Øver ikke nok på beredskap

– Den lokale beredskapen er for svak og tilfeldig. Det øves for lite, og mange kommuner samarbeider ikke tett nok med frivillige beredskapsorganisasjoner, sier generalsekretær Åsne Havnelid i Røde Kors.

LES OGSÅ: - Må tenke nytt om brann­beredskap

Har dårlig samvittighet

I dag lanserer Røde Kors en ny beredskapsrapport basert på intervjuer med beredskapsansatte og frivillige i egen organisasjon i åtte kommuner i Norge.

Rapporten viser at bare halvparten av kommunene organiserer felles beredskapsøvelser. Fra omtrent alle kommunene kommer det uttalelser om at det ikke øves nok, og flere av beredskapskoordinatorene oppgir å ha dårlig samvittighet fordi det øves for lite, viser rapporten.

Flaks eller tilfeldigheter kan avgjøre om beredskapen fungerer den dagen det gjelder, og i mange kommuner finnes det en utpreget «det skjer ikke her»-holdning, skriver Røde Kors i rapporten.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Stramme budsjetter

Årsaken til at det øves for lite er ifølge Havnelid stramme kommunebudsjetter.

– Vi ser at beredskap ofte blir nedprioritert økonomisk, og det er også mange kommuner som ikke har egen beredskapskoordinator. Vi utfordrer nå regjeringen til å opprette en egen pott på statsbudsjettet til kommunale beredskapsøvelser, sier Havnelid.

Røde Kors har sendt et brev til statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) hvor de etterlyser øremerkede midler til beredskapsøvelser, forteller politisk rådgiver Per Anders Torvik Langerød.

Øremerking er ikke et egnet verktøy, tror kommunenes interesseorganisasjon KS.

– Rammefinansiering tillater hver enkelt kommune å prioritere ut fra egne behov. Vi vet at en del kommuner opplever beredskap som utfordrende fordi det involverer så mange ulike aktører. I den forstand dreier det seg vel så mye om organisering som finansiering. Men det er ingen tvil om at behovet for å øve er stort, sier avdelingsdirektør Lasse Jelling.

LES OGSÅ: Stilte brannsjefen til veggs

Flere liv kan gå tapt

Svak beredskap kan i ytterste fall føre til at flere liv går tapt når ulykken inntreffer, sier Havnelid.

– Det er de første minuttene etter en ulykke som teller for å redde liv. Når katastrofen først skjer, er det veldig viktig at kommunene har oversikt over hva de har tilgjengelig av menneskelige ressurser og utstyr. I mange lokalsamfunn har ikke nødetatene et stort nok apparat for å håndtere situasjonen alene, sier hun.

Ifølge Havnelid vil kraftigere og hyppigere ekstremvær i årene framover sette mange kommuner på prøve. I rapporten Nasjonalt risikobilde for 2014 trekker Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fram naturkatastrofer som flom, skred, skogbrann og jordskjelv som eksempler på hendelser som kan ramme Norge. I tillegg kommer store ulykker og terrorhandlinger.

LES OGSÅ: Stor beredskapsøvelse på Sjursøya i Oslo

Har ikke lært av 22. juli

Kritikken etter 22. juli gjelder fortsatt, skriver Røde Kors i sin beredskapsrapport.

Etter terrorangrepene i 2011 konkluderte Gjørv-kommisjonen med at angrepet på regjeringskvartalet kunne vært forhindret med flere sikringstiltak, og at en raskere politiaksjon på Utøya ville ha stanset gjerningsmannen tidligere.

– Evalueringene fram til nå viser at vi trenger en enda større innsats for å sørge for at ressursene finner hverandre. Vi må avklare sam­arbeidsformer og øve sammen, samt kartlegge hva som er tilgjengelig av ressurser og hvem som skal gjøre hva, sier Åsne Havnelid.

Samarbeidsavtaler

Tidligere denne uka ble fem personer sendt til sykehus etter at en turistbuss tok fyr i Gudvangatunnelen i Sogn og Fjordane.

I slike situasjoner er det viktig at kommunene på forhånd har etablert et samarbeid med frivillige beredskapsorganisasjoner, sier Havnelid.

– Bare fire av ti kommuner har en skriftlig samarbeidsavtale med en beredskapsorganisasjon. Vi ser at de kommunene som har trent sammen med beredskapsorganisasjoner er mye bedre rustet, sier Havnelid.

Per i dag har Røde Kors samarbeidsavtaler med rundt 50 av landets 428 kommuner.

Rom for forbedring

DSB vedgår at det er rom for forbedring i sikkerhetsarbeidet hos flere kommuner.

– Vi har fått en lov om kommunal beredskapsplikt som setter en del minimumskrav til hva samfunnssikkerhetsarbeidet i kommunene skal inneholde. Når vi går inn i detaljene på disse, ser vi at det er rom for forbedring hos flere norske kommuner, sier avdelingsleder Elisabeth Longva.

Longva understreker at sikkerhetsarbeidet i kommunene stadig blir bedre.

– Det har blitt økt oppmerksomhet på samfunnssikkerhetsarbeidet etter 22. juli og en del ekstremværhendelser, også i kommunene, sier Longva.