Kommentar

Gratis kollektivtransport for alle gir tilbake troen på at politikk nytter

Det er noe frigjørende over at Stavanger innfører gratis kollektivtransport i 2023. En annen verden er mulig.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Gratis kollektivtransport, i Norge. I 2023? I skatteflyktningenes og høyrereaksjonens store triumfår? Det høres ut som en helt umulig tanke. Som noe vi kunne drømme om da vi var unge og naive.

Da vi ennå ikke hadde skjønt at tiden for de store reformene var forbi. Fordi kampen mot ulikhet, uttrykk som «løfte i flokk» og bilder om at vi alle sitter i samme båt, var blitt gammelmodige, noe som hørte fortiden til.

Vi har blitt voksne nå og skjønner at her er ingen plass for visjoner, for her skal det styres

Den nye tiden, den vidunderlige moderne verden vi hadde arvet, krevde andre uttrykk, andre bilder og visjoner. Det må da være lov å bli rik i dette landet, eller?

Men så kom nyheten denne uka, ganske ut av det blå. Eller ut av det røde, kunne man kanskje si. Stavanger kommune innfører gratis – helt gratis – offentlig transport for byens innbyggere. Partiene som styrer i byen, Ap, MDG, Rødt, SV, Sp og Folkets Parti – «folkefronten», som evig nærværende Mímir Kristjánsson (Rødt) kaller koalisjonen, bestemte seg for at slik skal det være. Og da blir det faktisk slik.

Jo da, skeptikere. Det er ikke sikkert gratis er den beste løsningen. Kanskje vil det bare lokke gående syklende over på buss, mens bilistene fortsatt vil kjøre selv.

Jada, liberalister og andre forståsegpåere på høyresiden: Gratis betyr selvsagt ikke gratis. Busser må kjøpes inn og trenger drivstoff, togskinner må oppgraderes, sjåfører skal ha lønn. Det brukes skattepenger på dette. Det er slik vi finansierer fellesprosjekt i Norge.

Kritikken bommer uansett på poenget. Det er noe voldsomt og plutselig frigjørende over dette politiske prosjektet. Invigorating, sier de på utenlandsk. Oppkvikkende, livgivende. Gratis transport til alle er nesten rørende vakkert i all sin naivitet.

Jo, det føles nesten som om man var ung igjen. Som den gangen vi drømte, og kanskje av og til hadde en visjon. Da vi tenkte – og trodde, mente – at en annen verden var mulig.

Da vi lot oss inspirere, engasjere og kanskje av og til forlede av slagord som «Alt til alle. Ingenting til oss», eller «En verden med plass til mange verdener». Da antiglobaliseringen tilhørte venstresiden, og vi trodde vi var i ferd med å skape en bevegelse.

Så kom reaksjonen. En regressiv høyreside kuppet antiglobaliseringen. Klimakampen er redusert til store ord og fagre løfter. Å bygge ut toglinjer for å få folk til å fly mindre, er naivt og helt umulig. Økte skatter tilhører en svunnen tid.

Venstresiden administrerer og kjemper for gårsdagens seire, og har ryggen stødig vendt mot ryggen.

Så går «folkefronten» hen og innfører gratis kollektivtransport, og minner oss på at det fortsatt finnes mye å kjempe for, så mange ting vi kan gjøre. Om vi bare vil, om vi bare bestemmer oss.

Les flere kommentarer av Jo Moen Bredeveien

Venstresiden er bred. I mange av de store sakene går den fra Rødt til Senterpartiet og tidvis et stykke inn i Kristelig Folkeparti. Av og til husker til og med det en gang så progressive partiet Venstre sin stolte historie, som da partiet denne uka sørget for støtte til lakseskatten og således gir den mulighet til å overleve et regjeringsbytte.

Det finnes et stort segment i befolkningen som identifiserer seg til venstre for Arbeiderpartiet. Disse folkene føler på frustrasjonen over at det store partiet liksom ikke helt tør spre vingene og løfte fram de store, vakre visjonene. De er kanskje ikke er revolusjonære, men langt mer utålmodige enn Arbeiderpartiets folk som vil endre verden med bitte små skritt, statsbudsjett for statsbudsjett.

Og de har slett ingen tålmodighet med Arbeiderpartiet når det går mot høyre. Når sosialdemokratiet låner Høyres klær, eller når det skal søkes tredje veier som minner fælt mye om det vi før kalte midt i veien, og med mange små stikkveier mot høyre.

Vi som er midt i livet i dag ble født inn i et sterkt sosialdemokrati, bygd på storslagne, vakre drømmer. År for år har drømmene blitt mindre i takt med at sosialdemokratiet har blitt svekket.

Mange har tidvis følt seg sviktet, og noen sågar sveket. Av tidsånd og verdens beskaffenhet, og av «moderne» politikere uten fotfeste.

Så lenge har det pågått at vi kanskje har mistet troen. Vi har blitt voksne nå og skjønner at her er ingen plass for visjoner, for her skal det styres.

Vi var der igjen nå. De 100 mandatene til den brede venstresiden etter forrige valg renner bort i høye strømpriser, en gryende krise i helsevesenet og en følelse av at politikk likevel ikke nytter.

Jo da, det merkes at vi har en regjering av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. I fagforeningskontingenten og i reglene for innleid og ansatt arbeidskraft. Og når vi får en lakseskatt, selv om skattesatsen er lavere enn mange håpet på.

Det finnes gode grunner til å samarbeide med Venstre, ikke til venstre, om grunnrenteskatt på oppdrettsnæringen. Det kan fint hevdes at det lønner seg å ta små skritt av gangen. Det lar seg argumentere for at Norges moderne historie, historien om Arbeiderpartiets Norge, beviser at det nettopp er slik det må gjøres.

Vi skjønner dette. Men mange av oss trenger likevel mer, i alle fall av og til. Om så bare én eneste gang, trenger vi å se de tunge fellesløftene og de vakre visjonene.

I stedet har ivrige medier, konservative kommentatorer og borgerlige tenketanker klart å etablere en fortelling om at regjeringen sliter fordi den går for langt til venstre. Det kan ta motet fra enhver med hjertet til venstre.

Så kom nyheten om gratis kollektivtransport i sørvest, etablert av en nesten utenkelig politisk konstruksjon i den borgerlige byen Stavanger. Det er så man blir fristet til å bryte ut i et «Leve folkefronten!».

Gratis kollektivtransport for alle innbyggerne vil kunne gjøre livet til mange enklere og bedre. Det er selvsagt det aller viktigste.

Gratis kollektivtransport for alle kan også gi flere av oss tilbake troen på at politikk nytter. Det er ganske viktig, det også.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen