Kråker forfølges på feil grunnlag

DEBATT: Krå­ke­ne som sky­tes i Norge, og som det be­ta­les skudd­pre­mie på, kan der­for være krå­ker fra and­re de­ler av Eu­ro­pa som ikke hek­ker i Norge.

Av: Jenny Rolness, Dyrenes Rett

Hvert år skytes mellom 40.000 og 50.000 kråker i Norge. Mange tror at ved å fjerne kråkene vil det bli mer av andre fuglearter som jegerne ønsker å jakte på. Men studier viser at det ikke stemmer. 

Forskere ved Percy Fitzpatrick Institute of Ornothology i Cape Town samlet 42 studier av kråkefugler og deres effekt på andre arter. Konklusjonen var at om kråkene fjernes vil det ikke bli større bestander av andre arter.   
I en undersøkelse fra 1993 ble kråkefugler og måker fjernet fra et myrområde i Skottland. Fjerning av kråkene og må­ke­ne had­de in­gen inn­virk­ning på and­re fug­le­ar­ter, og en øk­ning i pre­da­sjon fra rev ble re­gist­rert. 

En ka­na­disk stu­die fra 1995 vis­te at hekke­suk­ses­sen til en­der i to om­rå­der der krå­ke­ne ble fjer­net ikke skil­te seg fra hekke­suk­ses­sen i to kon­troll­om­rå­der der krå­ke­ne ikke ble fjer­net. 

LES OGSÅ: Drapssaken på Rægestranden: En av de siktede er løslatt

Pro­sjek­tet «Kameraovervåkning av høn­se­fugl­reir» (Trøn­de­lag og Hed­­mark 2010-2012) vi­ser at krå­ker har en svært lav pre­da­sjon på reir, til­sva­ren­de den som gjel­der for løse hun­der.

En stor del av krå­ke­ne som opp­hol­der seg i Norge i vin­ter­halv­å­ret er trekk­fug­ler fra øst. Krå­ke­ne som sky­tes i Norge, og som det be­ta­les skudd­pre­mie på, kan der­for være krå­ker fra and­re de­ler av Eu­ro­pa som ikke hek­ker i Norge. 
Det er man­ge grun­ner til å la være å sky­te krå­ker. Ved å sky­te alfa-par som kre­ver sto­re re­vir i hekketiden, åp­nes om­rå­det for fle­re ungkråker som kre­ver mind­re re­vir. Krå­ker er byt­te­dyr for rov­fugl, og med fær­re krå­ker vil rov­fug­le­nes pre­da­sjon i stør­re grad ret­tes mot and­re fug­le­ar­ter, blant an­net rype og stor­fuglar­ter som je­ger­ne øns­ker å sky­te fle­re av. Krå­ker er el­lers vik­ti­ge vars­le­re i for­hold til rov­dyr og rov­fug­ler, og bi­drar der­med til økt over­le­vel­se for and­re fug­le­ar­ter.

LES OGSÅ: Snart kan du betale buss per kilometer reise

Det er ikke den na­tur­li­ge pre­da­sjo­nen som er grun­nen til om­fat­ten­de fug­le­død over hele ver­den, men ned­byg­ging av na­tur­om­rå­der, in­ten­sivt jord­bruk, jakt, for­urens­ning, kli­ma­end­ring og an­nen men­nes­ke­skapt på­virk­ning. Det er på dis­se om­rå­de­ne vi må set­te inn til­tak. Vi kom­mer in­gen vei ved å ut­pe­ke syn­de­buk­ker i na­tu­ren og gi dy­re­ne skyl­den for det som vi selv har an­svar for.