Hjalp ikke tiltakspakken?

I juni 2014, før oljekrisen, var oljeprisen 115 dollar. Et halvt år senere hadde prisen stupt til under 50 dollar, og i dag er prisen om lag 55 dollar per fat. Oljeprisfallet har kastet deler av Norge ut i krise, spesielt oljehovedstaden Stavanger og dens nabokommuner.

I løpet av to år har over 40.000 arbeidsplasser forsvunnet.

LES OGSÅ: – Tiltakspakken ikke rettet mot oljesektoren – som var helt rett

Fem milliarder kroner

I fjor la derfor regjeringen fram en tiltakspakke på fem milliarder kroner som skulle redde Sør- og Vestlandet. Det ble gitt både statlige midler gjennom departementer, samt pakker til den enkelte kommune. 64 krisekommuner på Sørlandet og Vestlandet ble blinket ut som de verst stilte.

Klassekampen har i samarbeid med RA og 13 lokalaviser langs vestlandskysten sporet opp hver krone.

SE KART: Slik ble milliardene fordelt

Over 300 millioner

Slår man sammen de statlige prosjektene og tilskuddene til kommuner og bedrifter, er det blitt pløyd inn over 300 millioner i oljehovedstaden og de nærmeste nabokommunene.

Men antall arbeidsledige har ikke sunket. Etter at pengene kom har det blitt 103 flere arbeidsledige i Stavanger. Sola har 34 flere ledige, Randaberg 15 flere ledige. Sandnes har én mer arbeidsplass. Tar man med Klepp (-32) og Gjesdal (-20), er det 203 flere uten jobb i Stavanger-området.

– Ville vært verre uten

Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø (H) mener antall personer uten jobb ville vært enda høyere uten tiltakspakken fra regjeringen.

– Uten tiltakspakken er det helt åpenbart at antall arbeidsledige ville vært høyere, men det tallet kjenner man ikke, sier Sagen Helgø til RA.

Hun sier det er vanskelig å si om pengene var nok.

– Når kostnadsnivået på norsk sokkel var så høyt som det var, så måtte det til en omstilling. Ellers ville man ikke hatt en lønnsom industri.

Stavanger-ordføreren påpeker også at flere pakker er på vei.

– Stavanger kommune fikk i 2016 76,9 millioner. Neste år kommer det nesten det samme. I tillegg vil Bypakke Nord-Jæren, Ryfast og Rogfast stå for 60 milliarder kroner. Enorme beløp. Kommunen har økt investeringsbudsjettet med over én milliard kroner i året, sier Sagen Helgø.

LES OGSÅ: – Ville ha permittert ansatte uten tiltakspakken

I Sola sier Ole Ueland (H) at ingen trodde tiltakspakken ville veie opp mot den store ledigheten i «oljå», og at tiltakspakken først og fremst var rettet inn mot bygg og anlegg.

– Tiltakspakken var mer for å hindre at en annen stor bransje, bygg og anlegg, ville få en skikkelig krise. Om vi ikke hadde fått tiltakspakken, hadde antallet ledige vært høyere, sier Ueland, som mener de 16,2 millionene Sola fikk har kommet godt med.

– Tilbakemeldingene er at pakken har hindret permitteringer. Jeg hører også om personer som har mistet jobben i oljebransjen, men som har fått jobb i bygg og anlegg. Tiltakspakken gjorde også at kommunen fikk gjort viktig arbeid, som etterslep på vedlikehold, fortsetter Ueland.

Wiraks bønn til regjeringen

Sandnes-ordfører Stanley Wirak (Ap) er enig med sine kolleger i nord. Wirak mener tiltakspakken har trygget arbeidsplasser.

LES OGSÅ: Siv Jensen: – Pakken fungerte

– Og sørget for at tømmermannen, maleren og rørleggeren holdes i arbeid. Slik at de kan gå i butikken og holde butikkansatte i arbeid. Når man holder hjulene i gang, hindrer man ringvirkninger av oljekrisen.

Sandnes-ordføreren ønsker flere tiltak fra regjeringen.

LES OGSÅ: Siv Jensens gullkort

– Min bønn er at regjeringen må mer på banen, og gi ekstraordinære tiltak. Gjerne direkte tilskudd til kommunene, fordi kommunekassene har det ikke godt for tiden. Arbeidsledigheten i Sandnes er nå 6,3 prosent, helt på toppen i landet. Skattesvikten, kommunens inntekt, er på 82 millioner kroner. I tillegg øker sosialutgiftene når folk er ledige. Jeg ber ikke om milde gaver, men vi må ha drahjelp. I mange år har vi sendt gode penger til Oslo. Nå trenger vi noe tilbake, avslutter Sandnes-ordføreren.

NHO: Nyttige millioner

Tiltakspakken var ikke rettet mot oljesektoren, og det var helt rett, mener NHOs Svein Olav Simonsen.

Han er klar på at pakken har vært en god livbøye for mange i Stavanger-regionen.

LES OGSÅ: Hjalp ikke tiltakspakken?

