Mangfold eller kjedsomhet i sentrum?

Det blir påstått at byens gårdeiere er så grådige og krever så høy leie at det blir umulig å etablere mindre nisjebutikker. Hvor er idealismen?

Mer naivt enn dette kan det vel neppe formuleres. I likhet med dem som selger sko, kaffe eller triple fustasjetilkoblere er de som leier ut lokaler opptatt av å tjene penger. Det er som kjent ingen forbrytelse.

Men denne debatten er viktig i en periode hvor byen er i utvikling. Nå har vi fått utvidede åpningstider, men mye gjenstår dersom vi skal følge planen til bybygger Bruno Christensen. Det hjelper lite at butikkene er åpne døgnet rundt, så lenge de selger kjedelige varer. Stavanger trekker ikke flere folk til sentrum ved å tilby nøyaktig det samme som Kvadrat. Tvert imot må byen være en eksponent for mangfoldet. Skal du bare operere i skytteltrafikk mellom Dressmann, Hennes & Mauritz og Cubus, kan faktisk et kjøpesenter være å foretrekke.

Nå er Stavangers innerste kjerne preget av de store kjedene. Det er bare de som har råd til å betale de svimlende leieprisene i området rundt Arneageren. Dette kan vi ikke gjøre noe med, slik er det i alle byer. Den enkelte gårdeier ruger på lokalene helt til den rette dukker opp. Vedkommende vil ha høy pris, stabil betaling og en kontrakt av en viss varighet.

Gårdeierforeningen i Stavanger bør imidlertid være klar over at det som er bra for byen er bra for dem. De høye utleieprisene kan bare holde seg dersom nok mennesker finner byen interessant som handelssted.

For øvrig er det fullt mulig å etablere alternative nisjebutikker i Stavanger. I Øvre Holmegate er utvalget voksende, og også i Pedersgaten gror det. I byens smug dukker det stadig opp nyvinninger. Nyetableringer er det plass til, og den djerve kan vinne fram. Men ingen kan vente at utleierne skal bedrive sponsing.