En by tar form

DEBATT: Tettheten i Stavanger/Sandnes er på nivå med Bergen og Trondheim, skriver Byutviklingens lange linjer.

Av Per Th. Grimnes, Nils Jacobsen og Rolf Skjelstad i Byutviklingens lange linjer

11. mars vedtok bystyret ny kommunedelplan for Stavanger sentrum. Det har vært arbeidet med denne planen i mer enn syv år.

Næringsforeningen har hele tiden mast om hvor lite som skjer og fått gjennomslag for en plan som rommer nær en dobling av etasjearealet i sentrum.  Det er nettopp publisert fire illustrasjoner knyttet til Paradis. De viser hva dette innebærer.

LES OGSÅ: LEDER: Dårlig tid i Paradis

Henrik Lundberg sivilarkitekt MNAL, skriver i Aftenbladet at de som protesterer mot disse planen blindes av egeninteresser. De har ikke forstått at fortetting i bybåndet er en viktig miljøsak. Men direkte berørte og mange andre spør vel bare om hvor tett det er forsvarlig å bygge, og minner samtidig om at selv høy tetthet ikke er ensbetydene med å bygge høyhus. Følelse av tilhørighet og trivsel er sentrale begrep som må vektlegges. Lenge har hensyn til næringsliv og arbeidsplasser fått dominere debatten.

Vi vil gjerne bidra til et mer balansert bilde ved å peke på hva som har skjedd på boligfronten. 

«Stavanger regionen er det minst tette byområdet blant landets større byer. De siste 20 års byutvikling har hovedsakelig skjedd som bilbasert byspredning.» Det skriver Lundberg i Aftenbladet, men det stemmer ikke.

Tettheten i Stavanger/Sandnes er på nivå med Bergen og Trondheim og ser vi isolert på Stavanger er tettheten vesentlig høyere. Det er heller ikke rett at byveksten i hovedsak har skjedd som bilbasert byspredning. La oss derfor se litt nærmere på utviklingen.

Vi velger Stavanger hvor det er lett tilgjengelig statistikk. Tar vi for oss de sentrumsnære skolekretsene: Eiganes, Våland, Kampen, Storhaug og Nylund, så har folketallet i perioden 2006 - 2018 faktisk økt med 25 prosent.Utenfor disse områdene har veksten vært på mindre enn det halve.

Det mest gledelige er at barn i skolealder, i de samme skolekretsene og i samme periode har økt med hele 32 prosent. De sentrumsnære skolene er i dag sprengt, mens det for noen tiår siden ble vurdert å selge mellom andre Nylund skole på grunn av sterkt synkende barnetall. Bakgrunnen for generasjonsskiftet er en bevisst politisk satsing på vern og videreutvikling av kvalitetene i Trehusbyen. Bomiljøene her er barnevennlige og prisnivået er stort sett noe laver enn i nye områder. Mange barnefamilier velger derfor å bosette seg i Trehusbyen.

En forutsetning for dette er storstilt nybygging av boliger nær sentrum. Det viser seg at mange eldre flytter over i blokk så fremt beliggenheten er sentral og kvaliteten god. Hele 40 prosent av ferdigstilte nye boliger i Stavanger er etter 2006 lokalisert sentrumsnært. Vi kan slå fast at Stavanger har lykkes i å få til et generasjonsskifte i sentrumsnære byområder.

LES OGSÅ: Åpenhet og tempo er ikke motsetninger. Heller ikke i Paradis.

Lundberg kritiserer at det har skjedd så lite utbygging i bybåndet. Det stemmer ikke for Stavanger sin del. Utbyggingspotensialet (2 millioner kvadratmeter etasjeareal) ble klarlagt allerede på 1990 tallet. Kommunen så allerede da at planlegging og oppfølging med nødvendig ny infrastruktur ville stille store krav, og innså at det var nødvendig å realisere ressursene fra en kant, ikke ved å satse bredt på alle områdene. Først ble det satset på de sentrumsnære områdene: Stavanger Øst, Bjergsted og Eiganes hvor det per dato er ferdigstilt cirka 5000 boliger. Parallelt ble Jåttåvågen tilrettelagt for utbygging.

Nå satses det i Forus øst, Hillevåg, Paradis og Mariero. Allerede er det her bygget nær 5000 boliger. Stavanger alene har altså tilført båndbyen nær 10.000 nye boliger. Det er et meget stort tall sett i forhold til byens totale boligproduksjon i samme periode.

Det vil ta flere ti-år før alle utbyggingsmulighetene i bybåndet er realisert. Lenge før det er Bussveien oppe og går og kanskje nye Vy (gamle NSB) er bygget om til en form for metro? Vi kan få en storartet storby her på Nord Jæren!