– Det er en utfordring i dag at kortene kan glemmes

Helsekortet for gravide er en håndskreven pasientjournal som kvinnen selv har ansvar for å ta med i alle relevante møter med helsetjenesten. Å droppe det kan skape problemer. Det skjedde da en kvinne i fjor skulle føde ved Stavanger universitetssjukehus (SUS). Fordi kvinnen er fremmedspråklig, hadde hun ikke fått med seg at kortet skulle tas med på sykehuset. Da en alvorlig hendelse oppsto med henne ved Kvinneklinikken på SUS, fikk derfor ikke helsepersonell viktig informasjon om kvinnens helse.

– Generelt opplever vi at en del fremmedspråklige ikke forstår pasientforløpet i Norge, og derfor lar være å ta med helsekortet. Hos oss har det ført til situasjoner av moderat til alvorlig grad, sier avdelingssjef Erik Andreas Torkildsen ved Kvinneklinikken på SUS.

LES OGSÅ: Professor mener tannleger i Rogaland bryter loven (RA+)

Kvalitetssikring

Problemstillingen tok han nylig opp i et brev med Helsedirektoratet. Der ber han dem om å tydeliggjøre på kortene at de alltid må tas med. Men ideelt sett skulle han sett at kortene ble digitale.

– Det er en utfordring i dag at kortene kan glemmes. Det er dessuten mange involverte parter som skal skrive på det samme kortet. Hvis ikke alt er med, kan man gå glipp av viktig informasjon. Digitalisering handler om kvalitetssikring.

Lagt på is

Å gjøre helsekortene elektroniske er også et ønske fra Helse- og omsorgsdepartementet. På statsbudsjettet for 2017 satt de av 20 millioner kroner til utvikling av en nasjonal løsning for elektroniske helsekort for gravide. Året før ble Direktoratet for e-helse satt i sving med et forprosjekt. Men i fjor sommer ble det full stans i gjennomføringen.

– For å få Helse-Norge til å henge bedre sammen er det viktig å tenke helhetlig og følge den nye e-helsestrategien. Derfor må vi noen ganger stoppe opp og gjøre en samordnet vurdering før vi går videre, uttalte direktør Christine Bergland i Direktoratet for e-helse.

LES OGSÅ: – Lagring av stamceller fra nyfødte kan gi falsk trygghet (RA+)

– Har stått stille

Avgjørelsen skuffet blant andre Den norske jordmorforening, som i flere år har kjempet for en digital løsning.

– Vi har opplevd en elektronisk revolusjon i helsesektoren, men for helsekortene har det stått stille. Hendelsen ved SUS er bare ett av flere eksempler på hvorfor vi mener en elektronisk løsning er nødvendig og at det haster å få dette på plass, sier deres politiske talsperson, Kirsten Jørgensen, til RA. Hun påpeker at en digital løsning vil gi en sikrere informasjonsflyt mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjeneste.

– I dag risikerer vi at spesialisthelsetjenesten ikke får opplysninger om for eksempel sykdom eller tidligere risikosvangerskap hos den gravide.

Helhetlig løp

Ifølge Helsedirektoratet vil ikke helsekortene bli digitaliserte med det første, men det vil bli naturlig å sette dem inn i sammenheng med "En innbygger en journal Kommune" som vil rulles ut fra 2023 – 2027, opplyser avdelingsdirektør Ellen Margrethe Carlssen til RA.

– Helsekortet for gravide vil være en del av denne  løsningen. Det er viktig at vi ser dette inn i et helhetlig løp for å få til gode løsninger. Det vil være uheldig å lage en egen løsning for gravide, for senere å lage en ny, sier Carlssen, og viser til uttalelsen fra Direktoratet for e-helse som i sommer anbefalte å legge prosjektet på is.

LES OGSÅ: Bollestad ber Høie se på lagring av stamceller (RA+)

Lytter til SUS

I første omgang er det papirvarianten av helsekortet som skal få en oppdatering. I løpet av året skal kortene bli i tråd med de nye, reviderte retningslinjene for svangerskapsomsorgen. Da vil ønsket fra Stavanger universitetssjukehus bli innfridd, lover hun.

– Da må vi sørge for at en norsk og engelsk tekst øverst på helsekortene, hvor det står at det alltid må være med, sier hun.