Det pågår en kamp mellom USA, EU og Kina der ekstreme summer pøses inn i det grønne skiftet. Joe Biden og USA har ført an med sin Inflation Reduction Act (IRA), der 369 milliarder dollar over de neste ti årene skal gå til fornybar energi og nullutslippsløsninger. Kina satser tungt på elbiler, batterier og solcellepaneler mens EU utarbeider sin Green Deal Industrial Plan for å samle grønn, europeisk konkurransekraft. I seg selv er det gode nyheter for klimaet og miljøet at det opprettes store, statlige pengepotter. En av medaljens mange baksider er at statlige subsidier brukes til å holde utenlandske konkurrenter ute – eller at klima- og miljøindustri i små land heller drar dit de store pengene er. Til USA, med andre ord.
[ Slutt på piggdekkavgift i Stavanger ]
Det er ikke alt som lykkes for denne regjeringen, men næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har vist at det følger penger med grønne løfter. I juni i fjor var næringsministeren, Hadia Tajik og Jonas Gahr Støre på Rosenberg Worley for å lansere en tiltakspakke og et veikart for det grønne skiftet. Nå følger det 15 milliarder kroner til satsingen, og av disse kronene går 1,85 milliarder til det Siri Kalvig-ledede fornybarfondet Nysnø i Stavanger. Siden etableringen i 2017 har Kalvig gjort gode miner til slett spill etter hvert som skiftende regjeringer har kommet med klattvise bevilgninger på 200 og 400 millioner kroner i slengen, mens målet har vært en forvaltningskapital på 20 milliarder. Sjekken som kommer fra næringsminister Vestre nå betyr at Nysnø kan satse mer langsiktig.
Klimainvesteringer i Norge er blitt en øvelse med aversjon mot statlige subsidier og frykt for å bruke for mye penger på flytende havvind. Diskusjonen tas med de ideologiske skylappene godt festet. Oljeselskapene er tungt subsidierte gjennom leterefusjonsordningen der 78 prosent av kostnadene for å lete etter olje og gass, refunderes av staten. Det hovedsakelig statseide Equinor har til tross for gigantiske overskudd og store ord om egen grønnfarge, til gode å satse med tyngde på fornybar energi. 99,87 prosent av energien Equinor produserer er fortsatt fossil. Når det største energiselskapet kun har 0,13 prosent fornybarproduksjon i 2022, må de statlige initiativene jekkes opp.
Vestres grønne milliarder er nødvendige for i hvert fall å prøve å holde norsk industri i Norge. Batteriselskapet Corvus har allerede lagt en norsk batterifabrikk på is, og vurderer USA og Bidens skattefritak. Hydrogenselskapet Nel vurderer også å trappe opp i USA for å få sin del av Bidens IRA-pakke. I dette kappløpet blir Norge og 15 nye milliarder smått sammenlignet med de to og et halvt norske statsbudsjettene USA spytter inn i sitt grønne program. «America First» og amerikansk proteksjonisme gjentar seg denne gang i grønt antrekk, og som lilleputt med store fossilinntekter og høye miljøambisjoner må Norge være villig til å bruke penger, enten det er via Nysnø eller andre statlige kanaler.
[ Slik blir strømprisene i høst og vinter ]