Her kjører Isak (4) leke-Tesla til operasjonssalen

Vanligvis er det kun hånden til mor eller far som duger når barn leies inn til operasjon. Ved Stavanger universitetssykehus (SUS) enser Isak (4) knapt at pappaen er til stede når han skal øreopereres denne mandagsmorgenen. I stedet sitter han lydløst med et bredt glis bak rattet på anestesiavdelingens egen «Tesla» – en liten elektrisk lekebil, som nå siger av gårde mot operasjonssalen.
 
Kjøretøyet er ett av mange små grep som anestesiavdelingen ved SUS siden i fjor vår har iverksatt for å trygge og oppmuntre barn før de skal opereres. Bakgrunnen for pilotprosjektet er negative tilbakemeldinger fra foreldre som kunne fortelle at barna satt igjen med et inntrykk av operasjonsprosessen som skummel.

– Barn er utrygge og usikre når de skal i narkose – naturlig nok. De er utrygge på det ukjente. Dersom også de pårørende kjenner seg utrygge, smitter det over på barna. Dette er ikke en  god opplevelse for dem, og barna er redde og gruer seg neste gang de skal på sykehuset, sier avdelingssykepleier Inger Brit Torkildsen Bakkalia til RA.

Hun påpeker at stress og dårlige opplevelser før en operasjon bør unngås.

– Dette kan være direkte årsak til postoperative komplikasjoner som uro og økt smerte, som forsinker rehabiliteringen av barnet, sier Bakkalia.

Inger Brit T. Bakkalia (t.h) er avdelingssykepleier ved anestesiavdelingen ved SUS, hvor de har tatt en rekke små grep for å trygge barn som skal til operasjon. Reidar Thunheim er far til Isak (4) og fornøyd med forbedringene på anestesiavdelingen. Alle foto: Caroline Teinum Gilje

LES OGSÅ: Kreftpårørende: – Altfor tilfeldig hvem som får oppfølging (RA+)

Ipad og VR-briller

Inspirert av litteratur og andre sykehus, satt anestesiavdelingen derfor i gang en rekke tiltak for å trygge barna.

• Sykepleierne bruker nå en iPad og VR-briller med spill for å avlede barna når de legger veneflon i hånden på dem. Barna får dessuten en liten premie og fargerike plastre.
• Forutsigbarhet er viktig for små barn. Anestesisykepleier Tove G. Helland og sykehusets egen fotograf har derfor lagd to bildebøker som viser hva barna skal gjennomgå før, under og etter operasjonen. Bøkene er også tilgjengelige på nett.
• Venterommet er omgjort til et barnerom. Det fungerer som et fristed hvor barna kan leke.

VR-briller, iPad og premier er noen av virkemidlene sykepleierne på anestesiavdelingen tar i bruk når de skal sette venflon på barn.


Bildebøkene som viser barna hva de skal gjennomgå før, under og etter operasjonen.

LES OGSÅ: SUS vurderer tilrettelegging for lagring av stamceller (RA+)

Registrerer angstnivået

Tidligere var venterommet plassert inntil et rom hvor det ble satt venflon. Barnegråt som følge av innleggelsen av venflon kunne gi en smitteeffekt på de andre ungene, som ble urolige. Nå har avdelingen derfor innredet et lite «barnehjørne» – tilstrekkelig lang unna til at ungene ikke får med seg lydene.

Avdelingen har dessuten lagt større vekt på relasjonen mellom pårørende og helsepersonell. I det samme barnehjørnet tar de en prat med begge parter før operasjonen for å registrere barnets angstnivå og for å bli enige om veien videre.

– Vi er opptatt av å tilpasse samtalene etter alder. Det er stor forskjell på et barn på to år og ti år, og vi må møte dem på hvert deres nivå, påpeker Bakkalia.

Også ærlighet er viktig i samtalene.

– Vi sier ikke lengre til barna at en venflon innebærer «et lite stikk», men «et stikk». Smerte er diffust. Selv om barna har fått krem med bedøvelse på hånden, kan de likevel synes at det er ubehagelig, sier hun.

I dette «barnehjørnet» legges venflon i hånden på barna.

LES OGSÅ:  – Barn bør få flere piller

Gledet seg

Etter ett år kan anestesiavdelingen vise til gode resultater. Personalet melder om mindre gråting fra barna på operasjonsstuen.

– Vi har også fått flere positive tilbakemeldinger fra de pårørende. En mor sa at tiltakene ga barnet en helt annen opplevelse. Det var mer trygghet og ro. Barnet grudde seg ikke lengre til sykehusbesøk, men gledet seg til iPaden, sier Bakkalia, som kan opplyse at de skal fortsette å jobbe med ulike forbedringstiltak.

Et av tiltakene er et informasjonsskriv til pårørende med barn som skal opereres, hvor de får tips og råd om hva de skal forberede barnet på i forkant. Dette utvikles i samarbeid med seksjonsoverlege i barneanestesi Unni Ytterdahl Bergland.

LES OGSÅ: – En utfordring at helsekort for gravide kan glemmes (RA+)

Små grep, stor nytte

I 30–40 minutter varer operasjonen til fireåringen Isak, som tre ganger tidligere har vært til operasjon. Fra før har han et innlagt dren. Denne gangen er det smerter i ørene som de håper å få bukt med. Faren hans, Reidar Thunheim er godt fornøyd med endringene på anestesiavdelingen. Tidligere har gutten hans opplevd ubehag ved narkosesetting med maske. En ballong festet til en ventilassjonsslange fungerer nå som avledningsmanøver. Når barnet blåser i masken, utvider ballongen seg.

– Vi merker ekstremt forskjell. Han har maske og fem grønne folk rundt seg, og reagerer ikke, sier Thunheim.

Og med avdelingens Tesla-bil kan gutten nå glede seg til sykehusbesøkene.

– Det er små grep som gjør veldig stor nytte.

LES OGSÅ: Den norske jordmorforening skeptisk til lagring av stamceller fra nyfødte (RA+)