Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Debatt
Pårørende er viktige i alle livets faser
Når vi blir født inn i denne verden er det så viktig å bli møtt av kjærlighet fra første øyeblikk, noen som ser deg som er glad i deg, som vil deg vel.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Trygghet i de første barneårene kan være helt avgjørende for hvordan livet blir senere for deg. Derfor er foreldrerollen så viktig, den viktigste rollen du har og får i livet. For et barn skal hjemmet være den trygge havnen der en kan komme hjem til å bli møtt av en kjærlig favn, uansett hva som har skjedd.
Jeg vil ta dere med tilbake til min egen barndom. Jeg vokste opp i Bjerkreim i et trygt hjem, med foreldre, bestemor, stebestefar og fire søstre, dessverre skulle jeg aldri få møte min eldste søster som omkom i en tragisk drukningsulykke i Bjerkreimselva. Hun het også Guri som meg, det var den gang vanlig å kalle opp neste som ble født etter den som døde. Livet måtte gå videre, det var ikke et tema som ble snakket mye om, men bildet av «fysta» Guri som jeg med barnlig skrift har skrevet i mitt album sto alltid fremme. Vi hørte heller aldri et anklagende ord om min farmor, det var en ulykke, men en tung tid var det nok. Bjerkreim var et godt og trygt sted og vokse opp med mange som brydde seg om hverandre. Hjemmet vårt var et samlingspunkt der alle var velkomne.
En trygg barndom har du med deg gjennom livet. Alle får vi påkjenninger som vi må gjennom, ingen unngår det.
Enkelte blir født med ekstra utfordringer som påvirker de som skal ivareta dem. Alle er like verdifulle, men det kan bli krevende for de som er pårørende. Får noen barn med ekstra behov er det krevende, bare det å finne ut av den byråkratiske «møllen» for å få vite om alle rettigheter og muligheter som finnes vet vi kan bli krevende. Der følger ingen oppskrift med barnet. Da er det så viktig å møte personer som ser en, kan gi råd og tips i en krevende tid. Like viktig kan det være å møte andre som er eller har vært i samme situasjon.
Å være pårørende kan være både krevende og givende. Krevende fordi en møter så mange utfordringer som skal takles, ikke minst alle følelsene som følger med.
Det finnes ingen skole der en lærer å være pårørende, det er noe en blir ut fra den situasjonen en kommer i, eller er i. En situasjonen de fleste av oss får kjenne på i livet. Sykdom i nær familie, kronisk sykdom som det ofte følger med belastninger for de som er nær med. Forelder som etter hvert trenger hjelp og støtte fordi kreftene minker, eller sorg og sykdom blir en del av hverdagen. Derfor fikk KrF gjennom at det skulle opprettes barnekoordinator til støtte og hjelp for de som fikk og får barn med ekstra utfordringer.
Pårørende gjør en formidabel innsats, 800.000 er til enhver tid pårørende. Det utgjør 136.000 årsverk.
Derfor må samfunnet legge til rette for at pårørende klarer å stå i denne situasjonen over tid. Statistikker sier at 50 prosent av pårørende også blir syke. Selv har jeg også vært pårørende til min mor som gikk helt i «kjelleren» da far døde brått. Da forsvant bautaen i mors liv. Sorgen over alle tapene kom som en «tsunami» tilbake. Mor mistet sin far da hun var tre år, eldste datter, eneste bror brått, og et barnebarn, senere skulle et barnebarn omkomme i trafikkulykke. Vi søstrene prøvde så godt vi kunne å hjelpe, men som de nærmeste mitt i vår egen sorg, og midt i småbarnsperiode ble vi maktesløse. Vi måtte også innse at vi hadde for mange følelser selv, til at vi kunne hjelpe på en god nok måte. I utgangspunktet innehadde vi ressurser som en skulle tro ville hjelpe oss i denne situasjonen, men det ble for nært. Heldigvis fikk mor god hjelp både av det profesjonelle hjelpeapparatet, prest, gode naboer, og andre familiemedlemmer. Med god hjelp kom mor seg videre i livet, mor fikk 30 gode år helt til hun døde 99 år gammel. For KrF er det viktig å bygge samfunnet nedenfra som denne hjelpen mor fikk, og vi alle fikk i familien.
Når livet blir krevende trenger vi noen som ser oss, som vi kan dele tanker med både de gode og de vanskelige, som kan hjelpe oss å finne håpet og veien gjennom det som blir så krevende. Vi mennesker trenger noen som lytter til oss som vi kan dele våre erfaringer med, til trøst og trygghet for hverandre.
I 1998 ble Pårørendesenteret i Stavanger åpnet. Det var en stor dag, endelig skulle de pårørende få et sted å komme til, der de kunne få både faglig hjelp og støtte, samt treffe andre å dele sine erfaringer med.
Pårørendesenteret kom i stand etter Marit Hølland Paulsen, KrF, som pådriver for å få opprette et senter for pårørende.
Jeg var selv til stede den dagen, på trappa inne på PsykOpp i Breigata, da den gang sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa, Sp, klippet snoren. Det var en stor dag. Pårørendesenteret har siden blitt en veldig viktig arena for pårørende i ulike livssituasjoner, og har gitt hjelp og håp til mange.
Det er med undring at jeg leser at de ikke får de nødvendige bevilgninger til sikker drift videre. Når en vet hvor mye arbeid og støtte de pårørende gjør hver eneste dag og hva de står i hver eneste dag, blir det uforståelig at en så viktig sak ikke skal få de nødvendig støtte til drift.
Å gi et håndslag til de pårørende er viktig for at de skal klare å stå i det over tid. Det er billig for samfunnet å støtte alle gode ordninger som gjør det mulig å stå i dette over tid.
Selv har jeg vært med å lede pårørendegruppe til de som har blitt rammet av demens i familien, enten det er ektefelle, samboer eller foreldre. De gir alle utrygg for viktigheten av å ha et sted å komme til der en kan få dele hverdagen sin, erfaringer på godt og vondt med andre i samme situasjon.
Der kan en le og gråte sammen. Forståelsen er der for hvor utfordrende livet kan bli når sykdom rammer den en har så kjær. Den pårørende er der 24/7. Derfor er det så viktig at denne stemmen blir lyttet til, hørt og anerkjent.
KrF vil løfte fram pårørende sin stemme, som forslag om at en ikke for en sykemelding, men kan få en sorg melding når en mister sine kjære. Sorg er ikke en sykdom, men en fase som en må igjennom uten at den skal sykeliggjøres.
