Aud Simonsen har diabetes. Sykdommen førte til at hun i oktober i fjor måtte amputere det høyre beinet fra kneet og ned. Fastlegen oppfordret henne til å søke om parkeringstillatelse, men Stavanger parkering avslo søknaden. Foto: Roy Storvik.

Aud måtte amputere en fot – nektes handikapparkering

77 år gamle Aud Simonsen måtte amputere en fot i oktober, og er nå avhengig av rullestol for å komme seg fram. Stavanger parkering vil likevel ikke gi henne kort for handikapparkering.

Aud Simonsen lider av en alvorlig diabetes type 1. I oktober forverret helsetilstanden seg, og det endte med at hun måtte amputere høyre bein fra kneet og ned. I dag bruker hun protese og håper å trene seg opp, slik at hun etterhvert ikke er like avhengig av rullestolen.

Etter operasjonen søkte Simonsen om parkeringstillatelse for forflytningshemmede etter anbefaling fra både kirurg og fastlege. Til tross for to legeerklæringer, og det faktum at Simonsen er avhengig av rullestol, fikk hun avslag på søknaden til det kommunale parkeringsselskapet Stavanger parkering.

– Å gå rundt med en kunstig fot skulle kvalifisere til parkeringstillatelse, sier Simonsen til RA og smiler til mannen Asbjørn.

Søkte på bakgrunn av legeoppfordring

Det er han som har førerkort, og som har kjørt kona til butikken og i andre ærend. Reglene er slik at når det er passasjer som søker, må det søkes parkeringstillatelser for spesifikke adresser; det gis ikke generelle handikapparkeringstillatelser som til førere.

– Dette parkeringskortet er ikke noe vi maser oss til. Vi søkte på bakgrunn av at to leger ba oss om det. Er legeerklæringene null verdt? spør Asbjørn Simonsen.

Paret søkte om å få parkeringstillatelse til de to dagligvarebutikkene de oftest bruker, Coop i Støperigården og på Kilden. Bakgrunnen for avslaget var at det på dagtid skal finnes ledige parkeringsplasser i kort avstand til inngangspartiet på begge disse stedene.

– I stedet for å reise ut med målebånd til disse stedene, kunne saksbehandlerne tatt kontakt med Aud. Da hadde de sett at behovet er reelt, sier Asbjørn Simonsen.

Følg RA på Facebook og Twitter!

Ber om holdningsendring

Aud Simonsen er også oppgitt over at man som passasjer blir bedt om å søke tillatelse til enkelte adresser. Hun etterlyser et generelt og permanent bevis også for denne gruppen søkere. Ekteparet ønsker ikke å klage inn vedtaket.

– Vi frykter et nytt nederlag. Da benytter vi oss heller av taxiordningen, sier Asbjørn Simonsen, som prøver å ta det hele med et smil.

– Jeg er ikke så veldig opptatt av denne ene saken, vi klarer oss fint uten parkeringstillatelsen. Men jeg tror det er mange andre som er i lignende situasjoner.

De to etterlyser en holdningsendring i det kommunale parkeringsselskapet.

– Nå må det ryddes opp. Man må gjøre noe med holdningene i selskapet, mener Aud og Asbjørn Simonsen.

Legger press

Hos Norges Handikapforbund Sørvest blir de ofte kontaktet av folk som har fått avslag på sine søknader om parkeringstillatelse.

– Det er opp til hver enkelt kommune å vurdere behovet og avgjøre hvem som skal få slike tillatelser. Vår erfaring er at legeattester er veldig avgjørende for hva som skjer videre, sier Alf-Are Skog, konsulent i Norges Handikapforbund.

Han anbefaler dem som føler seg urettferdig behandlet å anke saken.

– Eventuelt kan man engasjere oss, slik at også vi kan legge litt press på det aktuelle parkeringsselskapet, sier Skog.

Klagesakene til Stavanger parkering blir behandlet i formannskapet.

– Trangere å komme gjennom nåløyet når du er passasjer

Stavanger parkering oppgir det at Aud Simonsen er passasjer som en medvirkende årsak til at søknaden hennes ble avslått.

– I utgangspunktet kommenterer vi ikke enkeltsaker. Vi behandler hver søknad individuelt – basert på egenerklæring og legeerklæring, forklarer Irene Cole, avdelingsleder ved forvaltningsseksjonen i Stavanger parkering.

Når parkeringsselskapet krever legeerklæring, er det for å få en faglig vurdering av behovet.

– Vi har jo ikke det medisinske grunnlaget. Vi overprøver ikke leger, slik det ble hevdet i et leserinnlegg om denne aktuelle saken, sier Cole og sikter til et innlegg Asbjørn Simonsen hadde på trykk i RA forrige uke.

Cole kommer ikke nærmere inn på hvorvidt det er et medisinsk grunnlag for å få handikapbevis i denne saken.

– Vurdering ut fra behov

– Når vi avgjør hvem som får parkeringstillatelse, gjør vi en totalvurdering av behovet. I alle søknader har vi selvfølgelig undersøkt hvor folk skal og hvordan tilgjengeligheten er på det aktuelle stedet det søkes for, sier Cole.

Hun viser til forskriften om parkering for forflytningshemmede, paragraf 2 a og b (se faktaboks).

– Paragraf a gjelder førere, mens paragraf b gjelder passasjerer. Det er to ulike søkergrupper, og det er litt trangere å komme gjennom nåløyet når du er passasjer, sier Irene Cole.

I avslaget på Simonsens søknad understreker saksbehandleren ved Stavanger parkering at «ved de fleste ste­der vil det være mulig for fører av kjøretøyet å kjøre passasjeren så nær inng­angen som mulig, sette passasjeren av, for så å parkere.»

Bedt om å kjøre til døren

– De fleste plasser er det mulig å kjøre fram til døren, og da oppfordrer vi også til det, sier Cole og vedgår at saker som omhandler passasjerer som ønsker handikapbevis er mer kompliserte enn de sakene som omhandler parkeringstillatelse for førere.

Argumenter som veier særlig sterkt for å gi parkeringstillatelse, kan være hvis søkeren er i full jobb. Det er ikke tilfelle i Simonsens sak.

– Ved full jobb er kanskje behovet sterkere, sier hun.

– Er det så stor rift om handikapplassene i Stavanger at dere er nødt til å være ekstra restriktive?

– Det varierer veldig, men det er jo kun et visst antall handikapplasser på offentlige parkeringssplasser, i tillegg til plassene ved kjøpesentre og butikker. Det er også et poeng at disse plassene skal være tilgjengelige for dem med behov, avslutter avdelingslederen.