Det var kø utenfor Oslo rådhus før bystyremøtet, denne ellers så vakre onsdagen 24. mai. Riktignok er alle i bystyresalen hellig overbevist om at møtene er både interessante, spennende og relevante for hele byen, men kø, det pleier det altså ikke å være.
Årsaken er Nato. Kanskje.
I hvert fall innførte bystyret veldig plutselig et stramt sikkerhetsregime i forrige uke. Tilfeldigvis rett i forkant av at Nato skal gjennomføre et gigantisk toppmøte nettopp på Rådhuset.
Sikkerheten under Nato-møtet er så streng at hele rådhuset har fått beskjed om å ta hjemmekontor tre dager neste uke. Alle ansatte!
Sikkerhetskontrollen er innført allerede. For å komme inn på rådhuset må man dermed gjennom full flyplassjekk. Av med beltet og ut med laptopen, enten man er tilfeldig forbipasserende, journalist eller for eksempel brudepar.
Innendørs er forberedelsene til Nato-møtet godt i gang. Der det pleier å stå epler og bananer er det plutselig et låsbart mobilskap. I et møterom står det svære informasjonsskilt til Nato-folket. Et pauserom ved bystyresalen som folk vanligvis bare går gjennom er plutselig fult av datamaskiner og skjermer og folk som ser alvorlige ut. Restauranten er stengt av, til fordel for Nato.
Og ute i Oslofjorden ligger altså verdens største krigsskip, med tilhørende superprovinsiell vegg til vegg-dekning av presumptivt kåte gaster og overentusiastisk lokalbefolkning i alle medier.
Jo da, det er en rar dag i Oslo, dette. Og en spesielt rar dag inne på rådhuset.
Første punkt i bystyremøtet var heller ikke med på å dempe følelsen av et unormalt møte. Folkets Parti har nemlig fremmet et mistillitsforslag mot byrådsleder Raymond Johansen.
Nå er ikke alenegang fra Folkets Parti noe resten av partiene pleier å bry seg særlig mye om. Men akkurat et mistillitsforslag må man liksom ta på alvor. I hvert fall litt. Som kutymen er skulle forslaget behandles helt først i møtet, før spørretimen og alt mulig.
Gruppeleder i Folkets Parti, Cecilie Lyngby, tok ordet.
– Byrådsleder Raymond Johansen har hver dag i åtte år bevist at han ikke har kontroll på kommunens midler, sa hun.
Hun fortsatte med en lang og grundig gjennomgang av alle overskridelsene under byrådet Johansen. Det var både velformulert og saklig. Men var det noe mistillitsgrunnlag der noe sted? Det syntes i hvert fall ikke noen av de andre partiene å mene.
En etter en gikk de opp og snakket om hva et mistillitsforslag egentlig er, og hvorfor man eventuelt fremmer et.
[ Her får menn kjenne på menssmerter: – Å, fy! ]
– Det er ikke vanskelig å være enig i enkeltpunktene i kritikken. Det er absolutt mulig å være enig i at oslo kommune styres dårlig økonomisk. Men det er ikke et flertall i denne salen for et generelt mistillitsforslag, for en annen politikk, sa Høyres Eirik Lae Solberg og la ballen død allerede ved første sjanse.
Lae Solberg har jo tenkt å bli byrådsleder etter valget. Å legge opp til lemfeldig bruk av mistillit ville kanskje være dumt, kan han fort ha tenkt.
– Det er ikke noe saklig grunnlag for denne kritikken, sa Arbeiderpartiets Andreas Halse, ikke overraskende.
– Dette framstår mer som et valgkamputspill og er ikke fornuftig bruk av bystyrets tid, sa Eivind Trædal i MDG, før han i kjent stil brukte masse av bystyrets tid på å argumentere mot utspillet.
– Med respekt å melde synes jeg det er vanskelig å ta dette forslaget seriøst, sa SVs Sarah Safavifard, som dermed i det minste demonstrerte lemfeldig bruk av begrepet «med respekt å melde».
Heller ikke Rødt, Venstre, Senterpartiet, KrF eller en gang Fremskrittspartiet gadd å være med på den generelle mistilliten fra Folkets Parti. Fullt så enkelt er det ikke å snu et hangarskip
[ Jo Moen Bredeveien: 333 meter med ubehag ]
– Å fremme mistillit mot en politiker sitter veldig langt inne. Det ligger verken glede eller lyst bak en slik handling, sa FPS Cecilie Lyngby.
Men ingen trodde på henne.
Akkurat Folkets Parti har gjort sitt for å skape kaos og stadige overraskelser i bystyresalen. De startet jo opp med fire representanter etter forrige kommunevalg, men allerede før første bystyremøte var de redusert til tre, da Danny Chaudry gikk ut og startet sin egen gruppe. Så ble de tre til bare to, da Bjørn Revil bytta hatt og hoppet over til Fremskrittspartiet.
Men i dag var partiets gruppe plutselig tre igjen, som resultat av følgende imponerende manøver: Fremskrittspartiets Lars Petter Solås har fravær, etter at han ble ekskludert av partiet. Øverst på varalista til Fremskrittspartiet sto Tone Ims Larssen, som tidligere var fylkesleder i Oslo Frp, men også ble kastet ut for et halvt års tid sida.
Dermed har Ims Larssen hoppet motsatt vei av Revil, og i dag er FP tre igjen, som Avisa Oslo har skrevet. Ingen tør gjette hvor mange de er neste gang.
Nei, det var en snodig vibb i dagens bystyremøte. Den rareste saken på kartet var kanskje forslaget om å gå i dialog med arrangøren av Grünerløkka-festivalen Hardstyle DNA, og finne et mer egnet sted for å avholde denne festivalen.
Det spesielle er jo at festivalen for lengst er ferdig. Den ble avholdt siste helga i april.
Dermed bestemte bystyret i all sin visdom å droppe behandlinga av dette forslaget og heller bare sende det til byrådet. «Vennligst prøv å avlyse den festivalen som var for en knapp måned sida», liksom.
Jo da, det er rare tider.
Nato-møtet går fort over. Men sikkerheten i Oslo rådhus er visst strammet inn permanent. Så får vi se om stemninga i gangene går seg til etter hvert.
[ Forrige slask i bystyret: Utredninger, utredninger, utredninger ]
[ Her er Høyres liste: Dette skal de gjøre den første uka i byråd ]
