Venstre mener dyrevelferd må prioriteres høyere

DEBATT: Det er ferietid. Like sikkert som reportasjer om ferieværet er de årlige oppslagene om nok en nedslående sommer for dyrevelferden og dyrs egenverdi. Skal dette få fortsette i det uendelige?

Av: Jan Erik Søndeland. Gruppeleder Stavanger Venstre. 

Venstre mener det forebyggende arbeidet med dyrevelferd må styrkes. 20. juli kunne vi lese i Dagsavisen RA om at vi i år igjen har betydelige utfordringer med både katter og kaniner som blir satt ut på gata og overlatt til seg selv når eierne drar på ferie. Dette er dessverre ikke noe nytt. De samme type oppslag har vi lest hver eneste sommer. I Stavanger og på Nord-Jæren har vi kunnet lese om en lang rekke grufulle eksempler på dårlig dyrehold og dyremishandling, året rundt. Veterinæren som uttalte seg i Dagsavisen fortalte at mange eiere bare bestemmer seg for at det ikke lenger er praktisk å ha husdyr om sommeren og derfor ber om å få dem avlivet. 

Dette viser at vi fortsatt har en lang vei å gå. Vår evne til å respektere alle levende individ, og herunder ta vare på og vise omsorg for dyr, sier noe om hvor utviklet vi er som samfunn. Vi er alle skjønt enige om at dyr skal behandles med respekt og omsorg. Likevel feiler vi. År etter år. Det må vi gjøre noe med. For Venstre er dyrevelferd en svært viktig sak og det er derfor en selvfølge for oss å kjempe for å få dette arbeidet høyere på den politiske prioriteringslisten. Både lokalt og nasjonalt. Dyrene har ingen egen stemme. Men Venstre vil ta kampen for dem.

Det forebyggende arbeidet må starte tidlig. Forståelse for dyrevelferd og respekten overfor dyrs egenverdi bør inngå som naturlig del av barns opplæring i barnehage og skole. 

I Bergen fikk Venstre innført en egen dyrevelferdsplan, som landets første kommune, våren 2018. Et halvt år senere foreslo Stavanger Venstre det samme, og fikk støtte fra et enstemmig bystyre. Det var et viktig og historisk politisk gjennomslag for dyrevelferden i Stavanger. Vi har mange av de samme dyrevelferdsutfordringene som Bergen og andre storbyer i Norge. Endelig var det første spadestikket tatt for å gjøre Stavanger til en foregangskommune innen dyrevelferd.

Hva er så poenget med en slik plan? Hjelper det dyrene noe om det lages et nytt papir inne på rådhuset? Papiret i seg selv hjelper ingenting. Men, ved å etablere et slikt dokument blir det nedfelt svart på hvitt hva kommunen som lokal myndighet forplikter seg til å gjøre for å følge opp samfunnsoppdraget og gi bedre velferd for dyrene i kommunen. 

Ettersom Stavanger i likhet med andre storbyer har betydelige dyrevelferdsutfordringer for hjemløse katter, er det naturlig at en slik dyrevelferdsplan inneholder konkrete tiltak for kattene. Samtidig er det viktig at en slik plan også inneholder generelle tiltak og utformes med tanke på alle dyrearter som lever i kommunen vår, både kjæledyr, husdyr og ville dyr. 

Eksempler på hva en slik plan kan inneholde er for eksempel:

• Beskrivelse av generelle tiltak innen dyrevelferd, slik som:

– Økonomiske støtteordninger til frivillige organisasjoner

– Informasjonskampanjer

– Veiledning og kursing om husdyrhold.

– Hvordan kommunens arealplanlegging skal sikre dyrevelferd også for ville dyr.

• Beskrivelse av tiltak rettet mot enkelte dyrearter, slik som for eksempel:

– Informasjon og støtteordninger for ID-merking og sterilisering/kastrering av katter.

– Status og videreutvikling av hundeluftegårder.

Hvordan kommunen skal samarbeide med eksterne aktører som dyrevelferdsorganisasjoner, dyrevernnemndene, bondelag, Mattilsynet og Politiet, og herunder hvordan ansvarsfordelingen skal være.

• Hvordan vi kan samarbeide om dette regionalt med nabokommunene.

I vedtaket Stavanger bystyre gjorde ved utgangen av 2018, ble det henvist til den vedtatte dyrevelferdsplanen fra Bergen kommune og bedt om at det ble tatt utgangspunkt i denne når tilsvarende plan lages for Stavanger. 

Her er det også svært viktig med et tett og godt samarbeid med bondelag, veterinærer, Mattilsynet og dyrekrim-enheten hos Politiet. Disse har alle viktig ekspertise på dyr og dyrevelferd, og vil kunne gi verdifulle innspill både til utarbeidelse av selve planen og i det forebyggende arbeidet i årene etterpå når de konkrete tiltakene settes i verk.

Hva har så skjedd etter det enstemmige politiske vedtaket i slutten av 2018? Dessverre, altfor lite. Venstre er ikke fornøyde med den manglende fremdriften etter dette. Dyrevelferdsplanen er sterkt ønsket av politikerne og det var et enstemmig bystyre som vedtok at denne skulle utarbeides. Nå er vi kommet til sommeren 2020, og vi har fortsatt ikke sett merkbar fremdrift. 

At det har tatt noe mer tid enn vi i utgangspunktet så for oss kan vi leve med, ettersom dette i hovedsak har noen naturlige forklaringer. 2019 var et valgår, og samtidig året hvor arbeidet med å slå sammen tre kommuner (Finnøy, Rennesøy og Stavanger) til én skulle ferdigstilles. Dette påførte administrasjonen nye store oppgaver i overgangsperioden, som reduserte mulighetsrommet for å også drive frem arbeidet med den helt nye dyrevelferdsplanen. 

I mars ble vi så truffet av koronaepidemien som siden da naturlig nok også har påført administrasjonen i Stavanger kommune betydelige nye oppgaver utover det vi opprinnelig hadde planlagt når året startet. Nå har vi imidlertid fått stablet kommunedriften på beina igjen, og vi er godt forberedte dersom en ny korona-smittebølge skulle treffe oss til høsten. 

Derfor mener Venstre at arbeidet med dyrevelferdsplanen nå må startes opp for alvor igjen når ferien er over i august. I november vil det vil det være to år siden det politiske vedtaket om utarbeidelsen av denne planen ble fattet. Venstre mener det absolutt bør være mulig å ha på plass et høringsutkast av dyrevelferdsplanen i løpet av høsten 2020. 

Hvert eneste år utsettes dyr for helt unødvendige lidelser i Stavanger. Dette både kan og må vi gjøre noe med. Venstre er utålmodige på dyrenes vegne. Til høsten vil det igjen bli kaldere. Vi vet at mange dyr i Stavanger lider spesielt om vinteren. Nå må vi komme i gang.