Av: Arild Michelsen, Stavanger Arbeiderparti
EØS-avtalen skaper trygghet for norsk økonomi og norske arbeidsplasser. I en tid med økende nasjonalisme og proteksjonisme er det viktigere enn noen gang å verne om denne avtalen. Det er godt å legge merke til at EØS-avtalen har bred oppslutning i det norske folk.
Vårt medlemskap i det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) bidrar til å skape jobber, gjør det smidigere å reise, åpner for å ta utdanning i andre land og gir norske bedrifter gode eksportmuligheter og dermed inntekter.
Som et lite land er Norge avhengig av å handle med andre land. 80 % av vår handel skjer med EU-land og 6 av 10 norske eksportindustriarbeidsplasser er avhengig av EU-markedet.
Det å kunne reise, studere, arbeide og bosette seg i alle EU/EØS-land uten store hindringer, er en av de grunnleggende friheter vi får gjennom EØS-avtalen og som de fleste nordmenn i dag tar for gitt. Dette har ført til større mobilitet og mange norske studenter reiser ut for å studere i et annet EU/EØS-land. Gjennom EØS-avtalen har norske borgere rett til dekning av nødvendig helsehjelp i et annet EØS-land på samme vilkår som oppholdslandets egne statsborgere.
EU utgjør 80 % av eksportmarkedet for fersk sjømat. Før EØS var det toll på fiskeprodukter som torsk, sei og hyse. EØS-avtalen gir oss tollfri markedsadgang for de fleste fiskesorter. Dette har vært svært viktig for fiskerinæringen. Men kanskje er andre deler av avtalen vel så viktig. EØS-avtalen er med og sikrer felles tekniske standarder og miljøforhold i hele EØS-området. Veterinæravtalen, f. eks., gjør at sjømat kan transporteres over landegrenser uten grensekontroll, noe som gir oss et stort konkurransefortrinn.
En ting er at fersk sjømat krevet kort transporttid, mer ille er det kanskje at vi uten EØS-avtalen må bygge opp et stort apparat for imøtekomme kravene til grensekontroll og helseattester. Sjømat Norge har beregnet at det med dagens handelsmønster må utstedes 60.000 (!) veterinærattester som skal kontrolleres på grensen mot EU, dersom EØS-avtalen sies opp. Ikke noe lystelig framtidsbilde for norsk sjømateksport. Skotske lakseeksportører fortviler allerede fordi Brexit skaper papirmøller og kraftig forlenget transporttid. Dette er en situasjon vi ikke vil skal ramme norsk sjømateksport.
Jeg erkjenner at Norge og andre vesteuropeiske land fikk en utfordring da EU i 2004 og 2007 ble utvidet med flere, relativt fattige land fra Sentral- og Øst-Europa, med økt arbeidsinnvandring til «vest-europa» som en av konsekvensene. Men da må vi ikke glemme at muligheten til å jobbe i andre EU-land har gitt titusenvis av mennesker et bedre liv. I tillegg er det slik at Norge har vært, og er helt avhengig av arbeidskraft fra andre land. Deler av Norge vil stoppe opp uten en slik arbeidsinnvandring.
Men sosial dumping – press på lønns- og arbeidsvilkår – kan være et problem i sektorer med mye utenlandsk arbeidskraft. Svaret på det er «kamp mot sosial dumping», en kamp som Arbeiderpartiet prioriterer høyt. Dette er en kamp som det er «uproblematisk» å føre innenfor EØS-avtalens rammer.
For det første har en rekke EU-regler styrket arbeidstakernes rettigheter på mange områder. Det er interessant å merke seg at «for sterke» arbeidstakerrettigheter innenfor EU-systemet, ble et av argumentene for Brexit. I tillegg er det slik at mange av EU-reglene om lønns- og arbeidsvilkår er minimumskrav og vi kan utnytte handlingsrommet til å lage strengere, nasjonale regler.
Jeg vil på det sterkeste advare mot å sette EØS-avtalen i spill, som vi har sett at noen ønsker i kjølvannet av Brexit. Brexit-avtalen er vesentlig dårligere enn EØS-avtalen. Blant annet dekker den ikke tjenester som er en viktig del av britisk økonomi. Britene er ikke en del av det indre marked, noe som begrenser dem fra å bo og arbeide i EU-land og hindrer studentene i å være med i felles utvekslingsprogram.
Det er viktig at vi som EØS-land, er en del av det indre marked. Dermed er vi med og bestemmer lover og regler som gjelder dette samarbeidet. Ved en ren handelsavtale blir vi stående helt utenfor og prisgitt hva EU bestemmer seg for.
I tillegg er det helt illusorisk å tro at det er mulig for Norge på kort sikt å få en god handelsavtale på plass, altså en avtale med bedre vilkår for norsk næringsliv enn EØS-avtalen. I dag er f. eks. ikke landbruk i særlig grad en del av EØS-avtalen. Man er naiv dersom man tror at man kan holde landbruk utenfor en eventuell ny handelsavtale. Dessuten, hvor stor forhandlingsmakt tror vi at Norge, med sine 5 millioner har, mot EU sine 500 millioner. Skal man «reforhandle» må man først si opp den avtalen man har, deretter få på plass en ny. Det tok f. eks. Sveits 10 år å få på plass en handelsavtale. Hvorfor skulle det være lettere for oss?
Dette kan virkelig ikke Norge og norsk næringsliv risikere. Et stort flertall av det norske folk vil fortsatt ha EØS-avtalen. Et sterkt Arbeiderparti etter valget i år, skal sørge for at de får viljen sin.