Få i dette landet har vært i tvil om hvor næringsminister Jan Christian Vestre har holdt seg siden han gikk fra suksessrik næringslivsleder til regjeringen. Vestre har vært høyt og lavt på norgeskartet, besøkt bedrifter i hopetall og snakket veldig fort om det grønne skiftet. Underveis har politikere med Ap-tilknytning kjørt seg fast i hakket der «utvikle, ikke avvikle» er svaret på alle spørsmål om overgang fra oljå til fornybare næringer. Nå har tydeligvis Vestre reist og pratet fra seg, for torsdag var Jan Christian Vestre, Hadia Tajik og statsminister Jonas Gahr Støre på Rosenberg Worley for å legge fram 100 tiltak for å styrke grønn industri i hele landet.
[ På Rosenberg for å lansere grønt industriløft ]
Forhåpentligvis går ikke regjeringen seg vekk i symbolikk når de skal få de mange grønne industriprosjektene til å blomstre. Faren for retorisk overmot er overhengende når en slik plan legges fram på selveste Rosenberg, Stavangers industrielle stolthet og den gamle arbeidsplassen til Hadia Tajiks far. Og når Vestre drar sammenligningen med etableringen av Statoil for 50 år siden – en begivenhet stort sett bare Stavanger har feiret – legger han listen på høyde med verftets hall på Buøy.
Vestre, Tajik og Støre har som andre med interesse for næringspolitikk registrert hvor godt bedrifter langs kysten har tatt poengene om det grønne skiftet. Broen fra olje og gass til fornybar – for å bruke nok en klisjé – er allerede under bygging fra Kristiansand til Kristiansund og vel så det. Manglene har også vært åpenbare. Mens det har vært pratet om havvindturbiner har Norge med noen unntak, Hywind Tampen er det ene, latt Danmark ta en slags grønn lederrolle blant landene rundt Nordsjøen. Det har vært lagt fram energimeldinger med flere tillegg, men koordineringen har vært mangelfull. Regjeringens sju visjoner for grønne innsatsområder, enten det er havvind, batterier, mineraler, CO2-fangst- og lagring, skog eller nullutslipp til sjøs, er alle kjente kulepunkter hver gang en politiker prater. Det nye er at regjeringen legger noe konkret på bordet i form av tiltakspakken i det grønne industriløftet som ble lagt fram på Rosenberg torsdag formiddag.
Klimaendringene er så store, så dramatiske og så omfattende at statene må bli langt mer aktive. Både pandemien og krigen i Ukraina har lært oss at statene evner å reagere raskt og i tett samarbeid med naboer når alarmen går. Den resolutte responsen fra pandemi og krig må overføres til klimakrisen. Det er trykket på den røde alarmknappen, og her i Norge er det nødvendig at regjeringen både koordinerer innsatsen og setter av 60 milliarder kroner til statlig risikoavlastning fram til 2025. Staten må være aktiv, penger må settes av, men næringslivet må ta jobben med å bygge den grønne industrien – med et sikkerhetsnett bestående av statlig kapital.