstilling og et håp om at det skulle funke, så forbauser det meg litt, ja, svarer hun.

Knudsviks eksamener er fremdeles noen dager unna, men hun tror og håper kroppen kommer til å holde seg like rolig som den er etter timen.

– Jeg har tro på at det hjelper hvis du klarer å endre forestillingen av ting. Det er jo ikke fornuften som gjør deg nervøs, for jeg vet jo at jeg kan det. Det er de irrasjonelle følelsene som tar over, sier hun.

– Jeg er overrasket over hvor bra jeg føler meg nå, og jeg håper og tror det kommer til å vare.

Avslapning er nøkkelen

Roar Hagen, professor i klinisk psykologi ved NTNU, sier det er greit å være litt nervøs, men blir angsten for stor, kan den oppleves som overmannende og lammende.

– Det er veldig vanlig å angst, og i tilknytning til skole og eksamener er det da snakk om prestasjonsangst, som vil si frykten for å ikke prestere, sier Hagen til RA.

– I enkelte tilfeller kan man bli så opptatt av å prestere at man tenker at hvis man ikke gjør det, så går alt til helvete. Og da er vi over på katastrofetenkning, noe som er alle angsters mor, legger han til.

Han tror alternative terapimetoder kan fungere, men sier det er flere ting man kan gjøre selv for å tøyle angsten.

– Det gjelder å være så forberedt som mulig. Det er ingen som har bekymret seg fram til gode karakterer, sier han.

– Dessuten er det fint å få tankene over på andre ting; gå en tur på kino, dra på trening eller vær sammen med venner. Tenk også på hva som er et realistisk resultat, i stedet for alt som kan gå galt. Jo mer du klarer å slappe av, jo roligere blir du, legger Hagen til.