Stavanger
Snobbeskolen, del 10
Snobbeskolen fortsetter leksjonen om hva du har lov til å kjøpe i såkalte billigbutikker. Denne gangen handler det mest om smør og barbari.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Sist gang drøftet snobbeskolen hvordan du skal forholde deg til såkalte billigbutikker. Hovedregelen er at du unngår å handle i butikker hvor du må betale for posene, skjønt det finnes anledninger der til og med du av en eller annen grunn må besøke en slik butikk. Her er resten av listen over hva du kan tillate deg å kjøpe. Brødvarer: Knekkebrød og kavring er tillatt, skjønt du bør holde deg til klassikerne Husmann og Frukost. Styr unna sukkerkavring emballert i plast, men kjøp de som finnes i papirpose. Det samme gjelder grove kavringer. Du kan også kjøpe visse typer kjeks. Da tenker jeg ikke på Tom&Jerry, Pepita, Ballerina og allslags søtt graps som du aldri kjøper, men tørre og avanserte matkjekser. Salte kjeks som Ritz, Ti og Lu er definitivt tillatt, det samme gjelder Kornmo og andre typer havrekjeks. Kaptein og nå dessverre avdøde Bris, er kjekstyper du ofte benytter deg av. Det samme gjelder forskjellige typer engelske bisketter, skjønt det er få av disse som fås i billigbutikker. Det burde ikke være nødvendig å skrive dette. Snobber kjøper aldri kaker som er innpakket i plast. Det betyr at Marmormåne, fyrstekake, wienerbrød, skoleboller og annet er totalforbudt. Dispensasjon gis for poteteskaker (bruk av ordet lompe er forbudt dersom du har tilknytning til distriktet), men bare dersom de kommer fra et relativt lokalt hjemmebakeri. Hovedandelen av brødmat er selvfølgelig brød. Det er vanskelig å være kategorisk, men jevnt over er billigbutikkbrød noe du unngår å spise. Aller helst baker du brødet selv, dernest går du til en flink baker. Til nøds kan uemballert brød (som aldri finnes i billigbutikker) være akseptabelt. Snop: Snobber spiser aldri ordinært snop med unntak av hjemmelaget vare og kvalitetskonfekt (som ikke finnes i denne type butikker). Drikke: Som nevnt tidligere i sommer drikker snobber aldri brus. De drikker heller aldri juice, saft, såkalte energidrikker (selvfølgelig), tedrikker og kaffedrikker. Unntaket er tomatjuice (som du dog må på neste butikknivå for å finne), bitter lemon, tonic, samt vann på flaske med og uten kullsyre. Meieriprodukter: I billigbutikker har du uten unntak aldri lov til å plukke med deg noen ting fra ostedisken. Ost skal alltid kjøpes i ostebutikk eller til nøds i en velassortert matvarebutikk. Snobbeskolen stiller seg i utgangspunktet positiv til produkter fra små lokale meierier som utfordrer monopolet til mastodonten Norske Meierier, nå kalt Tine. Tine har i en årrekke trenert forbrukernes ønsker. Et eksempel er at Tine har produsert crème fraiche i en årrekke for restaurantbransjen (jeg bruker med vilje ikke begrepet storhusholdning, da aktører innenfor denne grupperingen aldri bruker så «eksklusive» produkter). For oss vanlige forbrukere kom crème fraiche først i salg for noen år siden. Tine har også trenert kravet om å få økologiske produkter i butikkene, skjønt giganten etter hvert måtte legge seg flat for folkedypets krav. I utgangspunktet er alle typer melk tillatt, og det er ikke noe i veien for at du kan kjøpe lettere produkter. Kjøp gjerne økologisk vare, selv om dette ikke er umiddelbart snobbet. Når det gjelder fløte benytter du kun fløte som går under betegnelsen kremfløte. I en av snobbeskolens innledende runder ble du fortalt at ett av resultatene av å bli snobb var at du bare unntaksvis ble bedt i middagsselskap - og at du må anbefale vin og lage maten når du for en gangs skyld er gjest. Min erfaring er at når jeg dukker inn i ignorantens kjøleskap som er stappet til randen av alskens ting du ikke har lov å kjøpe, så har vedkommende kjøpt såkalt matfløte til tross for presiseringer om at det skal være kremfløte. Overhør bemerkninger som: - Jeg trodde det var den riktige siden du skal bruke den til mat. Send vedkommende på jakt etter skikkelig vare på nærmeste bensinstasjon. Har han eller hun tatt et glass vin eller to ber du vedkommende ta en taxi. Ignoranten tror knapt sine egne ører når du sender vedkommende ut på handletokt for å skaffe en kartong kremfløte rett før de andre gjestene kommer. Et vanlig spørsmål er: - Trenger du noe annet? Til dette svarer du alltid: - Nei, jeg tror ikke det. Av syrligere ting foretrekker du alltid crème fraiche, men du har også lov å bruke lett og tyngre rømme, gjerne av økologisk type. Smør er kanskje det feltet blant meiriproduktene hvor det er lettest å gå i baret. I de tusen hjem finnes det en rekke folk som smører brødmaten sin med produktet margarin, som de kaller smør. Dette er en handling som kvalifiserer til betegnelsen vandalisme. For å være klinkende klar: Du har aldri lov å smøre brødskivene dine med noe annet enn meierismør. I billigbutikker kan du velge mellom normalsaltet og setertype. Det beste smøret er kviteseidsmør. For å få fatt i dette må du i en såkalt velassortert matvarebutikk. Det hender også at snobber får lavt blodsukker og må ha mat i en fart, for eksempel når de er på handleturer i byen. Følingen kan faktisk være så akutt at de rett og slett går til første bakeriutsalg og stiller seg opp foran påsmurtdisken. Til tross for at du er i ferd med å bli svimmel stiller du følgende spørsmål etter at du har sagt hva du skal ha: - Bruker dere smør eller margarin? Er du skikkelig uheldig kommer du til en tyggityggende 17-åring som ikke vet at dette er forskjellige produkter. Ditt alternativ er en lang forklaring, men sannsynligvis går du videre og får deg et pizzastykke. Er du litt heldigere vet ikke ekspeditøren hva de bruker og må spørre. I 99 av 100 tilfeller er det snakk om margarin. Da skal du si høflig: - Da vil jeg ha den usmurt. Selv om fristelsen er stor når vedkommende foreslår piffi og en tur i mikroen, er du aldri arrogant, og sier høflig: - Nei takk. Et annet alternativ er selvfølgelig at du har forlatt stedet for lenge siden. Likevel er smør til steiking kanskje det mest kompliserte snobbetemaet. For det første skal du kun bruke usaltet smør, noe du bare unntaksvis finner i billigbutikker. Jeg vil benytte anledningen til å innføre begrepet «nysnobb» i denne forbindelse. Et av mange kjennetegn på nysnobber er at de bruker alle anledninger til å proklamere smør som det eneste akseptable å steike maten i. Eller: - Skal jeg ha høyere steiketemperatur bruker jeg en blanding av smør og olje. Oljen brenner seg ikke så fort og så får jeg samtidig den gode smørsmaken. For det første pådytter disse folkene synspunktene sine til andre på en støyende måte. For det andre mangler de selvfølgelig modenheten som kjennetegner ekte snobber. Det er rett å bruke smør i de fleste tilfeller når du steiker, men det finnes unntak, og disse kan godt være personlige. Min venn Morten bruker kun margarin når han steiker fiskekaker. Argumentet er at margarin gir en annen steikeskorpe og at fiskekakene minner mer om slik de var da han var liten. Selv kan jeg ikke tenke meg å steike pannekaker med smør. Grunnen er at de smaker feil dersom de ikke er steikt i margarin. Konklusjonen under temaet smør er at du har et nyansert forhold til produktet, og at du gjerne snobber litt med personlige preferanser i forhold til bruk av margarin til steiking av enkelte ting ut fra oppvekst og barndom. Den viktigste regelen når det gjelder smør er at du lar smøret stå på et mørkt sted. Ellers blir det harskt og ødelegger maten. Neste uke tar snobbeskolen for seg butikkene som faller inn under kategorien «marked» og «velassortert», samt temaet «hos slakteren». Til da skal du få bryne deg på følgende case: På snobbeskolens SMS-sentral kom følgende melding inn forrige fredag: «Albert Idsøe jr. er en barbar! Pata negra-skinke skal serveres alene og akkompagneres av et glass tørr sherry». Bakgrunnen for meldingen var at Albert Idsøe jr. i Rogalands Avis-spalten «Slakteren anbefaler» hadde anbefalt pata negra-skinke i brød sammen med manchego (spansk ost laget av sauemelk) sammen med noen dråper olivenolje. Drikke til var et godt glass med rødvin. Mitt svar var preget av tidsnød og lød: «Albert Idsøe jr. liker kanskje ikke sherry.» Like etterpå kom det fra samme person: «Her i Paradis er vi sjokkert. Hvilken slakter kan vi gå til nå?» Din oppgave blir å besvare følgende: Er Albert Idsøe jr.s måte å servere pata negra-skinke på barbari? Finnes det noen annen slakter vi kan gå til? Drøft reaksjonen fra snobbeskolens leser i Paradis. Send gjerne SMS-svar til +4791640944 eller til epostadressen ovenfor.