Kultur

Amazonas: Saktereising i regnskogen

Det regner. Trillioner av dråper trommer utrettelig på det grønne bladtaket. Ligge i en hengekøye, duve litt. Lytte. Det lukter friskt, grønt og søtt. Man er da i regnskogen! Selvsagt skal det regne!

Bilde 1 av 6

Plutselig slutter det. Mens solen kjemper for å bryte gjennom dampen, våkner også de røde brølapene. De bærer sitt navn med rette, og kan lage et infernalsk oppstyr når territoriet nok en gang skal forsvares. Eller en frekkas har rappet en godis-nøtt.

Gapende caimaner

Vi forlater trehuslandsbyen Rurrenabaque i Bolivia for å legge ut på de jordfargede nervetrådene som utgjør Amazonas innerste hjerte. I trekanoer, som fortsatt fungerer like utmerket som for tusen år siden. Men det går langt fortere nå, med moderne påhengsmotorer.

Den durer og går i et par timer. Grønn symfoni mot netthinnen. En tapir lunter sakte langs elvebredden. Innimellom slakker guiden av, så vi rekker å studere de solhungrige caimanene som ligger og gaper som fulle nordmenn på sydentur på de små sandbankene.

På himmelen flyr langfjærede papegøyepar som regnbuestråler, monogame inntil døden skiller dem ad.

Pirajaparty

Vi legger til land, og guiden kommer plutselig med en to meter lang anakonda han har «funnet» i skogen. I opplevelsesrushet tror vi ham, legger den rundt halsen og tar oppskjørtede bilder. Sannsynligvis av en stakkars fange, som må slange seg i et lite bur, men denne dårlige samvittigheten kommer først senere.

For nå koker det ute i vannet. Guiden har hevet ut en håndfull små brød- og kjøttbiter, og det er helt sant: De små sagtannete pirajabeistene fortærer godbitene like kjapt, glupsk og brutalt som på en tegneseriefilm.

Rosa delfiner

Derfor virker det alt annet enn veldig smart, når vi skal forsøke oss på det jeg egentlig har kommet hit for: Å bade med de – helt sant – rosa elvedelfinene!

Ved en sandstrand finner vi en hel flokk av dem, som svømmer i ring langs bredden.

– Hopp uti, oppfordrer guiden.

– Er du fullstendig gal! Vannet er jo fullt av kjøttetende vesener som ville elsket litt ekte gringa-blod! sier fornuften, som stritter imot som en turisthalsbelagt anakonda.

– Kom igjen. Én gang i livet. Dette her gjør turistene hver dag, sier lidenskapen.

Som vinner. Og får litt hjelp av guiden, som påstår at delfinene holder alligatorene og pirajaene unna.

Faktisk er det myggen som er farligst under stjernehimmelen, men den glemmer vi fort når vi ser ferske jaguarspor på den hvite strandbredden i måneskinnet.

Regnskogens djevler

Hvor ekstremt annerledes det er her, enn i regnskoglandsbyen vi besøkte noen måneder før i et land litt lenger nord – Ecuador – fordi den hadde et så vakkert navn: Shushufindi!

Det var bare det at Shushufindi var oljegalskapens by, en sølete gatestump kantet med jungelens billigste bordeller og trauste, ensomme amerikanere som hang på barene foran landsbyens eneste legekontor, for å sjekke hvilke horer som ble ekstra lenge inne.

Der vi måtte søke ly inne på «hotellet» lenge før mørket falt på, og skuddsalvene gjallet gjennom gatene.

Eller enda lenger nord, i de dype skogene som skiller Guatemala og Mexico, der vi vasset i hundreårstrær som på 15 minutter var blitt forvandlet til hauger av forkullet aske. Magesuget føles som et verdensromskrik.

– Alle bør oppleve regnskogen

Det mener forfatter Gert Nygårdshaug, som har gjort de dype skogene til sitt andre hjem og åsted for Norges favorittbok. Da blir du også kanskje mer opptatt av å ta vare på den.

– Regnskogen gjør noe med deg, du blir rett og slett «magifisert»! Det er noe helt, helt annet å være der, enn å bare høre og lese om de. Lysene, luktene, fugle- og dyrelivet, plantene, insektene – og selvfølgelig indianerne. Det er en magisk geotop med en utrolig stor artsrikdom, inkludert en rekke arter vi ikke ennå kjenner en gang. Derfor er det ekstra ille at vi brenner og ødelegger – det er jo framtidens medisinskap vi destruerer! sier forfatteren.

For det er unektelig mye lettere å bry seg om, og bidra, når man har vært et sted. Når lydene, luktene og selveste eksistensen har fått lov til å krype inn og bosette seg under huden. Og lukten av brent fortid, framtid og fortvilelse fortsatt sitter igjen i neseborene.

