LEDER:Pils, politikk og parodi

Gåte: Hva hadde egentlig skjedd hvis Liverpool anno 2008 – med den klassiske Carlsberg-logoen – hadde dukket opp i Stavanger? Svar: Skjenkekontrollen hadde stoppet dem lenge før Steven Gerrard hadde kjent stadiongresset i Jåttåvågen under sine føtter. Ikke i frykt for hvilke ydmykelser det engelske storlaget kunne påført Viking, men fordi navnet til et bryggeri dekket draktene.

Mulighetene for at Liverpools Steven Gerrard dukker opp på Viking stadion, er lavere enn prosenten i en Clausthaler. Dessuten har laget fra Merseyside skiftet hovedsponsor fra et dansk bryggeri til en britisk bank siden 2008, men problemet dukker opp igjen og igjen. Den internasjonale bryggerikommersen pipler fram overalt, også i det restriktive Norge der reklame for alkohol har vært forbudt siden 1975. Den politiske enigheten om en restriktiv alkoholpolitikk dekker nesten hele det politiske spekteret i Norge. Vinmonopolet er til og med blitt så kundevennlig og kvalitetsorientert, at det knapt er mulig å finne et medlem av Høyre som vil nedlegge det statlige salget.

Reglene er strenge, men i håndhevingen av regler følger praksis, og i det siste er det blitt registrert en skjerping av bestemmelsene i Stavanger som i flere tilfeller fungerer som lissepasning til FpU-formann Atle Simonsen og andre som ynder å slåss mot dustete regler. Aftenbladet har avdekket at en Liverpool-drakt med Carlsberg-logo må fjernes, og ikke minst har de nidkjære kontrollørene slått ned på opplysninger om hvilke bryggerier som skal delta på en ølfestival på Tou Scene i høst. Øl og vin er legale varer, og de fleste er godt opplyst om at alkohol har en dobbelthet ved seg. Øl og vin inneholder i tillegg til alkohol, også smak i uendelig antall varianter og ikke minst kulturhistorie. For noen er vinsmaking en seriøs hobby og innimellom et yrke, for andre er ølbrygging blitt en fritidssyssel. Det er neppe disse gruppene som trenger skjenkekontrollørenes beskyttelse. En ølfestival er for spesielt interesserte, og det overdrevne inntaket og misbruket av øl skjer helt andre steder enn der eksperter på humle og malt vanker.

Norsk skjenkepolitikk er streng og den skal være streng, men som på alle andre områder bør det begynne å kime i alarmklokker når håndheverne jakter på bagateller, tvilstilfeller, engelske fotballdrakter med bryggerireklame og ølfestivalers faktaopplysninger. Det er todelingen bruk og misbruk som må styre reglene den norske alkoholpolitikken fører med seg. At bryggeriene får lov å informere om hvilke spesialøl som passer tilforskjellige matretter, er ikke informasjon som sender horder med fulle tenåringer ut i lysløypene. Skjenkekontrollører og bevillingsutdelere må heller konsentrere seg om misbruket som fører til rølp, vold og helseproblemer.