Dette irriterer «Yanni»

Yann-Erik de Lanlay er tilbake i Viking etter å ha spilt for Rosenborg i fire og et halvt år. Søndag fikk han sin første kamp i returen for klubben.

– Hvor­dan er det på tre­nings­leir i Mar­bel­la?
– Det er godt å kom­me ned fra Stavanger til sol og var­me. Her er det blå him­mel og grønt gress. Det er en fryd for alle fot­ball­spil­le­re. Vi har fått et vel­dig bra ho­tell, så alt lig­ger til ret­te for oss. Det er vel­dig bra.

– Hva håper du å få ut av opp­hol­det?
– Jeg håper å få kamp­tre­ning, først og fremst. I til­legg å få spilt litt fot­ball på gress. Vi spil­ler tre kam­per, så alle får spille.

LES OGSÅ: – Det var stas

– Du dro fra Viking i 2015. Hva er det egneltig som har endret seg i perioden du var borte?
– Det er ikke så mye end­ring, det er man­ge av de sam­me fol­ke­ne i klub­ben. Gar­de­ro­ben er helt for­and­ret, det er kun Iven Austbø og Zy­mer Bytyqi som er her ennå. Så har Veton Berisha og Arild Østbø kom­met til­ba­ke. På en måte blir vi fort­satt en li­ten gjeng fra det gam­le re­gi­met. Det er man­ge nye, lo­ka­le spil­le­re. Det gjør godt for klub­ben. Det ska­per iden­ti­tet, og folk knyt­ter seg mer til Viking.

– Hva er det som den stør­ste for­skjel­len på å spille fot­ball på gress og kunst­gress?
– Bal­len går ras­ke­re på kunst­gress. Det er mer frik­sjon på gress. Det er for­skjell på hvor­dan man pres­ser. På gress kan man ruse mot mot­stan­der­ne, mens man på kunst­gress må ta mel­lom­steg for å bremse opp. Det er kan­skje enk­le­re å få til grunn­spil­let. På kunst­gress er det in­gen unn­skyld­ning for å bom­me på en pas­ning. Ba­nen er all­tid strø­ken.

LES OGSÅ: 17-åringen får skryt av Berntsen

– Hva gjør du når du ikke tre­ner un­der Mar­bel­la-opp­hol­det?
– Da le­ser jeg litt og holder på med studiene mine. Jeg går på øko­no­mi og ad­mi­nist­ra­sjon. Nå hol­der jeg på med sta­tis­tikk. El­lers ser jeg litt på TV-se­ri­er og slikt. Det blir el­lers en del pro­kras­ti­ne­ring.

– Hvil­ken bok har be­tydd mest for deg?
– Jeg er in­gen le­se­hest, men akkurat nå le­ser jeg Knausgård. Jeg le­ser den and­re ut­ga­ven av «Min kamp».

– Hva gjør deg lyk­ke­lig?
– Det er å ha fa­mi­lie og ven­ner rundt meg er selvsagt viktig. Det å vin­ne kam­per, og fø­lel­sen i gar­de­ro­ben et­ter­på er helt over­le­gent. Da blir jeg lykkelig.

LES OGSÅ: Derfor går Vikings assistent med telefonen på seg konstant

– Hvem var din barn­doms­helt?
– Zinédine Zidane. Jeg er halvt fransk, og han var ver­dens beste fot­ball­spil­ler. Frank­ri­ke var gode på den pe­ri­oden. Han had­de tek­nikk og over­blikk som in­gen and­re. Det var en fryd å se ham.

– Hva mis­li­ker du mest ved deg selv?
– Jeg er flink til å pro­kras­ti­ne­re når jeg skal gjø­re vik­ti­ge ting. Det er litt ir­ri­te­ren­de. Der og da er det av­slap­pen­de.

– Hva gjør du egentlig når du skei­er ut?
– Jeg skei­er egent­lig ald­ri ut. Skal jeg kose meg skik­ke­lig blir det en vel­dig god mid­dag, og kake til des­sert. Jeg skei­er ut med mat av og til, det er vik­tig.

– Hva er du vil­lig til å gå i de­mon­stra­sjons­tog mot?
– Det er sik­ker et el­ler an­net.

– Er det noe du ang­rer på?
– Jeg ten­ker at det er ikke vits å gå rundt og ang­re.

– Hvem ville du helst stått fast i hei­sen med?
– Det måt­te vært kjæ­res­ten min.

LES OGSÅ: Han ser heller taklinger fra Millwall enn Messi