Populære regnskogbøker

– Jeg besøkte regnskogen her første gang i 1987, da jeg jobbet for en norsk avis, og ble sendt ut for å gjøre et intervju med indianerenken til Chico Mendez, en regnskogforkjemper som ble myrdet av handelsmafiaen. Og så ble jeg ble værende der i tre måneder. Det var en så fantastisk opplevelse at det bare måtte bli en bok, ler han.

Tre, faktisk. Trilogien om Mino, inkludert publikumsfavoritten «Mengele Zoo», som ble kåret til tidenes beste bok og «folkets favoritt» i 2007, og som nylig er blitt oversatt til en rekke språk.

Også én av bøkene hans fra de siste årene, «Chimera», er fra regnskogen – men denne gang i Kongo. Nå jobber forfatteren med en bok som kan ta opp trådene fra alle disse, forteller han.

– Men det er et veldig stort prosjekt, så den kommer nok ikke før om noen år ennå, sier han.

Bor jevnlig i regnskogen

Nygårdshaug har i flere perioder i livet bodd sammen med indianerne i den lille byen Leticia på grensen mellom Colombia, Peru og Brasil – i tre måneder av gangen.

– Jeg har aldri reist øst for Tyrkia. Når jeg tenker at jeg skal ut på tur, trekkes jeg simpelthen vestover og tenker at «nå må jeg tilbake til regnskogen», hahaha! ler han.

Forandres fort

Men også Nygårdshaug har fått merke at regnskogen er i stadig og rask endring.

– For halvannet år siden var jeg guide for en gruppe jeg tok med inn til et sted jeg hadde mange venner blant indianerne. Men da vi kom fram, var de sannsynligvis blitt tvangsflyttet, og alkoholismen hadde overtatt fullstendig, påpeker Nygårdshaug.

For førstegangsbesøkende til regnskogen, anbefaler han å bruke jungelbyen Manaus i hjertet av Amazonas som utgangspunkt.

– Det er en stor, stygg og forsøplet by, men herfra er det mange som arrangerer ulike typer regnskogsafari, tipser han.

Utforsk regnskogen

Her finner du regnskogen:

Verdens tropiske regnskoger ligger fordelt langs et belte nær ekvator, hvor Amazonas er verdens største. Det er også mye regnskog langs kysten i Mellom-Amerika, samt i Sentral-Afrika, langs den sørlige vestafrikanske kysten og på øya Madagaskar. Det finnes også store regnskogområder i Sørøst-Asia, fra India og Burma i vest til Indonesia i øst, samt nordøstkysten av Australia.

Brasil: Manaus, en stor jungelby i hjertet av regnskogen, er det mest populære utgangspunktet for Amazonas-eventyr av mange slag – enten i form av elvecruise, opphold i øko-lodger eller små landsbyer lenger inn i skogen med fasiliteter for turister.

Peru: Fra inkabyen Machu Picchu er det ikke så langt til grensebyen Puerto Maldonado – som er et flott utgangspunkt for et vell av turer inn i den jomfruelige regnskogen i det sørlige Peru, som skal ha noe av den tetteste artsrikdommen på jord. I nord er veiløse Iquitos utgangspunktet for jungelutforskning.

Bolivia: Om du er på et stramt budsjett er Rurrenabaque i Bolivia et bra utgangspunkt for å oppleve både Amazonas og Pampas. Mange rimelige gjestehus i den hyggelige landsbyen. Book turer direkte i byen.

Malaysia: Mye av regnskogen har forsvunnet, men deler av øya Sabah, samt naturreservatet Taman Negara på den malayiske halvøya byr fortsatt på flotte regnskog-opplevelser. Sistnevnte skal ha verdens eldste regnskoger, over 130 millioner år gammel! Bo gjerne på en øko-lodge.

Indonesia: Har ti prosent av verdens regnskoger, men de krymper fort på grunn av hogst og palmeoljeplantasjer. Men flere av øyene byr fortsatt på store regnskogområder, og unik og ulik fauna på hver øy. I nasjonalparken Tanjung Puting på Borneo kan du se ville orangutanger.

Madagaskar: Det unike med regnskogen her, som befinner seg på den fuktige østsiden av øya, er at den har usedvanlig mange dyr og planter som utelukkende finnes her (henholdsvis 70 og 90 prosent av artene), inkludert 50 typer lemurer!

Costa Rica: Er blant dem som har tatt best vare på sin regnskog. Bo på en av de mange flotte øko-lodgene, og utforsk natur, dyreliv og sus gjennom tretoppene på magesugende ziplines.

Tips!

Mange synes det er nok med en tre-fire dager på elvecruise i Amazonas, eller så kan den grønne symfonien bli litt monoton for mange. Sats heller på noen ekstra dager på landjorda!

Mer fra Dagsavisen