Høyre forstår seg ikke på fattigdom

DEBATT: Arbeiderpartiet synes det er helt uakseptabelt at 3000 barn i Stavanger regnes som fattige, mens Høyre prøver å definere seg vekk fra problemet, skriver Arild Michelsen i et debattinnlegg.

Skrevet av Arild Michelsen, listekandidat for Stavanger Arbeiderparti

Barnefattigdommen øker i «rike» Stavanger. Over 3000 barn faller inn under en slik kategori. Vi i Arbeiderpartiet synes dette er helt uakseptabelt, mens Høyre prøver å definere seg vekk fra problemet. Jeg har ikke forstått Høyre i denne saken, før jeg leste intervju med ordførerkandidat John Petter Hernes, i Stavanger Aftenblad lørdag 17/8. Her legger han til grunn en, mildt sagt, spesiell fattigdomsforståelse. «Vi har en relativ fattigdom», sier Hernes. Det er selvfølgelig helt sant, men det blir helt galt når han fortsetter: «Alle har råd til mat, klær og TV, men alle har ikke råd til det naboen har råd til». Blir da fattigdom, i Høyres verden, et slags misunnelsesbegrep? «Naboen har råd til Tesla, men jeg er fattig, fordi jeg bare har råd til en Mazda». En ubegripelig flåsete forståelse av fattigdomsutfordringen, som jeg har vansker med å tro at Hernes virkelig mener. 

Barnefattigdom er en alvorlig og viktig politisk utfordring. Vi leser i den tørre statistikken om de mer enn 3000 barna som lever under fattigdomsgrensen I Stavanger, som defineres som 60% av medianinntekten. Men virkeligheten er verre enn statistikk. Vi leser om at flere og flere ikke har råd til «normale» fritidsaktiviteter, som å delta i idrett. Vi leser om barn som bor i slumlignende boliger. Vi leser om at flere ikke har råd til SFO og vi leser om barn og unge som blir isolert, fordi man ikke kan ta del i et naturlig fellesskap med andre. Og forskjellene øker, i Norge – og i Stavanger. 

Dette er en viktig sak for oss i Arbeiderpartiet, som vi vil gjøre noe med når det blir et rød-grønt skifte i Stavanger etter valget. Det finnes ingen lettvinte løsninger her, men deler av vår politikk er viktige steg på veien:
Styrke fellesskapsløsningene
Gratis skolemat
Billigere SFO
Kommunal styring av boligpolitikken
Styrke ordninger for å sikre barn og unges deltakelse i idretten og andre fritidsaktiviteter
Og mye, mye mer.

Men det viktigste i politikken er alltid dette: Først erkjenne problemet, deretter å gjøre noe med det. Arbeiderpartiet erkjenner problemet, og vil gjøre noe med det. Høyre synes ikke å erkjenne problemet, da er det logisk at de ikke vil gjøre noe med det.