Gratis kollektivtrafikk i Stavanger er årets politiske snakkis og veksler mellom å være tidenes valgflesk og tidenes lokalpolitiske reform. At flertallspartiene kom med et tiltak til flerfoldige hundre millioner med en startdato rett rundt hjørnet før saken er utredet, er selvsagt i motsatt rekkefølge av normalen. Hurtigsporet er blitt forsvart med at det var først i slutten av mai politikerne visste hvor mye ekstra Stavanger kommune hadde dratt inn i ekstrainntekter, og at det er nå gratistilbudet er gjennomførbart – selv om løftene snart er ti år gamle. Normal prosedyre vil være å foreslå før kommunedirektøren utreder, men da ville svaret på hva som er mulig og ikke mulig ha vært klart lenge etter valget, som etter alle foreløpige solemerker vinnes av Høyres og deres allierte. En så omfattende utredning på ti arbeidsdager motbeviser i det minste at byråkratiets kvern maler sakte.
[ 200 millioner kroner er kun nok til fem måneder med gratis buss ]
Hurtigutredningen fra kommunedirektøren viser at gratisbuss-tilbudet lar seg gjennomføre, men langt ifra på en så god måte ordningen fortjener. De 200 millionene varer ifølge utredningen bare i fem måneder, samtidig som billettløsningen ser ut til å være tungvint. Utredningen viser også at veien talt blir til etter hvert som gratisbussen kjører – det vil si at bedre løsninger kan innføres på sikt. Det vil bli litt av en kommunikasjonsjobb å fortelle passasjerer i Stavanger at de må inn på Min Side-løsningen i Kolumbus-appen når de går om bord. Fram til den endelige politiske behandlingen mandag må flertallspartiene også regne seg fram til politiske og økonomiske kostnader. Er gratis kollektivtrafikk verdt mer enn 200 millioner kroner? Hvor mye vil de og tør de bruke for å få gratis-perioden til å vare ut 2024?
Den politiske kostnaden er også høy, og mindretallspartiene kan samle opp hauger av argumenter om pengesløseri og forsker-innvendinger mot at gratis kollektivtrafikk har noe særlig klimaeffekt. At Venstre allerede kaller forslaget som de selv har støttet for «et mageplask», bekrefter betegnelsen «vingle-Venstre», men for Høyre og Frp kan gratisbussene brukes som eksempel på rødgrønt overmot. Troverdigheten til dagens flertallspartier vil synke raskt hvis gratisforslaget havner i grøften etter noen måneder – enten det er fordi pengene er brukt opp eller de tekniske løsningene er for dårlige.
Fra venstresiden av veien kan det pekes på – med rette – at det trengs dristige tiltak i en tid med klimakrise og økonomisk knipe for mange. Flere kommentatorer, blant annet eks-Frp-eren Trond Birkedal, har pekt på det befriende ved at politikere for en gangs skyld viser at de vil noe mer enn å be kommunedirektøren om enda en utredning. Det letteste er å sette ned et utvalg og å vise til kommunedirektørens utredningsplikt. Å vise vilje på denne måten er som Birkedal påpeker en revitalisering av politikken.
[ Stavanger-restaurant fikk Michelin-stjerne ]