– Oslo må gå foran, sa byrådslederen under pressekonferansen på rådhuset tirsdag morgen.
Tirsdag morgen kom altså nyheten om at Fortum selger sin halvdel i Fortum Oslo Varme til Hafslund Eco, Infranode og HitecVision. Disse selskapene vil bygge ut karbonfangst på Klemetsrud.
– Oslo tar på seg den gule ledertrøya, sa en engasjert byrådsleder til pressen. Han snakket også om hvordan Russlands invasjon av Ukraina påvirker det globale energimarkedet, og behovet for å ta grep.
Prosjektet på Klemetsrud har i lang tid vært omtalt som grunnleggende for at Oslo skal kunne nå sine klimamål innen 2030. Anlegget slipper ut 400.000 tonn CO₂ i året, og står for 14 prosent av Oslos totale klimagassutslipp.
Fra 2026
Staten har forpliktet seg til å bidra med tre milliarder kroner til anlegget, men med Stortingets nei til fullfinansiering har Oslo måttet jobbe med en løsning som sikrer finansieringen, fortalte byrådslederen tirsdag.
Han fortalte at anlegget vil være virksomt fra 2026, og Oslo blir en stor eier i energisektoren.
Oslo legger nå seks milliarder kroner i prosjektet, med en forventning om at regjeringen bidrar med det de har lovet. Prosjektet vil etter planen kunne iverksettes fra sommeren av, ifølge byrådslederen.
Oppkjøpet ble kunngjort i en børsmelding tirsdag. De tre selskapene betaler til sammen ti milliarder kroner for halvparten av Fortum Oslo Varme, som dermed verdsettes til 20 milliarder kroner.
I dag eier Oslo kommune 50 prosent av selskapet, og Fortum 50 prosent. Hafslund Eco er i tillegg heleid av Oslo kommune, og som en del av transaksjonen overføres Oslo kommunes eierandel til Hafslund Eco.
Etter salget vil Hafslund Eco eie 60 prosent av fjernvarmeaktøren, mens Infranode og HitecVision vil eie 20 prosent hver, går det fram av børsmeldingen.
Ser store muligheter
Byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen (Ap), forklarte på pressekonferansen hvordan Oslo vil finansiere dette. Det etableres et aksjeselskap som er heleid av Oslo kommune. Oslo kommune stiller eksisterende aksjonærlån til Hafslund Eco som sikkerhet, så selskapet vil kunne låne opp mot 2,1 milliarder kroner.
– Finansieringen vil koste, understreket hun.
Dette er et pilotprosjekt der staten og kommunen tar en risiko, fortalte byråden.
– I verste fall vil vi måtte avskrive noen av aksjonærlånene våre. Det er en politisk beslutning vi må tørre å ta. Det forutsetter at staten innen utgangen av juni stiller opp som de skal.
[ Skjebnedager for Oslos klimamål ]
Fikk nei fra EU
Den opprinnelige planen til Oslo var å få midler fra EUs innovasjonsfond for å sikre finansieringen av anlegget.
– Hvis alt faller på plass, kan vi starte å bygge i 2022 og vil ha et karbonfangstanlegg i drift mot slutten av 2025, sa direktør for CCS ved Fortum Oslo Varme, Jannicke Gerner Bjerkås til Dagsavisen før EUs avgjørelse skulle komme.
Men EU sa nei til å støtte Klemetsrud-prosjektet. Dette blant annet fordi anlegget ble vurdert som for lite, og at de mente at Oslo kunne kutte mer utslipp ved å investere andre steder. Dessuten mente de prosjektet ikke var modent nok.
Dagsavisen spurte Hafslund Eco om anlegget er stort nok til det de skal satse på. Det mener de at det er.
– Det er så stort at det er stort nok til en industriell satsing og til å ta det utslippet som er i dag. Det har vært mange kriterier som ble lagt til grunn hos EU. Størrelsen på prosjektet hadde noe å si på det, sier Martin Lundby, visekonsernsjef og konserndirektør for vekst og investeringer, til Dagsavisen.
