Åpenhet og tempo er ikke motsetninger. Heller ikke i Paradis.

DEBATT: Vi har allerede brukt årevis på å diskutere hva vi vil med Paradis, skriver Høyres John Peter Hernes.

Sist fredag (15. mars) kritiserer Bjørn Sæbø meg på lederplass for noe så forferdelig som å si at vi må være «litt Rettedølske». I en by der Arne Rettedal blir en slags myte, må vi kanskje lage en definisjon av hva «Rettedølsk» er, for Sæbø tolker tydeligvis uttrykket helt annerledes enn meg!

Sæbø skriver at et hvilket som helst selskap som skulle å ønske å etablere seg i Paradis, «ikke må komme her og komme her» for dette er politikk.

Det er helt rett at byplanlegging er og skal være politikk.

LES OGSÅ: LEDER: Dårlig tid i Paradis

Mandag den 11. mars, fire dager før Sæbøs lederartikkel, ble ny sentrumsplan vedtatt med stort flertall i bystyret. Det tok syv år med planarbeid, høringer og diskusjoner å komme dit. Vi har altså allerede brukt årevis på å diskutere hva vi vil med Paradis.

Ikke bare isolert, men som en del av en helhetlig strategisk plan for utvikling av hele Stavanger sentrum.

Paradisområdet er via et enstemmig politiske vedtak utpekt som et hovedområde for utvikling av de tusener av arbeidsplasser og boliger som planen sier at vi ønsker, for å få et mer levende sentrum. Og fordi vi for å nå de klima- og miljømålene bystyret også nylig har vedtatt, så må vi fortette rundt knutepunkt for kollektivtrafikk slik at transportbehovet reduseres.
 
Et stort og voksende teknologifirma med mange tusen ansatte vurderer å etablere seg et sted vi nettopp tverrpolitisk har sagt vi ønsker denne typen virksomhet. Skal vi da begynne debatten helt på ny, og bruke nye år på en debatt vi nettopp har hatt?

Det blir ikke mye byutvikling, hvis de som skal investere i Stavanger ikke skal kunne forholde seg til de byplanene vi har vedtatt.

Denne gangen heter bedriften Aker BP. For meg er det det samme om bedriften heter Aker BP, Microsoft eller National Oilwell. Jeg forholder meg heller ikke til hvilke tidsfrister private parter setter for avtaler seg imellom. Men jeg mener at vi for å kunne både holde på og tiltrekke oss de nye godt betalte arbeidsplassene vi trenger, så skal vi møte alle selskaper som vil bygge opp virksomhet i Stavanger med en positiv vilje til å avklare ting raskt.

Raskt betyr ikke at man skal legge seg flat og si ja til alt. Men næringslivet fungerer stort sett sånn at om svaret er nei, så er det mye bedre å få det raskt – enn å bli dratt inn i en prosess der man får et tja eller ja etter altfor lang tid.
I 2019 er det selvsagt ikke sånn at rask behandling betyr lukkede prosesser eller mangel på debatt. Det er hverken mulig eller ønskelig. Kravene til korrekt saksbehandling, høringer og så videre, gjør at «rask» behandling fort tar både ett og to år.

Vi i Stavanger kan slett ikke ta som en selvfølge at vi om fem, ti eller tjue år oppleves som en spennende by å etablere seg i. Hverken for selskaper, eller for unge som kommer fra studier i andre byer og andre land. Over hele verden flytter unge, spesielt de med høy utdannelse, fra landsbygda og inn til byene. Og fra små byer til større byer. De flytter dit det er spennende og godt betalte jobber, et rikt kulturliv og varierte og gode offentlige tjenester.

God arkitektur får vi ved å stille krav om det. Men det er også nødvendig at vi som by arbeider aktivt sammen dem som skal oppføre viktige nye bygg, for å gjøre det mulig å få på plass kvaliteter som står seg over tid. Det er det arbeidet vi nå må gjøre i Paradis.