I februar tok kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) grep og avlyse alle eksamener på grunnskoler og videregående skoler. Avlysningen er og var diskutabel, men kanskje forståelig ut fra koronatiltakene Norge stod i siden mars 2020. Selv om Norge fremdeles står oppe i senvirkninger etter pandemien i kombinasjon med energikrise, logistikk-krise og krig i Ukraina, må det hele tiden jobbes for å få til en normal hverdag. De voksne må tilbake til kontorene og de unge må tilbake til en skolehverdag som også innebærer eksamener.
I en kronikk her i avisen denne uken tar SV-politikerne Eirik Faret Sakariassen og Kari Westbø til orde for at eksamener på både grunnskole og videregående skole skrotes for godt. De to skolepolitikerne argumenterer for at eksamener er i dårlig samsvar med arbeidslivet, for det er ingen som blir «avkrevd å sitte på en arbeidspult i fem timer for å løse en oppgave» – og det uten særlig mange hjelpemidler og internett. Både lokalt og nasjonalt tar SV til orde for å avvikle eksamen slik vi kjenner den. Partiet vil heller slå et slag for alternativer som mappevurdering.
SV har rett i at det er for mange evalueringer i skolen, og en prinsipiell diskusjon om måle- og evalueringstrenden spesielt Høyre står for, kan være nødvendig. Uten at årets avgangselever på videregående skal moraliseres over, men uten faste rammer som fraværsregler og eksamener hadde kanskje flere russ prioritert skole foran rulling og halvtomme klasserom? Skoleelever er blitt utsatt for et gigantisk eksperiment i form av to år med digitalundervisning, hjemmeskole og et langt fra fullverdig opplegg. Hvordan avgangselevene fra 2021 og 2022 skal greie seg i møte med kravene på universiteter og høyskoler, bør utløse kollektiv bekymring. Koronakullene må få oppfølging siden de avsluttet skolegangen i en unntakstilstand, men bør denne tilstanden bli permanent?
Å overføre erfaringer direkte fra skole til arbeidsliv, slik SV gjør, halter på flere nivåer. Eksamener er noe en møter på i noen faser i livet for å teste kunnskap og framstillingsevne der og da, men eksamener kommer sammen med standpunktkarakterer, særoppgaver og andre vurderingsformer. Mens trynefaktoren kan trekke ned karakterer, har eksamener den fordelen at de er anonyme. Skriftlige og muntlige eksamener kvalitetssikrer standpunktkarakterene. Eksamenskarakterer gir også mindre kjønnsforskjeller enn standpunktkarakterer, noe Stoltenberg-utvalget har pekt på. Folk håndterer eksamener høyst forskjellig, men ensidig framstilling av eksamen som et onde. Å håndtere stress og press gir også god mestringsfølelse.
Det SV foreløpig ikke nevner i kronikkform er hvordan partiet ser på eksamenene som kommer etter videregående? Skal eksamener i høyere utdanning også utraderes?