– Det er hovedsakelig oljeservicenæringen som har lidd under oljekrisen. Tiltakspakken var ikke rettet mot denne sektoren, og det kunne den heller ikke vært, sier Svein Olav Simonsen, direktør i NHO Rogaland, og forklarer:

– Ikke bra med kunstig aktivitet

– Man ville ikke ønsket å skape ekstraordinær, kunstig aktivitet i Nordsjøen. Fordi selskapene var nødt til å kutte kostnader, sier Simonsen, som mener oljebransjen måtte igjennom en kostnads-slankekur uansett.

KARTOVERSIKT: Slik ble krisemilliardene fordelt

Ifølge Simonsen er det kun 14 prosent av medlemsbedriftene som oppgir at de har fått «noe igjen» for tiltakspakken.

LES OGSÅ: Siv Jensens gullkort

Likevel mener Simonsen at millionene som ble pløyd inn i Stavanger-regionen gjennom kommunale og statlige prosjekter var nyttig.

– Pakken har vært god for bygg og anlegg. Tiltakspakken har trygget noen arbeidsplasser. Det finnes gode eksempler på bedrifter som har sluppet permitteringer og sikret mer aktivitet gjennom prosjektene som har kommet ut av tiltakspakken, forteller Simonsen overfor RA.

LES OGSÅ: – Måtte ha permittert ansatte uten tiltakspakken

– Var det nok penger?

Over 300 millioner kroner ble pløyd inn i Stavanger-området, om man slår sammen de statlige prosjektene og tilskuddene til den enkelte kommune.

– Var det nok?

– Med den enorme bølgen av ledighet som kom i oljebransjen, så ville det nesten aldri ha vært nok samme hva som kom. Sysselsettingseffekten i «oljå» er så stor at det ikke ville vært mulig å dra den opp så raskt, svarer Simonsen.

LES OGSÅ: Siv Jensen: – Pakken fungerte

Slik ble krisemillionene brukt lokalt

Stavanger kommune:

Mottok 76,976 mill. Ledighet da pengene kom: 5 % (3704 personer) Ledighet i slutten av 2016: 5,1 % (3807 personer) Tapte arbeidsplasser: 103

Kommunale prosjekter: Har rehabilitert torg, lekeplasser, skoleveier, veier og kommunale boliger. Kommunen opplyser at de valgte å dele opp i mange små konkurranser nettopp for å sikre at også små entreprenører skulle kunne delta. Melder at prosjektene «utvilsomt har ført til noe økt aktivitet i bransjen», og at det har vært stor interesse for oppdragene.

Statlige prosjekter: I overkant av 200 millioner av de statlige kronene har endt i Stavanger og nabokommunene. Noen av de største prosjektene: Kulturdepartementet har gitt drøyt ti millioner til blant andre Rogaland Teater og Museum Stavanger. Oljemuseet har fått 30 millioner til nytt museumsmagasin. Flere bedrifter har fått omstillingsmidler gjennom Demo 2020. Store oppussingsprosjekter på sykehuset.

Sandnes kommune:

Mottok 53,886 mill. Ledighet da pengene kom: 5,5 % (2258 personer) Ledighet i slutten av 2016: 5,4 % (2257 personer) Nye arbeidsplasser: 1

Kommunale prosjekter: Et rulleskianlegg i Melshei fikk ti millioner. I tillegg er blant annet turveier, sykehjem, skoler og veier opp- gradert. Kommunen mener samtlige prosjekter har hatt lokal sysselsettingseffekt. De har brukt rammeavtaler der beløpet har vært lavt nok til at det er lov, og har også funnet lokale bedrifter på de større prosjektene.

Statlige prosjekter: Flere bedrifter fra Sandnes har fått oppdrag knyttet til store nasjonale prosjekter blant annet i Stavanger.

Sola kommune: Mottok 16,256 mill. Ledighet da pengene kom: 5,2 % (736 personer) Ledighet i slutten av 2016: 5,5 % (770 personer) Tapte arbeidsplasser: 34

Kommunale prosjekter: Blant annet tre skoler, et sykehjem, en idrettshall, biblioteket, flere barnehager og sosialboliger er rehabilitert. Kommunen opplyser at alle bedrifter er lokale og at de trolig har bidratt til å unngå permitteringer.

Randaberg kommune: Mottok 3,8 mill. Ledighet da pengene kom: 4,3 % (249 personer) Ledighet i slutten av 2016: 4,5 % (264 personer) Tapte arbeidsplasser: 15

Kommunale prosjekter: Flere tiltak på vei, park og kommunale bygg og boliger, som asfaltering, skifte av tak, vindu og lignende, opplyser kommunen. Lokale bedrifter har fått oppdrag.

Rennesøy kommune: Mottok 587.000 Ledighet da pengene kom: 3,5 % (94 personer) Ledighet i slutten av 2016: 4 % (109 personer) Tapte arbeidsplasser: 15

Kommunale prosjekter: Kommunale boliger, sykehjem og veier er fikset. Kommunen gikk til selskap de hadde rammeavtale med, og brukte også andre lokale bedrifter.

Klepp kommune: Mottok 6,36 mill. Ledighet da pengene kom: 4,2 % (444 personer) Ledighet i slutten av 2016: 4,4 % (476 personer) Tapte arbeidsplasser: 32

Time kommune: Mottok 3,97 mill. Ledighet da pengene kom: 3,84 % (394 personer) Ledighet i slutten av 2016: 3,5 % (368 personer) Nye arbeidsplasser: 26