Raymond Johansen frykter drosjekollaps i Oslo

Det er datoen fra når regjeringen fjerner drosjeløyvene og kommunenes mulighet til å begrense antall drosjer.

Les også: Vil ha fullstendig frislipp for drosjer

– Trenger ikke flere

– Jeg er kritisk til at regjeringen vil deregulere dagens system. Det vi trenger i Oslo er færre drosjer. Ikke flere, sier byrådslederen til Dagsavisen.

Byrådsleder Raymond Johansen. Foto: Mimsy Møller

Det nye drosjeregelverket skulle egentlig innføres 1. juli, men ble utsatt til 1. november på grunn av koronautbruddet.

– Problemene i drosjenæringa kan løses. Men det må skje gjennom å regulere, ikke ved å slippe markedskreftene fri. Færre drosjer vil gi mindre ventetid for sjåførene, mer kjøring, flere passasjerer og dermed økte inntekter per sjåfør. Det vil igjen kunne gi bedre lønns- og arbeidsvilkår for sjåførene og lavere priser for passasjerene. I tillegg vil sjåføryrket bli mer attraktivt, det vil igjen gjøre det lettere å rekruttere og beholde dyktige sjåfører og luke ut useriøse aktører, sier Johansen.

Les også: Bruken av drosje stuper: – Nedgangen er fra 70 til 99 prosent

Viktig del

– Drosje er en viktig del av det totale transporttilbudet i Norge. Som følge av covid-19-utbruddet har det vært en nedgang i etterspørselen etter drosjetjenester på opp mot 90 prosent. Det er også usikkerhet rundt andre forutsetninger for ikrafttreden. Derfor vil regjeringen legge fram forslag for Stortinget om å utsette ikrafttreden av endringene i drosjereguleringen til 1. november 2020, sa samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) i en pressemelding 30. april.

Dette forslaget mener byrådslederen bør legges nederst i en skuff, og låses.

– Og nøkkelen bør kastes slik at det aldri blir funnet igjen, sier Raymond Johansen.

Les også: Raymond Johansen om politistasjoner i Oslo Øst: – Viktigere med tilstedeværelse enn plassering

På tomgang

SSB-tallene viser at over halvparten av drosjekjøringen i Oslo er tomkjøring (48,2 prosent) mot litt over halvparten (54,3 prosent) i landet totalt.

– At så mange som halvparten av drosjene nå går på tomgang er ikke bra for inntektene til sjåførene. Oslo har for mange drosjer og at dette gir for lave inntekter per drosje. Det er heller ikke bra fra et miljømessig perspektiv. I tillegg så har Oslo et så godt utbygd kollektivnett, at folk gjerne velger det, sier Johansen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Jeg frykter en hel næring vil bli kjørt i grøfta når regjeringen fjerner begrensingen på hvor mange drosjer vi kan ha. Oslo trenger ikke flere drosjer som kjører på måfå rundt i Oslo på jakt etter kunder, sier byrådslederen.

Får tid

Samferdselsdepartementet deler ikke Raymond Johansens skepsis. Snarere tvert i mot.

– Drosjenæringen er trolig en av de næringene som har vært mest regulert her i landet, og den har vært det i årtider. Det er vanskelig å se for seg hvordan Raymond Johansen skal løse utfordringene i næringene med enda mer regulering. Det sier han heller ikke noe om, skriver statsekretær John-Ragnar Aarset (H) i en epost til Dagsavisen.

– Vi tar korona-pandemien på alvor, og vi tar utfordringene den har skapt også for drosjenæringen på alvor, ved å utsette innføringen av drosjereformen fra 1. juli til 1. november. Trafikken og omsetningen i næringen har tatt seg opp etter hvert som samfunnet har åpnet seg igjen gradvis. Nå får næringen tiden gjennom hele sommeren og godt utpå høsten til å forberede seg til en ny hverdag, sier han.

Formålet med drosjereformen er i følge departementet å legge til rette for et velfungerende drosjemarked, med et godt tilbud til publikum – over hele landet.

– Endringene åpner for at aktørene i markedet i mye større grad vil kunne tilpasse tilbudet til etterspørselen. Med et fast løyvetall, som i dag, er situasjonen ofte at tilbudet er for høyt ved lav etterspørsel, og for lavt ved høy etterspørsel. Dette er ikke en fordel verken for kundene eller løyvehaverne, sier statsekretæren.

De mener en ren reduksjon i antall drosjeløyver vil føre til at det ikke vil være et tilstrekkelig tilbud for kundene i perioder med høy etterspørsel, og vil kunne øke ventetiden for publikum.

– Regelendringene legger ikke opp til endringer i regelverk som regulerer arbeidsvilkår. For ansatte sjåfører gjelder de alminnelige reglene for arbeidsforhold som følger av rammeverket i arbeidsmiljøloven. For løyvehavere vil det nye regelverket gi større fleksibilitet ved at det ikke er krav om å holde bilen i drift 24 timer i døgnet, sier John-Ragnar Aarset.

Det er lagt opp til at det skal gjennomføres en evaluering av endringene etter tre år.