Leger har forhøyet selvmordsrate, både over tid og i mange land, opplyser Universitetet i Oslo. I USA dør én lege i selvmord hver dag, viser forskning fra The Lancet. Forfatterne finner også at leger generelt har vært dårlige til å søke hjelp.
9. juni publiserte Stig Amundrud et innlegg på Facebook om tapet av sin samboer, Maiken, som var lege, til selvmord. Amundrund skriver:
«Det er viktig for meg med åpenhet rundt hennes død.
For sannheten er at Maiken tok sitt eget liv.
Men dette handler IKKE om egoisme, feighet, svak karakter eller noen som rømmer fra sine forpliktelser.
Noe slikt eller noe som ligner skal aldri forbindes med min Maiken.
Tvert imot hadde hun vært altfor sterk i altfor lang tid.
For det var ikke den Maiken vi alle kjenner og er glad i som tok avgjørelsene mot slutten.
Hun var blitt alvorlig psykisk syk over den siste tiden, og grunnene var mange og sammensatte.
Å være lege i et helsevesen som er under enormt press.
Ekstrem arbeidsmengde i høyt sykefravær.
Omsorg for alle andre, men på bekostning av seg selv».
Innlegget, som har blitt delt over 45.000 ganger på Facebook, har utløst emneknaggen «legermåleve» på sosiale medier, hvor leger i det norske helsevesenet publiserer to bilder av seg selv – ett privat og ett profesjonelt.
Legeforeningen Rogaland: - Veldig bekymringsverdig
Peter Christersson, fastlege og leder i Legeforeningen Rogaland, merker at emneknaggen har gitt tematikken økt oppmerksomhet.
– Det har vært høyere selvmordsrate blant leger enn blant befolkningen generelt i mange år. Tidligere gjaldt det mest blant mannlige leger, men nå ser vi at det er økende selvmordstall blant kvinnelige leger. Det er veldig bekymringsverdig, sier Christersson til RA.
Han fortsetter:
– Alt som retter oppmerksomhet mot legers evne til å ta vare på seg selv og sin egen helse, er veldig positivt. Mye tyder på at leger ikke har vært flinke nok til å ha fokus på disse tingene selv tidligere.
[ Tidligere sykepleier: – Ble fysisk uvel av å møte på jobb ]
Selvmord har økt blant kvinnelige leger
I Norge finnes det god oversikt over selvmord blant leger i perioden 1960 til 2000. I løpet av denne 40-årsperioden økte selvmordsraten fra 1960-årene til 1980-årene, for så avta i 1990-årene.
Imidlertid var selvmordsraten i 1990-årene fremdeles dobbelt så høy blant kvinnelige leger som blant andre kvinner.
– Opp gjennom årene har leger tilsidesatt sine egne behov, og tenkt at det å gjøre det som trengs for pasientene og for sykehusene, kommer først. Da har de gjerne nedprioritert å ta vare på seg selv og familien sin.
Samtidig har kravene og forventningene til leger økt de siste årene.
- Både på sykehusene og blant fastlegene har det de siste årene blitt stadig travlere, stadig høyere krav om tilgjengelighet og hvor mye man skal jobbe. Det har blitt stadig vanskeligere å ha tid og overskudd til å gjøre andre ting som man trenger for å fylle på energikontoen. Det tror jeg er viktige grunner til at leger blir utbrent, deprimert og, i verste fall, ender med å ta sitt eget liv.
Grepene er ikke kraftige nok: Støtteordninger rapporterer «all time high»
Christersson peker på at Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) har vært tydelig på at det å ordne fastlegekrisen er hennes hovedprioritet.
– Legeforeningen mener at noen av grepene hun har kommet med, ikke er de aller beste og ikke er kraftige nok. Likevel jobbes det med dette, og det er håp om at det skal bli en bedring i framtiden.
Framover vil Legeforeningen sørge for å informere leger om at hvis man har det vanskelig, kan man få hjelp.
– Det er lurt å gå til fastlegen sin, det finnes støtteordninger og leger kan også bli sykemeldt hvis de har det tøft. De siste årene har vi også arrangert kurs for leger som går på egenomsorg og stressmestring. Det er veldig viktig. Det er en del leger som har foreslått at det skal være obligatorisk å ta slike kurs for å bli spesialist i hvilken som helst retning. Det synes jeg er et veldig godt forslag.
Emneknaggen synliggjør en tendens som har vært aktuell de siste årene, forteller han. Blant støtteordningene som tilbys gjennom Legeforeningen er Villa Sana på Modum Bad. I januar skrev Dagens Medisin at Villa Sana opplever voldsom økning fra utbrente leger de siste årene.
– De rapporterer «all time high» nå. Det har aldri vært så mange som har behov for hjelp som de siste årene. Vi som fagforening må jobbe hardt overfor myndighetene med å få inn flere begrensninger for hvor mye vi kan jobbe. Jeg tror ikke det er forsvarlig for noen å jobbe 70 timer i uken i snitt, men det er dessverre ikke så uvanlig at vi gjør det.
[ Jobber med parkeringsløsninger for elsparkesykler ]
[ Trær i trøbbel ]
