Helsesøster bekymret for elevene

Flere dager i uken har helsesøster Hilde Egenæs individuelle samtaler med elever som har behov for å snakke om stress. Derfor arrangerer hun i dag et stressmestringskurs for elevene på Vågen videregående skole.

– Kurset ble fullbooket i løpet av én dag. Elevene som går på videregående i dag tilhører «generasjon prestasjon», noe som betyr at de føler de må være gode på absolutt alle områder, sier Egenæs, og forteller at elevene føler behov for å prestere både på skolen, på trening, på jobb og privat.

– I tillegg er sosiale medier en stor tidstyv. Det blir for ille å si at det er en ny mobbearena, men det er i alle fall en ny kilde til stress, sier helsesøsteren.

Dårlig samvittighet

Hun er redd for at jaget etter perfeksjonisme vil ha en negativ langtidseffekt.

– Generasjon prestasjon har ikke fått prøve seg som ordentlig voksne enda. Jeg er redd for at jaget etter å alltid gjøre noe, alltid være aktiv, vil sette seg i kroppene deres slik at de aldri helt får slappe av, sier Egenæs.

LES OGSÅ: Vil la elevene vaske på skolen

Hun opplever at elevene stresser seg syke, og at de til slutt blir så slitne at de ikke lenger makter å gjøre noe.

– De forteller meg at de får dårlig samvittighet hvis de slapper av, sier hun.

– Når de kommer hjem fra skolen og skal gjøre lekser er de ofte så slitne at de ikke helt vet hvor de skal begynne. De er veldig slitne, noe som fører til dårlig søvn og at de aldri føler seg helt uthvilt. Det er en nedadgående spiral, legger hun til.

Egenæs har vært helsesøster siden 1997, og har derfor opplevd mye og mange kull med elever.

– Tidligere var det snakk om selvrealisering – at du skulle utvikle deg og være noe for din egen skyld. Nå har det gått mer over til prestasjon, hvor ekstremt høye krav og tidsklemmen er en stor del av det, sier Egenæs.

Unødvendige bekymringer

Stressmestringskurset er et pilotprosjekt på Vågen, og Egenæs arrangerer tre kurs, med maks 30 elever per gang. Så langt er første kurs fullbooket, mens kurs nummer to har fire plasser igjen. Helsesøsteren håper det etter hvert kan bli en obligatorisk del av skolen.

– Det er helt tydelig at det er behov for dette, dessverre, sier hun.

Egenæs mener endringer i samfunnet har mye av skylden, og at skolesystemet setter høye krav til prestasjon.

LES OGSÅ: Eirin kom seg ikke opp av senga

– Samtidig vet jeg at elevene stiller ekstremt høye krav til seg selv på alle områder, sier Egenæs.

– Bekymrer de seg mye?

– De har unødvendig mange bekymringer. Jeg prøver å formidle at 99 prosent av det de bekymrer seg for aldri kommer til å skje, og at bekymringer bare er bortkastet energi. Mange setter seg så høye mål at de blir helt maktesløse, og at de til slutt ikke klarer å ta tak i noe. Det er veldig bekymringsfullt, sier Egenæs.

Kjenner problemstillingen

Fungerende rektor ved Stavanger Katedralskole sier hun er kjent med at elever føler seg stresset.

– Jeg må dessverre si jeg kjenner denne problemstillingen godt. Vi er en skole med veldig ambisiøse elever. På Kongsgård er de ambisiøse når det gjelder studier, mens de på Bjergsted i tillegg er kunstnerisk ambisiøse. Det er ikke rusk å drømme om å bli ballettdanser, sier fungerende rektor, Kirsti Haug.

Hun sier Kongsgård, i likhet med Vågen, har hatt stressmestringskurs.

LES OGSÅ: Unge voksne sliter mer med søvnen

– De fleste hos oss klarer seg godt, men vi ser at antallet som benytter seg av rådgivere og helsesøstre er økende, sier Haug.

– Vi har elever som er aktive politisk, i teater og på kulturskolen. De er fremdeles under utvikling, og aller helst vil de gjøre alt. Det er fint for dem som får det til, men kan bli usunt i lengden, legger hun til.

– Et godt supplement

– Det er ikke et nytt fenomen at ungdom er stressa, men det har vært mye oppmerksomhet rundt det i det siste. Et stressmestringskurs høres ut som et flott, forebyggende tiltak for at elevene skal kunne håndtere en stressende skolehverdag, sier fylkesdirektør for opplæring, Joar Loland.

Han synes ikke slike kurs skal gå på bekostning av undervisningen, men at det er et godt supplement.

– Hver videregående skole har fått økt rådgiverressurser, slik at de kan lage en plan for hvordan de kan håndtere psykisk helse på sin skole.

– Vi tror det er skolen selv, som kjenner elevene og problematikken, som er best egnet til dette, legger han til.