«Du vinner ikke NM-gull med snille, små gutter»

De var ikke enormt langt unna denne sesongen. Pål Higson har litt rett når han sier at laget igjen er konkurransedyktige.

Likevel tar han også litt feil.

I etterpåklokskapens navn tror jeg ikke Oilers hadde tatt NM-gull i år. Selv uten alle skadeproblemene.

For i sluttspillet har de blitt herjet med i to serier på rappen. Et godt bilde fikk man mandag da laget ble slått ut av Storhamar. Situasjonen hvor Patrick Thoresen nærmest senket Jacob Lagacé, med en stygg krysstakling i første periode, hadde aldri i verden fått gå nærmest upåaktet hen i Petter Thoresen-æraen. Trenerens sønn hadde aldri fått satt seg glisende ned på benken etterpå. Han hadde «fått det» i retur. Soares, Kristiansen, Strandfeldt, Kaunismäki – eller en eller annen av vinnerfigurene som preget garderobene i DNB Arena og Siddishallen – hadde sørget for det.

Slike situasjoner har det vært mange av i år.

LES OGSÅ: Oilers-legendens aller siste dans

I sluttspillet har de andre lagene kommet unna med ting som tidligere utgaver av aldri i verden hadde godtatt. Oilers har selv knapt delt ut et blåmerke.

Egentlig en uønsket tankegang idretten? Det kan du godt si.

Nødvendig i norsk hockey i dag? Absolutt!

Du vinner fortsatt ikke NM-gull med snille, små gutter her på berget. Kynismen det kreves for å innse det må være en helt sentral del av mentaliteten til vinnere.

Realiteten er at så lenge dommerne ikke er på et godt nok nivå – og manglene er ikke deres egen feil slik forholdene er – så må du ha et solid knippe med «bad boys» for å vinne noe.

Det er heller ikke kun mangelen på noen «enforcere» som er problemet til Oilers. Vel så mye mangelen på rene kilo og muskler. Miksen av typer har ikke fungert. Storhamar har mange råsterke spillere. Atleter som nærmest uansett kommer ut av duellene med pucken limt til køllebladet. Motstanderne preller av dem. Hos Oilers er det omtrent bare Kristian Forsberg og Greg Mauldin som har det genet.

Her bør Pål Higson og co. ta grep på direkten. Mange pekte på mangelen av rå fysikk før sesongen. Nå har historien vist at kritikken var berettiget. Oilers anno 2018/2019 ble for lett og for snilt. Todd Bjorkstrand behøver åpenbart tyngre verktøy i kassen sin.

Du kan ikke gi mannen en tapetkniv når han behøver en slegge.

Tommy Kristiansen sier seg selv. Det bør legges full tyngde i å få til et comeback. Han har størrelsen. Viktigst er likevel at han har fryktfaktoren som kreves for at de andre skal tenke seg om to ganger før de «tar» en Oilers-spiller.

Så holder neppe Tommy alene for å gjøre noe med problemet. Med lille Dan Kissel signert bør faktisk klubben seriøst vurdere om det er plass til de små teknikerne David Morley og Stephan Vigier. Fantastiske spillere begge to. Herlige typer. Likevel bør det tas en seriøs vurdering når utlendingskvoten nå reduseres.

Om en bestemmer seg for å ta grep for å plusse på fysisk vil det kreve mye arbeid og teft. «Alle» vil ha de store sterke spillerne. Det er enklere å få tak i små lettbeinte teknikere.

Pål Higson har gjort en bunnsolid jobb for Oilers i over ti år. Han er samtidig rett adressat for kritikk for den fysiske sammensettingen av årets stall. Higson ønsket «mer moderne» hockey. Det har ikke funket tilstrekkelig, men det er fullt mulig å gjøre noe med det. Samtidig som man ivaretar kongstanken om et lag som er bedre på skøyter.

Noe av fysikken finnes også i klubben. Den 192 centimeter høye kraftbacken Arkaitx Edgren fra U21-stallen bør seriøst vurderes for kommende sesong. Simen «Krabben» Talge har også den nødvendige fysikken til å fases mye mer inn.

Samtidig begynner det å bli en stund siden sist en etablert norsk landslagsmann – i kategorien stor og sterk – valgte Oilers.

Den spillertypen må nok Oilers fortsatt søke, og få fatt i, i noen år til om tronen skal tas tilbake.

LES OGSÅ: Higson: – Kun en mann vi vet forsvinner