«Greit uten Greater?»

LEDER: Sett utenfra er diskusjoner om Sandnes føler mer tilhørighet til Jæren enn til Randaberg, komplett uinteressante, skriver Bjørn G. Sæbø.

Greater Stavanger har fått sitt avlivingsvedtak, og mens det regionale samarbeidsorganet blør ut prøver kommunene å få på plass nye måter å jobbe sammen på. Det er fullt mulig at tiden var ute for Greater Stavanger (GS) med sine 14 medlemmer (kommuner og fylkeskommunen), et stort apparat og en nokså spesiell modell med Forus Næringspark som eier.


En av de største ulempene med Greater Stavanger var at viktige deler av næringspolitikken forsvant fra rådhusene. GS skulle være en spydspiss og har da også hatt stor kompetanse, men målene har vært for uklare for både politikere og folk flest. Det er heller ingen politikere i de siste valgperiodene som har vært særlig opptatt av å fronte det regionale samarbeidet. I stedet er GS blitt anklaget for å være for dyrt, for opptatt av å arrangere turer til oljemessen i Houston og for dominert av Stavanger.
I forslaget til ny organisering skal både ordførere, ledende opposisjonspolitikere, rådmenn/kommunedirektører og næringssjefer i kommunene stå for det regionale samarbeidet. En av de åpenbare fordelene er at kommunepolitikerne får flere hender på rattet i næringspolitikken. Det har vært rimelig spesielt å observere at en stor kommune som Stavanger med levende debatt om det meste, har overlatt det næringspolitiske initiativet til organisasjoner.

Den allerede synlige ulempen er hvis diskusjonen om samarbeid dreier seg om hvem som er høyest og mørkest i regionen. Sett utenfra er diskusjoner om Sandnes føler mer tilhørighet til Jæren enn til Randaberg, komplett uinteressante. Regionens politikere må heller bli enige om hva det skal satses på, enten det er turisme, luftfart, energi eller mat. Oljå ga regionen noen fortrinn som er i ferd med å glippe – derfor må samarbeid mellom kommunene være langt rausere og åpnere enn det har vært de siste årene.