Av Kjell Skogen, professor emeritus, UiO
Jan Guillou hadde nylig et utspill i det svenske «Aftonbladet» der han på grunnlag av et titall meldinger til hans innboks prøver å blåse liv i den gamle, og nesten utdødde, ordkrigen mellom Sverige og Norge, om hvem som er dummest. Han beskylder nemlig nordmennene for skadefryd over de mange covid-19-dødsfallene i Sverige, mens de gleder seg over de lave dødstallene i Norge. I den norske Dagsavisen tar imidlertid Arne Strand Guillou på alvor og påpeker det urimelige i disse beskyldningene.
Personlig klarer jeg ikke å ta Guillou helt på alvor når det gjelder denne delen av hans uttalelser, mens jeg faktisk støtter ham varmt når det gjelder en annen av hans teorier: nemlig at svenskenes satsing på en utstrakt privatisering med innføring av en forretningsmessig drift av helse- og omsorgstjenestene har ført til økt vekt på konkurranse og økonomi, noe som igjen har ført til en intens kostnadsjakt. Såkalt effektivisering med billigere personale, dårligere ansettelsesforhold, og så videre har bidratt til at gamle og syke ikke har fått den hjelp og pleie som kunne holdt dem i live.
Jeg må tilstå at jeg ser tilløp til en slik markedsliberalistisk økonomipolitikk innen norsk helse- og utdanning også i Norge; kanskje vi snart kan snakke om «svenske tilstander»? Her håper jeg imidlertid at svenskene kan hjelpe oss med å advare våre politikere i tide. Jeg har faktisk blitt en smule skremt, ikke av meldinger i min innboks, men av samtaler jeg har fanget opp i ulike sosiale sammenhenger – samtaler med svensker som aktive deltakere. Det har ved flere anledninger blitt antydet at svenske myndigheter med hensikt har unnlatt å sikre gamle og syke. Når tusener av dem dør, sparer man jo penger til trygder, helsetjenester, og så videre; dette er penger som kan brukes til å støtte næringslivet – og dessuten sies det at ... disse syke og/eller gamle menneskene skal jo snart dø likevel...
Jeg nekter imidlertid å tro at vår kjære – og tidligere sosialdemokratiske – nabo er i ferd med å føre en politikk med «forakt for svakhet»; vi gamle har sett utviklingen av en slik politikk i Europa tidligere.