– Karbonfangst er en veldig viktig del av å nå klimamålene. Vi vet at det finnes andre anlegg som kan bruke samme teknologi, men det må vi utforske når vi har realisert dette prosjektet. Vi ser på karbonfangst som en forretningsmulighet som kan skape ny forretning på sikt, sier han.
– Hva er risikoen med dette?
– Det er mange risikoer. Det er første gangen denne teknologien brukes til avfallsforbrenning. At det er ny teknologi er en risiko i seg selv. Også har man mange innsatsfaktorer som betong og stål så det er en kostnadsrisiko som også er lagt til grunn. Vi har tatt hensyn til denne risikoen og har en buffer i disse tallene vi har lagt fram nå. Alle prosjekter har risiko, men vi har tatt tilstrekkelig høyde for det, sier Lundby.
[ Derfor sa EU nei til CCS på Klemetsrud ]
Optimistiske
For at Klemetsrud-prosjektet skal bli realisert, må både ESA og Konkurransetilsynet sette sitt godkjentstempel på det. Dagsavisen fikk en prat med byrådslederen og byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen og finansbyråd Einar Wilhelmsen (MDG) rett etter pressekonferansen.
– Hvor trygge er dere på at dette blir godkjent?
- Veldig. Hvorfor i all verdens land og rike skal ikke tilsynet akseptere dette? Vi tror ESA går bra, da trenger vi hjelp fra staten, sier Raymond Johansen til Dagsavisen.
– Hvordan skal dere finansiere driften?
– Dette er finansieringsplanen og det som gjør at vi kan starte i 2026. Vi har en driftsperiode på ti år. Etter det forventer vi at dette er et lønnsomt prosjekt, sier Evensen. Hun sa på pressekonferansen at bykassa til Oslo kommune, altså pengene Oslo har å bruke på stort og smått hvert år, ikke vil påvirkes av dette prosjektet, annet enn at byen vil få mindre renteinntekter hvert år.
–Hvilken betydning vil de lavere renteinntektene ha?
– Det er helt riktig at dersom dette går gjennom så vil bykassa få noe lavere renteinntekter. Men det skal vi klare, sier finansbyråd Wilhelmsen.
Byrådsleder Raymond Johansen er tydelig på at Oslo nå er avhengig av at regjeringen stiller opp. Tidligere har det vært snakk om at Fortum burde søkt EU på nytt, men det kunne ikke Oslo vente på, forteller han til Dagsavisen.
– Vi kunne ikke nå vente med en ny prosess. Vi har et dedikert fagmiljø her, og vi har funnet en fin løsning. Om det er mulig å få mer midler, så herregud, ja, men det må selskapene finne ut av, sier han.
Men han er tydelig på at det er faktorer som haster for å få realisert prosjektet slik de nå har planlagt.
– Vi har noen utfordringer til regjeringen: Vi har ti års driftsperiode, dette må godkjennes av Konkurransetilsynet og ESA og regjeringen må stå ved de tre milliardene som er vedtatt i Stortinget. Gir de oss et klapp på skulderen og sier vi er best i klassen så er jeg fornøyd med det, sa en smilende Johansen.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
---
Dette er karbonfangst:
* Karbonfangst og -lagring er teknologi som gjør det mulig å skille ut og lagre CO2 fra utslippene fra kull- og gasskraftverk og ulike industriprosesser.
* Formålet er å unngå utslipp av klimagassen CO2 til atmosfæren.
* Kalles på engelsk Carbon Capture and Storage (CCS).
* Utskillingen, eller «fangsten», gjøres ved hjelp av kjemiske prosesser, før CO2-en fraktes til «lagerplasser» i egnede bergarter under bakken eller havbunnen.
(NTB)
---
